hits

SKADET FOR LIVET?

Det er 1 år siden hastekeisersnittet med OC. 1 år siden spinalbedøvelsen ikke virket som den skulle og jeg ble lagt i narkose.. Da ante jeg ikke hvordan det neste året ville bli. Permisjonstiden som mer eller mindre skulle bli ødelagt på grunn av min ødelagte kropp.. 

Jeg er 26 år gammel. Jeg har tre barn. Jeg er aktiv. I hvertfall så var jeg aktiv. Jeg har fått en skade etter spinalbedøvelsen som ødelegger for meg. Den ødelegger i stor grad. I begynnelsen etter keisersnittet så var jeg bare så lykkelig over at babyen min var frisk, og det lange tunge svangerskapet med ekstrem svangerskapskvalme var over. At det venstre benet var numment tenkte jeg ikke stort over, jeg var bare så glad for å være ferdig.. At jeg måtte løpe hver gang jeg måtte på do var heller ingen krise. "Skavanker" følger jo med etter et svangerskap og keisersnitt !? Det var først etter noen uker jeg begynte å stusse. Etter noen uker hadde arret blitt bra, og jeg kunne begynne å røre på meg igjen. Da kom tankene.. "Skal jeg virkelig føle at benet mitt er dødt?" "Skal jeg ikke føle når jeg klør meg på utsiden av låret?" "Må jeg virkelig løpe til toalettet hver gang jeg må på do?" Disse spørsmålene og mange mange flere surret rundt i hodet mitt, men tanken var at dette skulle jeg gå av meg. Nå har det gått 12 måneder, og benet mitt føles fortsatt dødt. 
Jeg har vært til uttallige legesjekker hos alt fra nevrologer til fysio. Svarene jeg får er forskjellige. Noen mener det er lite sannsynelig at dette har skjedd. Vel, jeg VET det har skjedd. Jeg lever med dette hver dag. Noen sier at nervene umulig kan kuttes tvert av som følge av en spinalbedøvelse. De er skadet og nervene vil vokse ut, men det tar tid - 1 år ca. Nå har det gått 1 år.. Ingen endring. Hva betyr det? Andre mener at dette må jeg leve med resten av livet. Jeg må finne måter å få hverdagen til å fungere. Og der er jeg fortsatt på startstreken.. 
Noen mener jeg må bevege meg. Gå så mye som mulig. Problemet er når jeg går lengere turer så svikter benet. Det klarer ikke løfte meg, og jeg faller eller snubler. Det verker som om hele benet er betent. Dette får jeg medisiner for som lindrer litt. Andre mener jeg ikke må presse meg selv. Hvis jeg går feil (noe jeg gjør) så vil det gå utover resten av kroppen, som rygg og skuldre. Dette stemmer.. Det verker steder jeg aldri har hatt vondt tidligere.. Resten av kroppen kompanserer for benet som ikke orker. For å få litt støtte bruker jeg krykker eller stokk, det hjelper litt. Det bare føles så feil! Jeg er jo 26 år, jeg skal da ikke trenge stokk!? Derfor ligger den ofte hjemme, og jeg går heller mindre. Frem og tilbake til barnehagen. Aldri i butikken. Jeg må velge mine turer i løpet av en dag. Jeg må prioritere. Dette virker kanskje ikke så utfordrende, men det er faktisk vanvittig utfordrende. Spesielt med 3 små barn. 

Jeg skal kunne løpe etter Jenny uten å få en søvnløs natt pga smerter. Jeg skal kunne vaske huset uten å være redd for å falle ned trappen fordi jeg er sliten i benet, og foten ikke klarer å holde meg oppe. Jeg skal kunne stå på slalåm med barna mine. Jeg skal kunne gå på tur med barselgruppen. Jogge ute i den friske vår luften.  Hvordan kunne dette skje? Jeg skal ikke måtte være i nærheten av toalett 24 timer i døgnet. Jeg skal hvertfall ikke trenge å ha skift og "bind" (det heter vel heller bleier) i vesken, i tilfelle det værst tenkelige skulle skje når jeg er på lengere turer utenfor hjemmet. Jeg er jo 26 år.... (Del gjerne dette videre. Kanskje det er noen der ute som sliter med det samme.. Eller noen der ute som vurderer keisersnitt fordi de er for redde for å føde normalt. Jeg har noe å fortelle...)
Jeg smiler på utsiden, hver dag. Men på innsiden føler jeg meg som benet mitt. Råtten. Og gammel. Jeg har panikk. Jeg har sosial angst. Jeg har tusen spørsmål. Tenk om jeg ikke blir bedre?

Det jeg forteller dere nå er det mest private jeg noensinne har delt. Og jeg deler fordi dette er en så stor del av meg, så hvis jeg skal fortsette å blogge er jeg nødt til å dele. Jeg er nødt til å fortelle dette fordi mange mange tror at keisersnitt er et bedre alternativ enn vanlig fødsel. Det stemmer ikke.  Dette er bare starten på min historie, og jeg skal ta dere med på veien - først å fremst for å belyse hvordan det faktisk kan gå. 

Men jeg holder meg fast. 
"Man må aldri gi opp" - Lillebror & Knerten. 

108 kommentarer

Uff kjære deg, jeg har ikke ord. Det må være forferdelig å ha det sånn, og også å ikke vite konkret hva som er skjedd, om det vil bli bedre eller helt bra igjen. Kan ikke være lett når leger og spesialister bare kommer med forskjellige meninger. Du virker som ei sterk dame, selv om du kanskje ikke føler det slik selv, og jeg ser virkelig opp til deg, det skal du vite. Håper benet ditt blir bra til slutt<3

Du er så utrulig tøff som deler dette. Det må vere tungt å ha ein slik belastning i kvardagen, men tusen takk for at du er så åpen om det. Eg har aldri tenkt at noko slikt skal kunne skje eingong, så det er så viktig at nokon tør å belyse temaet.

Håper det er noko som vil gå over /bli bedre med tida for deg.

Du er utrulig tøff!!

Tøft gjort å dele dette med oss. Høres virkelig ikke bra ut :/ Forstår godt at du har holdt dette for deg selv og at du sliter med å akseptere dette. Håper virkelig du blir bedre, at noen kan hjelpe deg! Lykke til ♡

Linn: Tusen takk for det Linn <3

Hanne Erikstad

Hanne Erikstad

En stor klem sendes din vei ❤️ Er ikke noe jeg kan si som gjør det bedre, men jeg kan forstå hvor grusomt du må ha det. Tre barn gir så ufattelig stor glede, men jeg vet av egen erfaring hvor vondt det er når man ikke kan delta i hverdagen deres på den måten man ønsker. Og skriv gjerne! Det hjelper kanskje ikke på det fysiske, men det er bra å få satt ord på ting, og hvem vet - kanskje noen har noen gode råd å gi! Ønsker deg god bedring og håper det etterhvert går riktig vei for deg. ❤️

Lydia: Og det er akkurat derfor jeg vil belyse dette, fordi det er for lite informasjon om risiko. Keisersnitt er ingen liten operasjon. Tusen takk for varme ord <3

Solveig: Tusen takk, fine du <3

Modig gjort og fortelle så privat om seg selv. Føler med deg. Håper noen kan finne ut av dette og hjelpe deg, som du selv sier. Du er bare 26 år.

Hanne Erikstad: Tusen takk Hanne. Du er en sterk jente, og mamma <3

Mona: Takk for det. Mona <3

Vil først si at det er hyggelig å følge din blogg, du deler hverdagen slik den er :-)

Trist å lese om skaden din, håper virkelig at du vill finne løsninger som gjør deg bra, eller i hvertfall bedre.

Jeg har selv tatt keisersnitt, to stykker. Dette har jeg valgt selv da jeg er helt borti natta plaget av fødselsangst. Jeg har aldri opplevd noe slik du skriver. Jeg har vært på beina etter få timer, hjemme etter et par tre dager, og ute på tur etter ei uke. Jeg har kun positive opplevelser å komme med, og kan virkelig anbefale det videre. Du har vært maxuheldig!!!! Plagene du beskriver er jo faktisk ikke uvanlig å få etter en vaginal fødsel, så at slikt kommer etter et ks er ganske uvanlig.

Jeg håper virkelig at du vil bli kvitt plagene dine!!! Men ikke skrem folk bort fra ks, for noen er det faktisk et helt nødvebdig valg å ta. Vet at folk er så redd for å ta ks at de trosser legers anbefaling til tider og føder vaginalt, og det ender ikke godt!

