Baby & barn - tips

Fredagstipset - uke 30

S Ø S K E N K R A N G L I N G

- Vi sladrer ikke. Det er så irriterende å bli sladret på, og alle gjør dumme ting engang i blant.


God morgen!
I dag tenkte jeg å skrive til dere om søskenkrangling.. Jeg fikk nemlig et spørsmål: krangler barna deres mye? 

Nei, i utgangspunktet gjør de ikke det, kun i perioder. De gjør så mye på hver sin kant så det virker som de trives i hverandres selskap når de er sammen rundt frokostbordet, middag osv.. Og hvis de er fra hverandre i et døgn eller værste fall mer, da er det full jubel når den ene kommer hjem igjen. Da leker de sammen og sover hos hverandre. Vi har alltid hatt fokus på et par ting som jeg tror kan bidra til å hjelpe på søskenkrangling. 

Tips som forebygger søskenkrangling hos oss:

- Vi sladrer ikke. Det er så irriterende å bli sladret på, og alle gjør dumme ting engang i blant, gjerne flere ganger om dagen. Hvis det alltid skal sladres så blir man lei, og det skaper dårlig stemning. Det gjelder selvfølgelig ikke alvorlige ting som at OC kjører sykkel ut mot veien uten at jeg får det med meg, selv om han vet det ikke er lov. Det gjelder ting som å tørke opp med feil klut. Hvis storesøster søler melk og bruker "pen" kluten som kun henger til pynt (I know- jeg er teit) til å tørke opp, og noen sladrer... Det er bare dust. Så NEI til sladring. Søsken skal holde sammen i tykt og tynt.

- Vi unner hverandre ting, og ting trenger ikke alltid være likt. I det store løp så gjevner det seg ut uansett. Vi teller ikke hvor mange is den ene har fått i uken, eller hvem som får mest godteri, eller nye sko. Dette har vi jobbet med hele veien og det er sjeldent vi hører negative kommentarer rundt dette. Hvis det kommer en kommentar eller surefjes så minner vi på hvordan vi ønsker å ha det, og ved neste anledning kan det hende det er noen andre som får noe ekstra. 

- Vi lar de ordne opp og må stå i kranglen/krigen selv. Hvis de leker og havner plutselig i en krangel så løper vi ikke for å ordne opp. Fiks det sjæl, pleier jeg (altfor?) ofte å si. Men jeg tror dette gjør de selvstendige, og evnen til å tenke selv. Trenger de råd og veiledning så er jeg her, men prøv å fiks probleme selv først. 

- Minne barna på at vi er forskjellige, og vi er ikke like gamle. Hun på 8 år kan ikke forvente at hun på 6 år skal forstå og reagere slik som hun selv gjør. Det gjelder han lille frosken på 3 år også.. 

- Humor! Masse humor! Når noen er sur eller furten så vinkle humøret og evt situasjonen til noe morsomt! For det er morsomt - egentlig - når de blir sure for bagateller.. Sur fordi hun ene "kastet sand alt hun kunne da hun ristet håndkle", når hun egentlig var litt uheldig og sølte litt sand på søsterens håndkle fordi det kom et vindkast. ASSA, når man lager så store ting ut av småting er det lov å le litt. Da tar man ikke seg selv eller hverandre så høytidelig heller. Dette går alle veier.. Mot oss voksne også. Det er lov å le når mamma står opp med feil ben og er suretrynet uansett hva man gjør.. 

Når det er sagt... 

Denne sommeren folkens! 3 åringen har skjønt hvordan han terger søstrene sine.. Han hermer, hermer og hermer.. Og det morsomste han vet er å lage kallenavn, selvfølgelig med ordet BÆSJ i seg. Hans favoritt denne sommeren, ja faktisk siden april (det kom brått på), hold dere fast : SPISSMUSBÆSJ

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han har kalt Maya og Jenny det.. Fra det sekundet de åpner øyene. Uansett hva de gjør så sier han.. "Jenny, du er en spissmusbæsj". Så de siste ukene har det rablet litt for søstrene til OC. Han har klart det han tydeligvis satte som årets mål denne sommeren.. Terge søstrene sine, spesielt den mellomste. 

Best å sitte i nærheten av mamma..

Og hva kan man gjøre.. Spissmusbæsj er jo fryktelig festlig! Men kanskje ikke 1008 ganger i døgnet. Dessuten er det ikke hyggelig å kalle folk ting. Heller ikke herming.. Man kan bli ganske amper når noen hermer uansett hva du gjør og sier. Da kan man bli så irritert så når lillebror ikke prøver å være plagsom lenger, så irriterer man seg da også. Ja, faktisk over alt han gjør. Han er jo 3 år, og gjør veldig mye. 

