hits

OSCAR CASILLAS 1 ÅR

Jepp! Dere ser riktig! Oscar Casillas har fått en fjernkontroll OG en telefon til bursdag. Selvfølgelig ødelagte ting uten batteri. Han er i H I M M E L E N ! Jeg kan ikke forklare hvor mye tid og krefter han bruker på å "jakte" på husets fjernkontroll, og telefoner.. Akkurat når han endelig har den innen rekkevidde, eller enda verre - faktisk holder den i hånden, blir den nappet ut av de små bollete lankene, og gjemt vekk. Igjen! Han mister aldri håpet, og fortsetter søket etter spesielt fjernkontrollen, dag ut og dag inn. Vel gutten min, i dag har du fått deg din helt egne fjernkontroll! Gratulerer med dagen! Jentene var helt i ekstase over gavene vi skulle gi, og de har gledet seg til dette i en hel uke! Hurra for bursdager! 


Under frokosten i dag så snakket vi om dagen da OC plutselig bestemte seg for å komme ut. Det var 3 uker til termin, og 1 uke til det planlagte keisersnittet, som skulle gå så rolig for seg. Med 2 hastekeisersnitt bak meg så jeg frem til en rolig og udramatisk fødsel. Men den gang ei, det ligger visst ikke i min natur ;-) Siden jeg IKKE kunne få rier pga for tynn livmorvegg (altså, jeg kunne selvfølgelig få rier men det var farlig for meg) så trodde jeg ikke på at det faktisk kunne være dette, da de første begynte å komme, mens mamma og jeg var på babyshop for å handle voksipose. Jeg pustet meg greit gjennom og tenkte det bare var kynnere.. Ettermiddagen kom og det fortsatte.. Regelmessig kynnere. Det var jo noe dritt med tanke på at Christian skulle bort den kvelden. Den ENE kvelden unna syk og gravid kone, som hadde kastet opp konstant i 7 måneder + to små barn, for å se champions leauge finalen. Okey, dette har jeg fortalt før HER, så kort oppsummert. Det gikk som det måtte gå; Christian dro til Oslo, rett etterpå begynte riene å ta seg opp, og jeg kunne ikke ignorere de lengere. Mamma kom å kjørte meg på sykehuset. Drøy en time senere var han ute. Christian rakk det på hengende håret.. Og INGEN visste at han kom, før vi sendte ut meldinger morningen etterpå. 

Når jeg titter på OC som sitter ved siden av meg og konsentrert spiser og moser blåbær, så føler jeg en enorm styrke og stotlhet. Jeg føler at vi var sammen om det tunge svangerskapet. Sammen om alle sykehusinnleggelsene.. Han gjorde familien vår fullkommen, og nå er det så fantastisk harmoni og god flyt i gjengen at jeg kan ikke få satt ord på det. Hver dag er en fryd (dere skjønner hva jeg mener, jeg har ikke glemt trassanfallene og de slitsomme stundene som det også er) med barna mine, og kjærligheten de har til hverandre føler jeg i hele kroppen, hver dag. Så OC, takk for at akkurat DU kom til oss. Vi elsker deg!

Nok om det ;-) Jeg kunne skrevet en bok når jeg først setter igang, derfor stopper jeg her, og går over til noe helt annet. Neste innlegg blir om bursdagstavlen jeg la ut i forrige innlegg. Jeg har fått flere henvendelser på instagram, så i stedet for å forklare flere ganger så tar jeg alt i et eget innlegg i morgen :) Ha en fin dag fine folk, nå skal jeg kose meg med bursdagsbarnet! 

4 kommentarer

Der kom tårene mine...det var så vakkert skrevet!! Så vakre dere er❤sitter selv med en mini og kjenner så dt igjen at akkurat han gjorde oss komplett, tredje barnet måtte til oss...❤

Ha en nydelig feiring av den lille... Gleder meg til bilder, tavlen og lurer på den ballongen? Så ut som en wall-stickers???

Grattis!

Klem fra Karoline(Smokkeline...😉)

Gratulerer med 1 åringen:)

så fint skrevet. Gratulere så mye med 1 åringen :)

Mammatiltogutter

Mammatiltogutter

hipp hurra ;)) gratulerer med 1åring ;))

Skriv en ny kommentar