Dette er ikke kritikk til deg, men kun et lite hjertesukk! følte meg så truffet når du skriver det du gjør om ks. Synes det er viktig at solskinnshistoriene også kommer fram :-)

Har begynt å lese din blogg, og digger at du er så ærlig:-) endelig en ærlig blogg:-) veldig lei mamma blogger som er for perfekte:-S leit å høre om plagene dine, og gla noen forteller om dette:-) 3 uker til termin, og har nå ikke løst på keisersnitt:-) mener du d er epiduralen som gjorde dette?

Aina: så spennende med 3 uker unna termin :-) Jeg mener at det er spinalbedøvelsen som gjorde dette ja. Det ble gjort i hastverk og den ble satt feil. Jeg er ingen lege, men jeg vet at jeg var frisk før den ble satt.. Takk for fine ord <3

Du er sterk og tøff som deler, men når det føles riktig for deg, tror jeg også det er godt for deg. Du har mange lesere, og vi er alle opptatt av deg som person, ikke bare av de fine interiørbildene.

Varm klem

Therese: Hei Therese! Så bra at det gikk fint for deg :-) Jeg har tatt 3 keisersnitt og alle har vært tøffe, så dette er helt klart veldig forskjellig fra person til person. Jeg vil ikke skremme noen, men jeg vil rette skepsis mot KS. Selv jeg er veldig klar over at fødsel ikke er for alle med tanke på at jeg har prøvd 2 ganger uten å lykkes, men i bunn og grunn er dette den mest naturlige måten å få barn på. Det er ikke KS. Det er nødvendig i noen tilfeller, men i mine øyne noe som ikke burde bli brukt hvis det ikke er absolutt nødvendig. Og det må jo være opp til lege og en selv å avgjøre. Til slutt, jeg har veldig respekt for fødselsangst da jeg hadde det med nr 2. Jeg ble overtalt til ikke å ta planlagt KS, men vet i etterkant at det er mye bedre enn et hasteKS som det endte i. Så her er det mange sider av saken, og det må være opp til hver og en, men det er viktig å ha alle opplysninger på bordet :-)

Marianne: Tusen takk, Marianne <3

Syns du er veldig tøff som skriver om dette. syns det er kjempe bra. Håper du når ut til flere i samme situasjon.

Huff, det høres ut som du har en tøff hverdag! Jeg leser bloggen din hver dag og må si jeg beundrer "motet" ditt til å stå frem med dette.. Jeg fødte en stor gutt under en styrtfødsel tidlig i januar- og i ettertid har jeg hatt de samme plagene som du beskriver her i det høyre beinet.... Det er akkurat som hele beinet svikter, og jeg er redd for å miste balansen og falle... Gangen min har forandret seg, og jeg drar beinet etter meg når jeg går... Spesielt redd når jeg bærer den lille babyen på armen... Det er tøft å slite med slike ting når alt annet egentlig skal være så mye viktigere - og verden og plikter stopper jo ikke opp selvom man har født et barn.... jeg går til kiropraktor to ganger i uka og hun er den eneste jeg har fortalt hva jeg eeeegentlig sliter med til.... Lykke til- håper du får det bedre snart og at hverdagen blir litt enklere nå med vår i lufta!

Så utrolig tøft av deg å dele og så ufattelig kjedelig det må være å leve med. Det med å ikke være for langt unna do, kjenner jeg meg litt igjen i. Ble sydd mye med nr 2 ( vaginal fødsel), og merker fortsatt nesten 2 år etter fødsel at det ikke er som før. Langt i fra.. Håper virkelig du finner noen som kan hjelpe deg... Fortsett å ta tiden til hjelp og mas de til hjelp fra leger. Plutselig finner du den som kan hjelpe...

Vi vurderer nr3 her, men med stor fødselskade sist og jeg er livredd for ks så vet jeg ikke...

Laila: Uff, så trist å høre.. Og skjønner godt at du er usikker. Kanskje du kan ta kontakt med sykehuset å få snakke med jordmødre med erfaring? Det er så mange flinke som kan gi svar og hjelp <3 Tusen takk for gode ord <3

Hei Marlen,

Jeg har ikke tatt KS, men smertene dine minner veldig mye om mine. Jeg har til tider sterke smerter i korsryggen som stråler nedover rompa, låret, leggen og ankelen. Foten blir helt nummen og jeg vil ikke kjenne det om noen klyper meg så hardt de kan. Jeg kan ikke gå for langt, spesielt ikke i ulent terreng for da mister jeg følelsen i foten og får sterke smerter i korsryggen og ankelen.

Jeg har noe som kalles spondylolyse og har problemer med at isjiasnerven kommer i klem. Jeg vet ikke om det er dette du har, men det kan høres ut som det er noe med isjiasnerven din.

Det som hjelper hos meg er bevegelse, styrketrening med fokus på kjernemuskulaturen og pilates. Etter jeg begynte med dette og droppet andre treningsformer har jeg blitt mye bedre.

Håper du finner ut av det, for det er virkelig ikke godt å gå rundt med sterke smerter.

Mari: Kjenner godt igjen dette med å dra benet etter seg.. Det er ikke noe gøy. Jenny spurte senest i går om jeg kunne løfte benet så jeg ikke subbet og lagde irriterende lyd. Kjip følelse å ikke klare det... Takk for at du delte, det hjalp meg <3 Ganske så ensomt å slite med så private ting.

GunnRandi: <3 Tusen takk.

Marlen, du er så modig! Beundrer virkelig hvordan du tilsynelatende mestrer din hverdag!! Takk for at du deler, og samtidig setter lys på et viktig tema! KS er jo et kirurgisk inngrep, og som du sier bør det kanskje være økt fokus på hvilke risikoer det kan medføre! Trist at du måtte oppleve det. Jeg har selv nevrologiske utfall i form av nummenhet og strålinger (dog av en annen årsak), og det er ingen lek - DET ubehaget og den redselen! Du er tøff! Jeg har ikke engang barn, så deg står det respekt av!! Ikke gi opp og lykke til videre :):)

Julie: Tusen tusen takk, Julie!! Dette varmet <3

For et flott innlegg!! Supertøft av deg å dele :-) Håper det kanskje hjelper deg litt psykisk å sette ord på følelser :-)

Her hjemme ligger jeg med en liten Oskar på 4 måneder, jeg kan faktisk ikke gå turer alene i frykt for at kroppen skal kollapse.. Vi går kun turer på ettermiddag og i helger når pappa'n er hjemme. Ble hasteks her, etterfulgt av noen tøffe uker med infeksjon i kroppen.. Etter dette har ryggen min streiket, kan oppleve å bare segne om uten forvarsel. To epiduraler og en spinal ble satt under fødsel, og her mener jeg at nerver fikk seg en trykk! Før fødsel kun jeg være ute i skog og mark med mann og hund i flere timer! Nå er jeg sengeliggende i flere dager etter en times tur :(

Snakk om bleier i vesken, du er ikke alene :P og Gud forby at jeg må tisse om natten, da kjennes den løpeturen ekstra lang ut..

Masse støttende klemmer til deg :-) fra gamla på 27 :-)

PS! Jeg har alltid krykker på lur i bilen!

Denne bloggen kan anbefales;)

Se om Fiskerutagutta kommer i sommerform!

Å himmel. Jeg har gåsehud og så vondt av deg her jeg sitter. Jeg har mest lyst til å gi deg en diger klem, jeg føler virkelig behov for å trøste deg. Selv om jeg vet jeg ikke kan det. Dette er virkelig fryktelig å lese, og attpåtil vite at det er din hverdag. Slik du har det, hver dag! Kjære kjære deg, jeg håper virkelig du kommer deg, og at de kan hjelpe deg med dette, noen, en eller annen. Dette er så ufortjent!

Tusen takk som deler. Dette er en tankevekker for så mange. Mange tror virkelig at keisersnitt er en "lettvinn løsning". Jeg kan sammen med deg signere på det motsatte, etter ett akuttsnitt selv.