Ting som fungerer i heimen når det er mye søskenkrangling etter en lang ferie og de er dritt lei hverandre: 

- Telle til 10, 50 eller 100 alt ettersom hvor irriterende det er å høre på. Det hjelper sjeldent at jeg slenger meg på og blir like irritert..

- Null toleranse for skriking. Det takles dårlig her i hus. Det er ikke greit å skrike til hverandre (noen ganger er det uunngåelig, men vi forsøker).

- Gå råd til de som blir irritert om å gå seg en runde, ta avstand og hvis man trenger back up før man blir fly forbanna - så kom til en voksen. 

- Si STOPPPPPP når ting vikles helt inn og kranglen bare fortsetter og fortsetter i de evige jaktmarker. DA bryter jeg inn. Da er de gjerne like kranglete og i dårlig humør, og rådene jeg har gitt ovenfor hjelper IKKE. Pedagogikken ut av vinduet, jeg gidder ikke høre på tusen forklaringer, bare STOPPER det hele. Null prat før man kan oppføre seg sammen.   

Når jeg tenker meg om.. Nesten identisk til retningslinjene for et godt ekteskap jo ;-) 

Krangler deres barn mye? 

Ha en fin dag :)

BARNEHAGESTART // TIPS 

Vår lille kråkebolle har storkost seg i ferien. Han har ikke nevnt barnehagen med et ord (ikke så overraskende med tanke på at han er 2 år) Han har sovet lenge, tasset rundt i boxeren til langt på dag, sett på "dusty" og syklet masse.

Da vi begynte å snakke om barnehagen en uke før han skulle tilbake var det tydelig at det var ikke interessant. Rettere sagt så ville han overhodet ikke tilbake. Både Christian og jeg fikk litt hetta. Vi vet jo at barnehagen hans er den beste, og han elsker de voksne på avdelingen, men vi vil jo ikke at overgangen skal bli brutal og grusom med masse tårer.

For å prøve å slippe det så besøkte vi barnehagen i helgen og lekte på uteområdet, i håp om at han skulle huske hvor mye gøy han pleier å gjøre der. Det er sykler i barnehagen også liksom ;-)

Da vi la han i går kveld snakket vi om alle barna og de voksne. At barnehagen er gøy, og at Jenny også skal være i barnehagen..
I dag tidlig da vi spurte om han ville i barnehagen svarte han NEI.. Ingenting tydet på at det ville være liiiitt hyggelig engang. Vi lagde matpakke, og kledde på oss. Han ville fortsatt ikke.

Vi dro i god tid for at jeg skulle kunne være tilstede en stund. Ta en kaffe og vise at mamma også liker seg der. Vi leverte Jenny på sin avdeling først. Da vet han at Jenny også er i barnehagen, og det er en stor trygghet..  Etterhvert kom vi oss inn på OC sin avdeling, og møtte de voksne. Jeg hadde sendt melding på forhånd så vi visste hvem som møtte han i døren. Det tror jeg er lurt. Han visste hvem som ville være der. Han tuslet rundt og gjorde seg kjent igjen. Jeg sa ingenting om at jeg snart skulle gå, men tasset forsiktig etter han.. Etter en liten stund ville han hjem. Han gikk til døren og sa at vi skulle ut.. Heldigvis er menneskene som jobber sammen med OC fantastiske, og hun som kjenner han aller best kom å snakket med han. Hun tok en herlig avledning om en bil han er glad i, og vips tok han hånden hennes, sa hadet og tuslet inn igjen. Ikke en tåre.

Da jeg uheldigvis glemte å ta med smokken i førsteomgang, og måtte tilbake en time senere fikk jeg anledningen til å smugtitte. Lille OC som syklet rundt. Blid som solen, og veldig trygg. Det var visst ikke like ille som han tenkte.. Og godt er det. Det er hverdagen det er flest av, så pass på at de er de beste.

Mine tips:
- Prat om barnehagen i god tid.
- Vis eventuelle bilder som kan friske opp hukommelsen og sette fokus på hvor fint det er å være der, ikke at barnehagen er stedet der mamma/pappa går.
- Besøk barnehagen og lek i helgene.
- Når dagen kommer for barnehagestart så ha god til. Gjør morningen harmonisk og rolig. Ikke stress!
- Ha god tid i barnehagen, men ikke hal ut tiden så barnet merker at du er usikker. Når du skal gå, så gå.. Å bli trist og lei gjør det bare verre for barnet.

Lykke til med oppstart, alle nye og gamle som skal tilbake i barnehagen :-)

TIPS // RESTURANTBESØK MED BARN

Med 3 småtroll på 7, 5 og 2 år - den sist nevnte en meget aktiv liten figur, så gjelder det å ha en dose tålmodighet og flaks dersom feriens resturantbesøk skal være vellykket og hyggelig for alle.