Jeg håper du får oppfølging på flere plan. Dette er jo garantert en stor inngripen i ditt liv, det styrer det. Jeg sender deg store styrkeklemmer og respekt for din ærlighet. Det sitter mange rundt om i de tusen hjem med problemer "som bare de har". Jeg ser det ofte, i min jobb. Disse får en stemme, et glimt av håp via mennesker som deg. Mennesker som deler, som viser at "Hei, du er ikke alene!". Lykke til! Jeg krysser alt som krysses kan for deg og at du kommer deg tilbake på beina og får leve slik DU ønsker det. <3

Camilla L: Tusen tusen takk, Camilla! Jeg føler klemmene gjennom din gode og oppløftende ord <3 <3

Nina: I fare for å høres ekstremt egoistisk ut så føles det litt trygt ? å lese om både bleier og krykker i bilen. Samtidig som jeg virkelig får vondt av deg. Jeg vet godt hvordan du har det.. Og du har rett, det føltes veldig godt å sette ord på følelsen. Som en hemmelighet som endelig er ute i det "fri". Tusen takk for at du kommenterte <3

Kjære, kjære deg.. Dette hørtes ikke noe kult i det hele tatt! Men jeg må jo si - fy fader, du er tøff!! ..Står på med tre små, alene i perioder, mye sykdom og bekymring med minstemann.. Samtidig med at du jobber og strever med dette både fysisk og psykisk! Jeg bøyer meg i støvet:) Virkelig!

Kjemp deg videre igjennom systemet, ikke gi deg! Herregud, dette handler jo virkelig om livskvalitet og vil påvirke hverdagen og framtida til dere alle fem..

Hva med å prøve noe alternativ behandling? Selv har jeg tidligere gått til biopat og vært veldig,veldig fornøyd. Men hvis nervene faktisk er revet av, er det kanskje ikke så mye de kan gjøre.. Men det skader jo ikke å sjekke ut hva de tenker?

Humra forresten godt av å se deg for meg med stokk.. Men altså er det noen 26åring som kan "komme unna" med stokk, så må det jo være deg! Du er jo aldeles flott og nydelig uansett:)

Stå på! Hold ut! Lykke til!

Siv: Ååå Siv! Tusen takk for oppløftende ord <3 <3 Og når det gjelder alternativt så har jeg prøvd en del, uten hell foreløbig. Men jeg er stadig på leting etter ting som kan hjelpe, enten på den ene eller andre siden :-) Igjen, tusen takk for gode ord - det varmet <3

Du er utrolig tøff som deler. Jeg skjønner at det sitter litt inne. Følelelsene du sitter med i forhold til hvilke begrensninger det fører med seg i så ung alder kan jeg med hånden på hjertet kjenne meg igjen i. Jeg har kronisk bekkenleddsyndrom etter 2 svangerskap med bekkenløsning i begge. Jeg har en på snart 3 og en på snart 6, og klarer nå å fungere litt bedre i hverdagen. Jeg må velge mine kamper, aktiviteter og deltagelse med ungene etter smertenivå, og heldigvis får jeg mindre "straff" for det enn før. Men en gutt som sier; mamma kan ikke løpe, hun har vondt i bekka, er ikke alright. Om jeg noen gang blir helt frisk, vet jeg ikke. Har vært mange runder med frustrasjon, frykt, håpløshet, som er en prosess som jeg tenker er normalt når livet ikke er som en har tenkt. Helsa spiller stor rolle i livskvalitet.. Sender deg en varm klem og et håp om at ting bedrer seg for deg, og at du har støtteapparat rundt deg med familie og fastlege.

Sender deg ein stor klem♥ Synes du er tøff som deler dette på bloggen, men ser nødvendigheten av det for å få fokus på at keisersnitt ikkje er nokon enkel løsning. Har sjølv hatt 4 keisersnitt, to haste og 2 planlagte, heldigvis uten nokon bivirkninger. Lykke te videre, håper virkelig du får hjelp og forståelse for problemet ditt med foten♥

Silje: Tusen takk for at du delte dette, Silje. Det føles så ensomt til tider å være så hemmet i hverdagen og på en måte føles det trygt å lese om andre i lignende situasjoner. Godt å lese at du har det bedre nå, og håper det går den rette veien mot smertefri. KLem til deg <3

Ingunn: Tusen takk Ingunn <3 Så godt å lese at du ikke har hatt plager. Takk for klemmen <3

Så modig du er! Hurra for deg som deler! Håper virkelig du får hjelp til å bli bedre.

Rita: Takk Rita! Og hurra for deg som sender støttende ord, det varmer <3 :-)

Trine Bihaug Berntsen

Trine Bihaug Berntsen

Jeg vil bare si at du er utrolig tøff, Marlen! Da jeg leste dette begynte tankene å svirre og jeg følte meg veldig takknemmelig for at jeg kunne ha en naturlig fødsel, selv om keisersnitt lenge var det eneste alternativet for meg. Takk for at du deler dette for å rette søkelyset på keisersnitt og at det ikke er så "lettvindt" som (desverre) mange tror. Du skal være stolt av deg selv og jeg håper virkelig at det bedrer seg for deg.

Trine Bihaug Berntsen: Tusen takk Trine, og så hyggelig at innlegget mitt fikk tankene dine til å svirre :-) Det er akkurat derfor jeg vil dele, så tusen takk for at du tok deg tid til å fortelle meg det <3

Hei:) jeg føler virkelig med deg. Håper det ordner seg. Tøft å dele,men du møter bare respekt og forståelse for det:) jeg skal dele det videre til andre. Har du googlet det? Du er sikkert ikke alene. Lykke til:) alltid et lyspunkt å følge bloggen din:)

Ida: Tusen takk, Ida <3 Ja, jeg har googlet og funnet flere grupper og organisasjoner jeg kan bli medlem av :-)

Takk for at du deler!! Trenger å få litt fokus på senskader etter fødsel.

Jeg hadde selv en tøff fødsel, som endte med at datteren min ble tatt med vakum. Jeg revnet mye, og sliter fortsatt snart 3 år etter. Må ha tilgang til toalett mer eller mindre hele tiden, hopping og løping er uaktuelt. Så det kan dessverre skje mye under "naturlig" fødsel også. I vår moderne tid må det kunne være mer å gjøre FØR fødsel for å kunne forhindre at man må ty til slike virkemidler som vakum, tang og hastesnitt. Ja til mer oppfølging, mer bruk av ultralyd, og til forskning som gjør at man treffer mer riktig på vekstestimering. Kan starte der ihvertfall! ;)

Ønsker deg lykke til videre i livet! Håper du blir bedre, eller at du greier å leve på skaden så godt du kan :)

åååå......dette var tøft å lese, tøft av deg å dele noe som kanskje ikke noen andre tørr å si offentlig. Og her satt jeg akkurat og klaget over at magen min ikke er som den var etter nr 1 som den ble nå etter nr 2......

Håper de finner ut av det og kan hjelpe deg, det er ikke slik det skal være! Takk for at du delte dette med oss og jeg er helt sikker på at noen har opplevd noe liknende som kan gi deg bedre svar og kanskje få deg frisk igjen :)

Stor varm klem fra Anette

Uff stakkars deg. Synes du er tøff jeg og håper du blir bedre snart. Du kan søke norsk pasientskadeerstatning. Er ikke sikkert penger betyr så mye men vis sykehuset har ødelagt deg synes jeg de burde skamme seg. Var det Ahus? Jeg tok keisersnitt på riksen pga prematurt barn og det gikk heldigvis bra.

Hei!

Dette var veldig rørende, da jeg kan kjenne meg "litt" igjen. Jeg har ikke de samme "skavankene" som deg, men jeg måtte også ha keisersnitt. I motsetning til deg, så var hele mitt svangerskap en drøm og jeg savner faktisk magen og tiden den dag i dag. Mitt største ønske, bortsett fra å få en frisk unge såklart, var å føde normalt. Keisersnittet ble på mange måter et stort nederlag følte jeg. Det høres kanskje dumt ut, men for meg var det det. Etter mange timer med drypp og sterke rier, innså jeg jo også selv at keisersnitt måtte til. Nok om det. De to første ukene bestod av smerter og tårer pga.såre brystvorter. Jeg trodde ammingen skulle bestå av nærhet og kos, men i starten følte jeg ikke det i det hele tatt. Når ammingen var begynt å gå bedre, skjedde det store en fredags morgen. Jeg ble nummen i benet, akkurat som jeg mistet muskulaturen. Det var smertefullt og en rar følelse på en og samme gang. Som den positive personen som jeg er, tenkte jeg at det ville gå over. Det skjedde ikke. Klokken 00.30 natt til lørdag ble jeg lagt inn med blodpropp i lysken. Det lille nurket vårt på 3 uker, pappan og jeg tilbringer to uker på sykehuset. Ikke akkurat ønskesituasjonen. Jeg ville fortelle min historie, fordi jeg er helt enig med deg! Det var keisersnittet som mest sannsynlig utløste blodproppen hos meg. Heldigvis har jeg blitt frisk. Bank i bordet. Nå har jeg gått på marevan i et halvt år og er forhåpentligvis ferdigbehandlet i slutten av mars. Da er det kun p-spiral som kan brukes i fremtiden som prevansjon, samt at i neste svangerskap må jeg sette Klexane-sprøyter på meg selv hver dag. I tillegg må jeg gå meg disse vakre støttestrømpene i et par år. Skal ikke være bare bare. Tusen takk for at du deler med oss. Det gjør at man tenker "at jeg har det ikke så værst allikevel". Ha en fin dag!

Hei! Så tøft av deg å komme ut med dette. Jeg ser du har prøvd en del, men har du prøvd osteopat? De jobber spesielt med nervesystemet ditt. Jeg vil absolutt anbefale deg å prøve det! :) Ikke gi opp. Jeg har troa på deg!

Så utrolig kjipt å lese at du har det sånn, men det første som slår meg etter å ha lest dette er hvor sterk og positiv du er! Shit, det skal du virkelig ta til deg. Det er ikke mange som hadde klart å være så blid og oppegående som du er, meg inkludert. Når det er sagt så håper jeg noen har en god behandling for deg som gjør at du får trent opp benet ordentlig. Jeg er sikker på at det er fullt mulig. Mye er gjort allerede når du har en så fin innstilling <3 Klem til deg.

Hei:)

Så leit å høre. Ikke har jeg noen vidunderkur heller, dessverre.skulle ønske jeg hadde. Vet godt hvordan det er å ha tre små. Og jeg var frisk.... Men har hatt andre plager, og det hjelper faktisk og mase og stå på selv. Det burde vært unødvendig, men sånn funker det. Så er det noe du tror/mener legene kan gjøre, så mas. Og mas igjen.

Lykke til videre, som mange andre har sagt: tøft av deg å få det fram. Noen må tørre:)

Klem fra "kuleMarianne":)

Min mamma sliter med noe liknende.. Höres det hvertfall ut 'som.. Om hun går for mye/sitter for mye så svikter begge beina Og hun må kjempe for å få dratt de med seg, som om hun var lam eller noe, samtidig som det verker i hele kroppen... Legene finner ikke ut noen ting og skylder på psykiske årsaker;-(

Uff, dette var trist å lese. Så utrolig mye du er nødt til å takle her i livet (har lest bloggen din en god stund). Heldigvis virker du sterk nok til å takle alle disse utfordringene - du er utrolig tøff og en "supermamma" i mine øyne!

Vil gjerne gi deg et lite råd: Vær forsiktig med å late som du har det bra hele tiden. Det er selvfølgelig bra å være positiv, men man trenger ikke alltid gå rundt å smile når man har det forferdelig på innsiden. Jeg vet av erfaring hvor slitsomt det kan være. Av og til må man få det ut - og det har du jo gjort i dag. Ønsker deg all lykke til videre!

Hei Marlen! Himmel - det der høres bare helt utrolig pyton ut! Skjønner godt at du er frustrert! ( og det midt oppi alt annet) Et lite tips til deg ( hvis du ikke har prøvd allerede) er klinikk for alle på Ski. Der jobber de tverrfaglig - mange ekspertiser på et sted - og du blir "fanget" opp hos alle, eller sett mer på som en helhet... Selv var jeg sykemeldt i et år, hos legen 10-12 ganger, hos fysioterapeut hvertfall like mange ganger, til MR to ganger, til "psykolog" et par ganger uten å bli bedre... Klinikk for alle løste problemet mitt på 2 besøk - nettopp fordi fysioterapeuten jobbet sammen med kiropraktoren. De fant riktig "knapp" og på andre besøk løste de mitt årslange problem på en halvtime... Jeg hadde møtt mange flinke folk i løpet av det året, men alle så meg isolert fra sitt ståsted/utdannelse, og ville selvfølgelig hjelpe, men klarte det ikke... Må derfor bare tipse om akkurat dette - det hjalp meg så utrolig mye! Tenk om det kunne hjelpe deg også :)

Sissel: Tusen takk for tips, Sissel :-) Jeg har vært der, flere ganger og er veldig fornøyd!

Så bra du setter fokus på dette!!

Jeg hadde hastekeisersnitt i sommer, og selvom jeg ikke fikk noen varige men, så er jammen meg ikke keisersnitt noen dans på roser. De første 6 ukene føler jeg at jeg gikk glipp av nesten alt med babyen min, så jeg blir nesten forbannet nå på folk som sier de VIL ha keisersnitt! Keisersnitt er virkelig IKKE en lett utvei, og man bør tenke seg om MANGE ganger før man velger dette.. Som for deg og meg, så var det jo ikke ett VALG.

Håper det kommer til å gå bedre med deg etterhvert!!

Hei ...

Garantert spinalbedøvelsen som har gjort at du har det slik:( Hørt om flere saker der de har bommet med bedøvelsen og truffet nerver.

Tusen takk for at du deler! <3

Hei, dette var trist å lese, skjønner godt at du er sliten og lei.

For 4 år siden hadde jeg en dramatisk og komplisert fødsel, hvor bl.a. epiduralen ble satt feil. Jeg fikk som deg, lite forståelse hos legen etterpå, og gikk lenge med smerter og frustrasjon.

Så fikk jeg tips om å klage på behandlingen. Jeg sendte da en klage til sykehuset (for å få et svar, og en dokumentasjon på hvordan de forklarte problemene jeg hadde). Sykehuset mente selvfølgelig at de ikke hadde gjort noe feil. Jeg sendte så en klage til helsetilsynet ( http://www.helsetilsynet.no/no/Rettigheter-klagemuligheter/Helse-og-omsorgstjenester-og-helsepersonell/ ) og en til NPE ( http://www.npe.no/no/Pasient/ ). Ikke fordi jeg primært ønsket erstatning, men fordi jeg ønsket å få saken og plagene mine vurdert, slik at jeg kunne få skikkelig behandling for de.

For å gjøre en lang historie kort; etter lang tid ble jeg innkalt til møter og nye legeundersøkelser, jeg fikk svar og riktig fysikalsk opptrening.

Anbefaler deg også å gjøre dette!

Lykke til :)

Takk for at du deler! Et ikke planlagt keisersnitt er ikke helt ukomplisert, har jeg også erfart, både fysisk og psykisk. Lykke til videre med beinet, søk hjelp til du får den hjelpen du trenger, for å bli bedre!

Benedicte: tusen takk for at du delte dette <3 Det er en sak på gang :-)

Du er tøff som deler dette! Sterkt lesning! Du har jammen meg måtte gå gjennom mange prøvelser som ikke mange i din alder har anelse om! Stå på, Marlen og lykke til med det alt du går gjennom.. Du virker som ei stå-på-jente! Bloggen din og du virker ærlig og sann og den/du gir meg mye!

Kjære vene, jeg har ikke ord... Du er bare helt utrolig sterk!

Lykke til videre <3

Live

Så sterkt å lese! Du er kjempetøff som velger å dele dette. Stor klem <3

Å, kjære deg! Dette fikk jeg helt vondt av å lese. Du er utrolig tøff som deler historien din, og jeg håper du vet hvor mye dette betyr for andre. Håper og tror at du kommer til å bli bedre!

Jeg har ikke erfaring med eksakt det samme problemet som deg, men jeg har hatt en forferdelig nerveskade som jeg trodde jeg måtte leve med. Prøvde masse forskjellig behandling, men det som hjalp meg til slutt var en utrolig flink osteopat. De kan nerver i tillegg til alt det andre fysioterapeuter og kiropraktorer kan. Er jo verdt et forsøk! Ønsker deg alt godt, du virker som en fantastisk person og mamma :-)

Uff dette høres veldig vanskelig ut :( Stakkars deg :(

Du er beundringsverdig sterk som deler dette og belyser dette ! Beundrer deg for den du er og du er en super og sterk mamma. Håper du blir bedre, ikke gi opp, det finnes mange alternative behandlere! Masse god bedring og lykke til. Vet hvordan det er å leve med hemmende plager og ha sosial angst.