Mine tips:

 
- Gå ut etter at solen har gått ned. På den måten blir det ikke så intenst varmt. At mor ikke får hetetokter ved hver anledning hun snur seg er gunstig for barna også.. Just saying..
- Spis middag innenfor rimelighetens tid så barna ikke blir overtrøtte.
- Finn etter en resturant med grei plass, og muligheter for å røre seg mellom middag og dessert.

- Engasjer barna! La de bestille egen mat og drikke. Evt lær de hva de skal si om dere er i utlandet.
- Lek grimase- og ordleker. Eller stilleleken for barna...! ;-)
- Gjør god plass til "furte sted" når de minste ikke får hoppe i stolen.

- Syng bjørnen sover når de ligger på bakken og furter. Da skjønner verken furteungen eller gjestene rundt at den lille furter.
- Ikke vær for sulten så ventetiden blir for lang og irriterende.
- Husk at barna også er en del av kvelden, og de ønsker IKKE å se mamma eller pappa tipsy.
- Sist men ikke minst. Jo, det er lov med film  på iphone mellom måltidene.

God middag ❤

BLEIESLUTT PÅ OC

One happy camper.. Som har sluttet med bleie!


Begge mine jenter har sluttet med bleie på våren, 2 år gamle. Siden de er født i januar var de akkurat 2 år og 3-4 mnd. Dette føltes helt riktig for oss. Siden den gang har jeg stadig hørt fra flere kanter at det er så mye vanskeligere med gutter. De bruker så lang tid, og er mye seigere i vendingen når det gjelder bleieslutt. 

Hele tiden har jeg følt at dette har vært en unnskylding, men ingenting jeg turte å si høyt om fordi jeg ikke hadde egne gutter å teste det ut på. 

Vell, nå har jeg testet det. 

Oscar Casillas sluttet med bleie 2 år og 1 mnd gammel. Det har gått som smurt, om jeg kan si det selv. Han er helt ferdig med bleie både i barnehagen og hjemme. 

Når jeg sier at det har gått som smurt så betyr ikke det at ting har vært lett for oss voksne. For lett er det ikke. Det krever mye oppfølging, og ekstra arbeid med skift og "masing". Gjentatte oppmuntrende spørsmål som: "Må du tisse nå?" "Skal vi løpe på do" "Oii, mamma må på do skal vi gå på do sammen?" 

Akkurat denne bleieslutten var ikke planlagt på forhånd som med jentene. Vi visste at han skulle slutte med bleie i løpet av våren/sommeren, men ikke akkurat når. 3 uker tilbake fikk OC skikkelig omgangssyke, og lå rett ut i 4 dager. Han hadde høy feber og fikk i seg altfor lite væske. På dag 2 ble jeg bekymret at jeg bevisst tok av han bleia for å registrere hvor mye han fikk inn, og hvor mye som gikk ut.. Han lå jo uansett på masse håndkler i sofaen, og sov hele dagen. Etterhvert som han ble litt bedre passet jeg på å spørre om han måtte tisse, og tok han på do når han ga tegn til at han ville det. Språket er ikke veldig bra enda, men det var ingen hindring, han klarer på sin måte og gjøre seg forstått. Om ikke annet å uttrykke seg om han vil noe, eller ikke. 

Plutselig hadde det gått 4 dager uten bleie, og han var så og si frisk. Det føltes unaturlig å skulle ta på bleie og vi fant ut at vi skulle gi det et realt forsøk siden han uansett måtte være hjemme fra barnehagen noen dager ekstra, pga smittefare. Vi klappet og jublet hver gang han gikk på do, hele familien var engasjert og det var tydelig at dette DIGGET han. Vi fant hans "svake punkt", nemlig hvor stas det er når hele familien heier og jubler over noe han gjør. 

Vi øvde på å si "tisse" og var aldri langt unna med potte (stasjonert på stua) og la merke til hvert eneste lille antydning til å måtte på do. Det gikk 2 dager så sa han selv "tisse" når han trengte. Uhellene ble betydlig mindre og vi skjønte at vi var over "kneika". 
På natterstid tar jeg han opp og tisser når jeg legger meg, samt en gang til i løpet av natten. Uhell skjer og natten er ikke like sikker som dagtid enda.. Dette tar tid, men vi har tisselaken og tar hver uke som det kommer. Dessuten passer vi på å ikke måke på med tonnevis av vann rett før leggetid ;-) Hvis det viser seg å bli mye uhell på natten, og vi ikke finner et tidsmønster når han må tisse vil vi heller ta på han en bleie. Dette er jeg svært forsiktig med, og må se hva OC selv vil. Nekter han, og blir trist velger jeg heller å ødelegge min egen nattesøvn og følge opp han. Hvis han syntes det er ok at jeg tar på han en bleie når jeg legger meg, og tar den av straks han våkner om morningen så prøver vi kanskje det. Det er ikke verre enn å teste på nytt etter noen måneder uten bleie på dagtid. Dette er det ingen fasit på, og vi tar en uke av gangen. 