Masse gode klemmer til deg <3

jeg er så enig med deg om keisersnitt. gjør det når det er høyst nødvendig som vil si om livet til ditt barn står på spill eller ditt eget. jeg har 2 keisersnitt med mine barn. er ikke noe jeg kommer til å anbefale med tanke på hvor "hemmet" man er i 6 uker. nå er jeg så heldig at jeg ikke fikk varige men av den første som nettopp var spinalbedøvelse. håper inderlig du får svar og mer informasjon om hva som skjer. er veldig leit at du var uheldig med ditt keisersnitt :/

Fy søren... For en fantastisk flott dame du er!! Utrolig inspirerende blogg og jeg synes det er såååå bra at du er så ærlig om alt :-)

Takk for ærlig innlegg ♡ Har selv hatt et ks og en vaginal fødsel, og hadde (dessverre) flest plager etter vaginal..Viktig tema å belyse og dessverre veldig tabu :-( mange kvinner sliter jo med lekkasje etter svangerskap og fødsel, men til og med det prates det ikke høyt om.. Jeg tipper du har prøvd det meste av hjelp, men jeg må tipse deg om Helhetsgården på Elvestad (google det) Der er det kiropraktor, fysio, coach etc som etter min og flere kjentes erfaring virkelig hjelper! De jobber med nervesystemet og psykisk/fysisk som ett. For når du skriver angst kjenner jeg meg igjen, det å være redd for å gjøre noe for at kroppen svikter er forferdelig...og fører til ond sirkel! Masse lykke til ♡♡♡

Trist å lese at du har disse plagene som du ikke får klart svar på. Du er jo så ung og har tre små barn og følge opp. Håper ting faller på plass og blir bra. Kanskje med tid eller mer undersøkelser.

Jeg hadde tre vanlige fødsler og et planlagt keisersnitt med fjerdemann. Hadde forliggende morkake. Og selve keisersnittet var greit, men tiden etterpå der man ikke skal løfte noe mer enn babyen og omtrent ikke gjøre noen ting i minst 6 uker, var helt tragisk. Mannen måtte jo tilbake på jobb og jeg hadde en på 1,5 år som jeg ikke skulle løfte på. Måtte jo innimellom det. Ikke kunne gå på turer med babyen, pga mange trapper og ta ned barnevognen og for mange bratte bakker her jeg bor. Følte meg helt fengslet etter keisersnittet. De første 6 ukene var noe helt annet enn etter vanlig fødsel... Men jeg måtte ta keisersnitt siden morkaken dekket over fødselskanalen, hadde ALDRI valgt keisersnitt frivillig. Så vil anbefale andre vanlig fødsel.

Håper alt går bra med deg! Du er tøff! Og en god mamma❤️

Tøft at du deler dette -

Men de fleste keisersnitt går veldig bra!

En vanlig fødsel har og mange risikoer.

Er aakutt KS nødvendig foreligger det samtidig en grunn. Ingen får KS kun fordi dem vil. Det må foreligge en psykisk eller fysisk årsak. Og man må gjennom MANGE samtaler. Jeg hadde planlagt KS som endte i

AKUTT ks 3 uker før planlagt. Kroppen min vvar helt fin etter 4 uker ;)

Du altså - for en grusom opplevelse og tøft av deg at du deler. Du virker som et fantastisk menneske, det har jeg syntes siden jeg begynte å lese bloggen din for lenge siden. Ikke bare står det respekt av deg, men for en sårhet og åpenhet du viser ❤️ Jeg håper det blir bedre med deg, og at det finnes helsepersonell som kan hjelpe deg og den fine familien din. Stå på og vit at vi er mange, mange ukjente som bare kjenner deg via blogg, men som støtter deg og tror på deg ❤️

Kjære søte deg, Marlen! Så vondt å lese. Jeg er HELT sikker på at du vil få hjelp og at de finner ut hva det er som er galt.

Jeg tok KS første gang og fødte vanlig andre gang. Jeg kan ikke fortelle ofte nok til våre medsøstre om at de ikke må vurdere KS engang om det ikke ligger noen helsemessig grunn bak det! Jeg hadde sykt mange flere problemer etter KS.

God bedring, kjære deg <3

Hei. Jeg har opplevd noe av det samme som deg, men bare i mindre skala. Jeg hadde haste keisersnitt for 6 år siden, og etter det har jeg lite følelse / kjenner ikke at jeg tar på min høyre tå den som er ved siden av stortåa. Dette plager meg imidlertid ikke, og hemmer meg på ingen måte. Har derfor aldri tenkt noe særlig over det, men jeg vet at følelsen ble borte etter haste ks den gang. Ønsker deg bare lykke til videre og stå på :-)

Mvh Hilde

Gode tanker til deg❤ er det nervene som gjør både at fot lammes og at en får hast til toalettet? Du må få hjelp! Kjære deg! Har som du vet 3 ks, alle har fått bra, det siste var utrolig enkel rekovalisens på! Lettelse! Takknemlig!

Er nok noen som burde hatt ks og noen som burde hatt vaginal fødsel. Hørt begge deler om begge typer, men ved skade må en få hjelp og ikke med slike plager! Er nok lettere for feil ved haste, nettopp for at det haster og står om liv! Men at en da i ettertid ikke kan se på problemer med pasienten er uhørt! Stå på kravene og ikke gi opp!!

Du er flott og sterk og har livet foran deg!

Masse lykke til!

Klem fra Karoline

Hei Marlen! Så utrolig tøft av deg å dele alt dette. Det må være tøft for en 3 barnsmor i en ganske så hektisk hverdag. Jeg vet det finnes knipe-øvelser for evt ufrivillig vannlatning og evt operasjoner for å justere på urinrøret ved ukontrollert og hyppig vannlatning. Aner selvfølgelig ikke om det kan hjelpe deg, det må en fagperson avgjøre, men kan jo være verdt et forsøk å undersøke. Kjenner noen som har tatt en slik operasjon og er veldig fornøyd med resultatet. (Dette er en operasjon som foretas om urinrøret har flyttet litt på seg under fødsel/svangerskap, ikke om det er en nerve som er skadet). Informasjon om dette burde fastlegen kunne gi deg. Ellers så kan trening av muskulatur og stimulering av hudområdene som er svekket, i noen tilfeller hjelpe med å regenere nerven som er skadet, men med nerveskader er det ingen garanti om de vil gro ut igjen desverre. Jeg er ingen ekspert på området, men jeg er fysioterapeut og kjenner litt til hvordan nervesystemet oppfører seg. Jeg ville nok kontaktet pasientskadeerstatning også for å høre om du kan få noe hjelp der. Masse lykke til! Håper det ordner seg for deg :)

Hei! Så tøff og sterk du er :) Jeg aner ikke om dette kan hjelpe deg, men likevel vil jeg dele dette. En venninne av meg opplevde nemlig samme lammelser som deg etter sin fødsel. Hun gikk til en alternativ behandler først ett par måneder etter selve fødselen, og det hjalp fra første time !! Det viste seg å være noe med en muskel i leggen, og noe i klem rundt dette området ... hun ble som sagt mye bedre og klarte å løfte ankelen nesten som normalt etter ett par behandlinger. Deretter ble hele beinet bedre og stødigere. Hvis du vil kan jeg videreformidle kontakt mellom dere. Jeg husker ikke helt forløpet, men hun er i alle fall bra i dag ... og sønnen hennes blir 3 i sommer :)

simona humberset

simona humberset

håper tiden vil hjelpe deg! at det finnest noe som kan gjørest! har lest bloggen din i noen år nå! å synes du har hatt mye uflaks med fødsler/keisersnitt og syke barn! dette må være utrolig tøft!! men du så sterk du er!! :) mange gode tanker til deg å den fine familien din!

Hei!

Da jeg skulle ha nr 2, opplevde jeg noe lignende det du har opplevd. Jeg tok keisersnitt første gang og fikk en alvorlig infeksjon på sykehuset, som det tok nesten 5 mnd før det ordet seg på et vis. Med nr 2 ønsket jeg keisersnitt pga de komplikasjonen som var sist, snittet var dårlig grodd pga infeksjonen og jeg følte det var på tur til å " sprekke" opp igjen. Det fikk jeg ikke, og fikk beskjed om å føde på vanlig vis. Da fødselen startet, ble det mye styr og som jeg hadde sagt turte de ikke å ta sjansen på vanlig fødsel og det ble hastekeisersnitt. Da de skulle sette spinalbedøvelse traff de ikke med nålen 3 ganger, før de tilkalte en fra anestesiteamet. Det kom en tøffing, men han brukte også 3 nåler før han traff. Veldig skremmende og fortvilende, jeg var livredd. keisersnittet gikk greit, men jeg var også nummen i hele beinet. Det var kjempeekkelt og jeg var veldig bekymret. Beinet var slik lenge, og jeg var inne på sjekk en gang. Akkurat når det begynte å endre seg kan jeg ikke si, men det gikk så gradvis at jeg ikke merket det. Men nå 5 år etterpå er foten nesten helt bra og jeg merker ikke noe særlig til det. Håper det går samme vei med deg :-). Takk for at du deler, så en kan dele av sine erfaringer og kanskje bli litt klokere. Lykke til framover!

Kjære Marlen! Først og fremst takk for en herlig blogg og takk for at du deler både gleder og sorger! Vondt å høre om plagene dine!

Fikk selv en real fødselsskade, som er i bedring, men kjenner til følelsen av at kroppen ikke fungerer og bleier i veska. Ikke moro:( Håper du finner en behandling som fungerer, ønsker deg alt godt!

Klemmer:)

Først å fremst synes jeg du er veldig tøff som holder ut med de smertene. Jeg har selv gjennomgått haste keisersnitt. Før det fikk jeg epidural ikke et sted men to steder i ryggen da følte ikke jeg venstre beina mi så mye og ikke så mye heller. Det var ikke noe god opplevelse med tanke på nå i ettertid da jeg sliter med ganske store smerter og utfordringer i livet. I motsetning til deg så kan jeg bevege på meg og utfordrer meg strek til å gå lange turer og bruke mer vogn enn bilen men da jeg kommer meg hjem vil ikke venstre foten min høre på kroppen. I tillegg ha jeg fått vondt i ryggraden, ned til fot og lår også i nakken, armer og slitet med hodepine. I følge legen min skal fysioterapi hjelpe derfor drar jeg dit til uka også har jeg fått henvisning til AHUS. Så vi får se. Men jeg kjenner enda hvor de ha stukket epidoralen. Så vondt e det. Jeg har klagd på dette etter min sønn ble født sånn 3 mnd etter for alle sa t meg at det var normalt å ha vondt av epidoralen i ettertid men ikke så lang i ettertid. Altså 8mnd

Mine tanker går til deg og ønsker deg made god bedring.

Hei Marlèn :)

Må si det kom et parr tårer da jeg leste dette innlegget! Det er beundringsverdig og tøft av deg å dele dette med dine lesere! Det er helt forferdelig at du har måttet oppleve dette :( jeg håper virkelig at det vil gå din vei og at benet ditt vil bli bra igjen! :) jeg synes også det er kjempe bra at du forteller din historie å setter lys på ulike ting rundt keisersnitt! Uansett så vil jeg at du skal vite at jeg tenker på deg og krysser fingrene for deg!! Noen kan kanskje synes du er negativ, men jeg synes du er utrolig sterk og tøff og jeg elsker måten du skriver og deler både hverdagen og dine indre og personlige følelser! :) fortsett med det! Ha en fin dag :) klem fra meg

Hege Marie Konstanse

Hege Marie Konstanse

Hei. Jeg hadde haste keisersnitt med min første fødte for 15 år siden. Etter dette har jeg et dødt område i høyre lår som (heldigvis) kommer og går. Det svikter ikke, så jeg har ikke dine plager. Men når det er følelsesløst, kan jeg stikke nåler i det ,uten at jeg kjenner noe og slik skal det selvfølgelig ikke være.

Håper dette ordner seg for deg.<3

hei... jeg hadde hastekeisersnitt for snart 15 år siden og de første 5-6 årene etterpå slet jeg med et dødt bein, som du beskriver, men så ble det mindre og mindre område som var numment, og det begrenset seg til et område på utsiden av venstre lår... det kommer og går enda, men er ikke lenger plagsomt... så hold ut, det går nok bedre og bedre, men når det står på som værst kan en dag virke som en evighet, det skjønner jeg.....

lykke til

Jeg vil bare sende deg noen klemmer!

Jeg kjenner meg igjen i dette med å føle at man ikke kjenner igjen kroppen sin, og føler at man må tilpasse seg.

Nå har ikke jeg like mange restriksjoner som det du har fått, men jeg følte det allikevel som tungt å måtte tilpasse seg en kropp som hadde blitt "fremmed" med nye utfordringer.

Jeg fødte vaginalt for 3 år siden (med vakuum) og venter nr 2 nå.

Blæra mi ville ikke tømme seg etter fødsel og jeg gikk med kateter i en periode. Etter det så måtte jeg lære meg til å kjenne blæra mi på en helt ny måte. Å måtte tisse kjenner jeg ikke lenger som jeg gjorde før, nå er det mer en nervesvie på siden, og når jeg tisser så er det ikke alltid jeg får tømt blæra mi. Faktisk så merker jeg ikke at jeg må på do lenger som noe annet enn kløe/svie.

Jeg er på din alder, og det skjer med jevne mellomrom at jeg ikke merker om jeg er ferdig på do eller ikke. Ekstra flaut er det når man er på jobb og har reist seg opp fra do og innser at man fortsetter å tisse. Er jo ikke som man har med seg skift på jobb...

Jeg fikk smerter i et arr etter rift oppover i skjeden, og med det så fik jeg ubehag ved samleie, kløe under foten fordi nervene var feilkoblet, og et generelt dårlig sexliv i 2 år før det begynte å bli bedre. Jeg hadde og store smerter på siden av underlivet som kom i perioder de 2 første årene.

Jeg håper det virkelig blir bedre for deg! For meg tok det mer enn et år, men jeg startet å merke bedring fra disse plagene rundt tiden datteren min rundet 2 år.

blærefunksjonen min har blitt bedre, men jeg tror nok den aldri vil bli den samme igjen 100%. Jeg bare håper at neste fødsel ikke gjør det verre igjen. (fikk epidural sist, og vurderer å unngå det nå av frykt for at det har påvirket blærefunksjonen min)

Tvillingmamma

Tvillingmamma

Hei du. Her er en til med nøyaktig samme problem. Fødte tvillinger i sete med ks i 2004. Alt gikk bra, men kirurgen skar noen få mm for langt på høyre side, traff antakelig nerver og ødela noe. Du vet, når man drar en kniv bortover så er det vanskelig å holde den helt rett når man nærmer seg sin egen kropp.. man vrir håndleddet en anelse. Sånn som når brødet blir skjevt etter femte skiva... ;)

Alt grodde pent hos meg, men når jeg begynte trening og aktivitet så ble presset for stort på arret. Det kompenserte med å dra seg sammen og innover. Beinet mitt sovnet, hele kroppen kompenserte og til slutt ble det så stramt at psoas major (stor muskel festet øverst i låret og nederste ryggvirvel) ble så stram at den nesten dro virvelen inn i kroppen. Jeg fikk alle mulige plager.

Var hos fem kiropraktorer, røntgen, MR, ørti leger. Ingen fant noe som helst og alle tenker "psykisk".

Fant til slutt en idrettsmassør som kunne sine saker. Verste behandlingen jeg har Vært med på, men det hjalp. Blir aldri maratonløper. Men jeg fungerer!

:)

Hei, jeg og opplevde å sitte igjen med store plager etter spinalbedøvelse og keisersnitt. På meg stakk de feil, og etter en smerte som nesten ikke kan beskrives på den operasjonsbenken traff de på 2 forsøk. under keisersnittet kjente jeg følelsen kom tilbake i tærne, noe de alle benektet...men de siste 2 stingene de sydde var særdeles smertefullt.

Dagen etter oppdaget jeg at beinet mitt sviktet når jeg skulle gå på det, i 6 mnd etterpå hadde jeg store problemer med å gå i trapper.

Når de stakk feil traff de nerven i dette beinet, jeg kjente det som et sterkt elektrisk støt, utrolig smertefullt. Iløpet av sekunder var benet helt dødt.

Jeg slet med det i etterkant i ca 2 år, så kom styrken tilbake. Jeg gikk forsiktige turer og trente, og prøvde å ikke overbelaste beinet for mye.

I dag har jeg litt mindre styrke idet, men ikke noe som plager meg i hverdagen.

Lykke til!!!!

Kjære deg!

Så flott at du tør å dele og å gi av deg selv. Føler så inderlig med deg. Kjenner meg igjen, og det er faktisk trøst i å vite at vi er flere. Ikke at jeg ønsker andre vondt!! Du er sterk og virker som en fantastisk jente. Jeg er imponert.

Klem Anja

Marte Marie B

Marte Marie B

Virkeligheten kan være brutal, jeg hadde ikke forestilt meg at du hadde slike plager. Det krever styrke å takle! Og det å fortelle om hvordan det oppleves i hverdagen, slik du gjør, krever mot. Du er flott, sterk og modig, Marlen! Jeg håper inderlig at du med riktig hjelp kan fungere helt som før igjen. Masse lykke til!

Fantastisk tøft å dele så private ting med oss!!

Jeg har selv 3barn, og vet hva som kreves. Med mellomste ble det katastrofeks. Hele min verden raste! Alt gikk heldigvis bra, men psyken fikk seg en skikkelig smell. Da vi skulle ha nummer 3, fikk jeg velge ks, eller å settes i gang. Var ikke i tvil, som jeg sa til jordmor; -ingen ved sine fulle 5 velger ks frivillig! Det er et stort inngrep, og trenger man ikke, så føder man vaginalt. (Er selvfølgelig annerledes om man må!!☺️)

Jeg ble nummen slik du beskriver, etter å ha fått en sprøyte i rumpa, dette er 7år siden, nå først begynner følelsen å komme tilbake. Håper legene kan hjelpe deg, stå på ditt, ikke gi deg☺️

Stor klem til deg💗

rikke elisabeth pedersen

rikke elisabeth pedersen

jeg tokk keiser snitt 2011 seteleie .di traff feil med spinal så merka dagen etter at beine var litt rart å stå på akuratt som venstre fot sov tre år er gått 7 juni i år har samme følelse enda men bedre men mister av og til balansen di ødela balancenerven!

Hei, jeg fikk ikke spinal ved vaginal fødsel eller keisersnitt, da jeg er rygg operert som barn... De sa jeg kunne bli lam i bena...Tenker at dette kanskje kan ha skjedd deg? At du er delvis lammet av spinalen? Det var jo ei som deltok på paralympisk nå som var blitt lam i bena etter en bedøvelse. Problemet med urinveiene kan du få gjort noe med, hvis det ikke har sammenheng med lammelsen du føler i benet? Det finnes en operasjon som kan hindre inkontinens, snakk med gynekologen din. De løfter urinrøret ditt med et bånd. Håper det går an å gjøre dette, at det ikke har med følelsesløsheten i benet. Ikke gi deg, krev svar!! Lykke til, sender deg mange varme tanker<3

Du inspirer meg! Gutten min ble også akkurat 1 år :) Jeg har vært i en lignendes situasjon som deg. Keisersnitt skal man ikke spøke med! Nr 1 kom med hastesnitt. Planen var å føde naturlig med nr 2. Selv om jeg hele tiden følte at det kom ikke til å gå. Allerede i uke 25 fikk jeg store smerter i arret jeg hadde fra før. Gjentatte ganger sa jeg fra til lege og fødselslege, de sa det var helt normal.. Fødselen ble satt igang til termin siden lillemann var litt syk, så de ville ha kontroll. Allerede under første rie kjente jeg at livmoren skulle sprekke. Ettter 10 timer med rier og smerte, hvor fødselslegen hadde sittet på rommet og fulgt med på meg og riene (de var redd livmoren ville sprekke) ble det endelig keisersnitt. Bedøvelsen virket ikke skikkelig, men de måtte bare begynne å skjære for livmoren sprakk idet de trillet meg inn.. En skikkelig tøff fødsel og tid både før og etter. Har problem med dogåingen, bruker alltid bind. Vet ikke om det har med keisersnittet å gjøre eller ikke. Har også smerter i ryggen.

Trine therese

Trine therese

Hoff det hørtes ikke godt ut, jeg selv har hat keisersnitt men mitt hva planlagt å jeg hadde også spinalbedøvelse, einast plagen jeg hadde ein stund etter at jeg fikk litt mer smerter i ryggen, pluss jeg hva med i bilulykke mens jeg gikk gravid. Å da fikk jeg beskje om det som kunne skje etter keisersnitt om vi kunne få noen forskjellige plager etter en keisersnitt, å jeg kom til å få litt mer vondt i ryggen siden den hva skada fra før siden dem ikke kunne gjør noe med ryggen min mens jeg gikk gravid, å at man kan bli liggan feil på operasjonsbordet. Den 26. Mars er det to år siden jeg hadde keisersnitt å har ikke noe smerter i ryggen lengre, men jeg plagedes det første året med det. Så jeg håper du bli bedre med tiden :)

Kjære deg..

Jeg har nylig også hatt et haste-ks i narkose. Det har gått fint etterpå, men jeg var i en bilulykke for 10 år siden hvor jeg brakk ryggen, hadde totale lammelser og måtte trene meg opp på Sunnaas etterpå. Plagene du beskriver er lignende de tingene jeg slet med den første tiden. Jeg tenker derfor at du bør prøve å komme deg inn til Sunnaas for utredning - de er eksperter og helt fantastiske på ryggmargsskader. Det skal ikke være sånn du beskriver nå - jeg blir så sint og engasjert! Kontakt meg på mail om du ønsker det. Vet hvordan det er å være langt nede, men også høyt oppe. Lever i dag med en liten ryggmargsskade, og verdens fineste baby etter tøft svangerskap og fødsel :-) Det kommer til å bli bedre!

Du er sterk! Takk som deler dette! Så uendelig viktig.

Du er tøff! Håper virkelig det går seg til, og ønsker deg god bedring!!

Uff! For en sterk historie.

Leser bloggen din, men sjelden jeg kommenterer. Her kan jeg bare ikke la vær.

Du er et fantastisk forbilde for mange damer der ute med ditt blide vesen og din ærlighet. Det å lese at vellykkede mennesker som deg har slike problemer og tør å fortelle det gjør nok at mange medsøstre der ute tør å søke hjelp og være ærlige om lignende problemer eller andre fødselskader.

Takk for din ærlighet!!!

Håper du får den hjelpen du trenger og ikke minst at helsevesenet møter deg med den respekten og medmenneskelighet denne saken krever. Hvis du står på og holder ut så er jeg sikker på at det blir lettere etterhvert. Alt ordner seg for snille piker, og du er definitivt en av de:)

Sender over de beste ønsker og en god klem til deg

Trist å høre at dette skjedde med deg, men synes faktisk d blir litt feil å si at keisersnitt ikke er et bedre alternativ.. For meg er faktisk keisersnitt et bedre alternativ siden komplikasjoner under forrige fødsel gav meg store skader og satte livet til sønnen min i fare. Hos meg er derfor en fødsel en STOR risiko, så ja , keisersnitt er faktisk et bedre alternativ! Så kan kanskje opplyse om at man kan få store varige skader etter en vaginal fødsel også.

Anonym: selvfølgelig er keisersnitt er bedre alternativ for deg, noe annet vil jeg aldri påstå, og det er heller ikke det jeg skriver. Jeg skriver at å føde er naturlig og det beste for kroppen, med mindre man ikke er i stand til å føde på vanlig måte. Keisersnitt er en stor operasjon og bør unngås, med mindre man ikke har noe valg. Som i min situasjon.. Og din. Har selv prøvd å føde 2 andre ganger ingen hell, så klart jeg vet at det KAN være et bedre alternativ..

Jeg har selv opplevd et keisersnitt uten bedøvelse(anestesi svikt)ved et planlagt keisersnitt grunnet trangt bekken.

Senskadene har jeg fremdeles den dag i dag.

Du nevnte lammelse i benet,først og fremst så er det utrolig trist å lese at nok en kvinne utsettes for sykehus slurv og hvor feil mest sannsynlig blir feid under helseteppet nok en gang,jeg fikk lammelse i magen+magekramper/ufrivillige spasmer

men på lik linje med deg trodde jeg også at dette ville gå over av seg selv,det har det ikke,jeg har daglige magekramper/spasmer som ikke gir seg(jeg løftet opp hode mitt under keisersnittet med åpen buk da smertene ble uutholdelige,noe gikk fryktelig galt.

jeg fikk diagnosen PTSD noen år senere.

jeg blogger om hendelsen og om senskadene og budskapet mitt er klart og tydelig;keisersnitt uten bedøvelse er ikke noe en pasient skal måtte tåle,det er slurv fra sykehusets side som stadig flere kvinner desverre utsettes for.

Anbefaler deg å ta turen innom bloggen min der kan du b.l.a lese mer om keisersnitt uten bedøvelse+link til video om hendelsen.

Hilsen spirasblogg.no

Så utrolig tøft å av deg å dele dette med oss. En sterk historie, og jeg håper inderlig at du blir bedre! Kommer til å bli fast leser av bloggen din nå.

Hei. Jeg ble kontaktet av en person som kjenner din familie og hun spurte om mitt råd. Hvis du ikke har oppsøkt osteopat anbefaler jeg dette. Du skal ha svar og bli undersøkt grundig og spesifikt. Osteopater har flerårig medisinsk bakgrunn og kan undersøke sammenheng med arrvev og skader. Mange norske osteopater har også fysioterapi bakgrunn og kan veilede deg med trening og fysisk aktivitet. Osteopat Mona Helmert på Kolbotn i Oppegård utenfor Oslo har hjulpet mange av mine bekkenpasienter inkludert min egen datter. Jeg er selv fysioterapeut og jobber mye med bekken og ryggrelaterte pasienter under svangerskap og etter fødsel. Har selv 4 år med osteopat utdanning men bruker Mona når det er et litt mer sammensatt symptom bilde. Hun er tidligere både fysioterapeut og manuell terapeut. Lykke til videre

Jeg kom over bloggen din tilfeldig for et par dager siden. Jeg støtter Ida som nevner Sunnaas. Alle dine symptomer tyder på at du har en nerveskade etter spinalbedøvelsen, og på Sunnaas har de tverrrfaglige team som spesialiserer seg blant annet på ryggmargsskader/cauda equina-skader (nerverøttene som henger under ryggmargen). Det finnes måter å få bedre kontroll over hverdagen med slike skader, spesielt med tanke på blære- og tarmproblemer, men det krever riktig kompetanse fra de som skal hjelpe deg, noe de har på Sunnaas. Få fastlegen til å henvise deg til Seksjon for ryggmargsskader, multitraume og nevrologi (RMN) på Sunnaas.

Ellers kan også arr etter operasjoner bli stramme og dra med seg andre lag slik at man får problemer på grunn av draget, men dette kommer i tillegg til de nevrologiske symptomene du har beskrevet. Arrvev og tilheftninger kan løsnes gjennom manuell behandling hos flinke fysioterapeuter/osteopater/massasjeterapeuter eller andre med gode, funksjonelle anatomikunnskaper.

Lykke til videre!

Åh, jeg ble helt på gråten av innlegget ditt. Jeg har det nesten slik som deg...

Fikk en liten gutt for 9 mnd siden. Rier i 15 timer - før det ble hastesnitt. Først virket ikke epiduralen (de forsterket den som bedøvelse) så jeg kunne kjenne at de kuttet i meg, deretter fikk jeg full narkose. Husker enda hvordan det var å våkne til de forferdelige smertene....

Jeg har helt syke smerter fra stikkstedet i ryggen, langs halebeinet - gjennom bekkenet og ut i beina. Jeg tar sterke smertestillende hver 6 time døgnet gjennom. Så sterke at jeg i begynnelsen kunne sovne på benken hos fysioterapauten.

Jeg har prøvd ALT. Og ingen finner noe feil. Noen går så langt som å si at det sitter i hodet på meg! Det er så provoserende. Jeg har reelle smerter, og som det står i papirene til NAV "Mor er ikke i stand til å ta seg av barnet alene". Far har vært hjemme siden mars, jeg får smerter av alt jeg gjør. Kan såvidt løfte min egen lille baby.

Følger deg - i håp om at det finnes en løsning for oss begge!

Nesten litt flaut at jeg ikke har lest dette før.. Herregud så sterk du er, at du holder ut. Jeg har selv prolaps med nerve i klem, kjenner meg igjen i alle mulige forklaringer og "vent litt til", "tren" osv.. Etter så lang stund med disse plagene vet jeg at det kun er operasjon som vil hjelpe. Man blir nesten som en kasteball mellom forklaringer, man blir jo forvirret selv. Går hjem å tenker, nå skal jeg være aktiv så blir jeg bra. Etter noen uker er man tilbake til start med forklaringer og nye ting man skal gjøre for å bli "bra". Du med barn også burde hvertfall bli tatt på alvor, du skal jo fungere i hverdagen også..

hei hei.

Lest litt av de "gammle" innlegene dine. Ja da er sjipt at du har fått denne skaden. Da er sjipt å ikke kunne gå langt. Bære tungt osv!

Du sier du fikk denne skaden når du fikk ungen din. Det største mirakel på jord. Er og få en baby, et barn du har laget med en annen person. Å spes når babyen er frisk.

Ja da suge virkelig at du ikke kan gjør alt som før!

Men unnskyld meg! Slutt å klag på 1 bein som ikke virke 100%

For da førsta, har du en mann som stille opp. Virke som dere har bil. Du har 3 flotte unger. Du er ung. Du har en super familie. Du er ikke alene.

Og dette var dessvere en skade du fikk. Men du fikk den uder det største mirakele og gleden man har på jord

Eg fikk samme skadde. Av 2 missbruke eg gikk igjenom

Eg må betale alle leger og fysio selv. Eg har ingen som handle eller kjøre meg her og der.

Eg må bære tungt. Eg må gjør alt selv. Å eg fikk denne skaden av et mareritt ingen burde oppleve. Spes ikke 2 ganger..

Suck it up girl..

Fysio og trenging vill hjelpe!

Ja da er vondt. Men sjå på barna dine og spør deg selv om du vill gjort fa annderledes om du fikk besjed på forhånd. Enten ta abort eller mist 50/60/70% funksjon i det ene beine..

Se deg rundt å sjå hvor godt du har da.. Guu..

Wenche oksnes

Wenche oksnes

Hei jeg kon tilfeldigvis over bloggen din, og fikk så lyst til å svare deg.( selv om innlegget er eldre) Slik jeg ser det oser det erstatningssak lang vei, men det som er virkleigheten i dagens helse-Norge er ansvarsfraskrivelse i fra legegjengen. Og du vil i såfall ha en meget lang og hard kamp foran deg for å få sannheten på bordet. Jeg har aldri møtt på en faggruppe som støtter hverandre så mye som leger gjør seg i mellom. De pynter over hverandres feil og mangler av pasientskader i stor skala.Så sant du ikke er en profilert advokat med stort nettverk rundt deg, vil du bli møtt med allslags svar og bagatellisering, som de skal ha seg godt betalt for å formidle til deg. Dette høres kynisk ut, men det er kun de som er gjenstand for ødelagte helser som virkelig får skjenne på kroppen hvordan systemet motarbeider deg . I følge helseloven har du krav på å få vite hva som er galt med deg, men hvis dette innbefatter et pek på legene om at de har gjort feil, går det dessverre ikke lange stunden før du får en psykisk diagnose i stedet. Jeg er ingen fagperson men ut i fra problemstillingen du beskriver, kan jeg tenke meg at de har vært borti isjias nerven din, og laget skader der.Det finnes en og annen lege som ikke er med i klanen og som har et brennende engasjement ( og verdighet ) for sitt yrke,og jeg håper at du vil treffe på en slik lege, som kan hjelpe deg. Jeg vil foreslå at du får tatt skikkelige MR bilder av ryggen din,og hvis du har råd til det, få tatt disse i Danmanrk hvor de har bildekvalitet tesla 3 som viser mye mer enn MR bildene som taes her hjemme hvor de ofte bruker tesla 1.5 (unlabs , Curato) Jeg ønsker deg lykke til, du er en meget tøff jente!

Lisa: FF...for en dritt kommentar.

En vil kunne si "suck it up" om det meste her i Norge. Finnes tross alt mennesker i hungersnød, mennesker uten hjem, mennesker som har fått hele familien drept, barn med fysiske/psykiske skader som ligger forlatt på et barnehjem i Afrika. Ok, jeg spisser dette vel langt, men poenget mitt er at det vil alltid finnes noen som har det verre. Til og med verre enn deg!!

Skriv en ny kommentar