Tilbake til uken vi slutten med bleie;
Etter en uke hjemme, og uten bleie var det tid for barnehage igjen, og jeg var spent på hva barnehagepersjonellet ville si. Jeg har full forståelse for at de ikke kan ta seg av selve bleieslutten, da det blir mye styr. Men å legge til rette og hjelpe han å gå på do regelmessig er en annen sak. Jeg passet på å legge det frem at vi prøver uten bleie noen dager, og hvis det skjærer seg helt så er det greit hvis det blir bleie i barnehagen. Sommerferien er uansett ikke langt unna.. Bleie i barnehagen, og uten bleie hjemme ville vært godkjent hvis det var nødvendig. Det er mye action og andre ting å huske på for en liten toåring enn toalettbesøk i barnehagen. Vi ble enige om å gi det et forsøk, og med god hjelp så gikk det kjempe bra! Nå er han på andre uken i barnehagen uten bleie! Klapp på skulderen til OC, og de fantastiske menneskene som jobber med han. 

Utifra min erfaring med 3 bleieslutter, og spesielt den siste så legger jeg ved noen tips: 

- Begynn med pottetrening/do tidlig! Så tidlig som mulig. Jeg har lest denne artikkelen om babypotting, og er helt enig. Jeg satte ikke min nyfødte baby på potte, men mange vil nok synes at jeg begynte tidlig likvell. OC begynte å sitte på potte straks han kunne sitte selv, i 7 måneders alderen. Jeg tviler ikke på at babypotting og tørre babyer fungerer, men så behov for bleieslutt har ikke jeg hatt. Men at det ligger mye sannhet i det er jeg overbevist om.. Så folkens, begynn så tidlig som mulig. Det gjør babyen uredd og vant til situasjonen. Jeg er helt sikker på at dette har gått så bra nettopp fordi han har vært vant med do hele veien. 

- Ikke vær redd for å ta av bleien når dere er hjemme. La barna tusle rundt med pompen bar på ettermiddagen, og belag dere heller på å vaske litt. På den måten blir du kjent med ansiktsuttrykk og bevegelser når de må på do, i tillegg så blir barna vant til å gå uten bleie. Det kan være en stor overgang, og utrygt for mange. Tenk dere bare selv hvis du har brukt bleie hver eneste dag, 24/7 i 3 år - det er klart det blir ekkelt og kaldt å gå uten. 

- Ikke undervurder barna! Punktum! 

- Ikke tro det skal være lett. Det er ikke lett, det er slitsomt og frustrerende. Men plutselig snur det og da blir man så glad for at man ikke ga seg. 

- Vær tålmodig, og for all del ikke bli streng eller tydelig skuffet. I perioden med bleieslutt så blir det mye uhell... Husk at det er vi som voksne som tar avgjørelsen på bleieslutt, ikke barna. Er man ikke mentalt klar for å ta jobben, så ikke gjør det. Det skal ikke være traumatisk og trist for de små.. 

- Ta med potte når dere skal ut! Vi har tatt med vår potte overalt. Den var tilgjengelig 24/7 i den mest kritiske perioden. Det er bedre å unngå steder der det er helt upassende å dra frem potta! Vi skippet café besøk de to første ukene for å si det sånn.. 

- Masse skryt! Og kanskje en morsom belønning når de har tisset på do? Jeg husker Maya ville ha plaster. På et punkt hadde hun 25 "hello kitty" plaster på hvert ben ;-) Jenny ville ha fine truser, mens OC blir mest glad over at hele familien danser og synger hver gang han rekker doen. Finn barnets største glede. Det trenger ikke være store sakene.. 

- Prøv å tisse på do selv om de sier/ gir uttrykk for at de ikke må. Det tar litt tid før blæren vender seg til å ikke tisse litt og litt, i hytt og pine. Derfor kommer det gjerne en liten skvett når de først prøver. Dette kan hindre et lite uhell fordi de plustelig har glemt seg litt.

- Ikke vakle. Hvis man sier en dag at bleier er for babyer, og gir opp hele bleieslutten dagen etterpå? Det er ikke ok gjort mot de små. Vær stødig og bestemt når det kommer til en selv. Ser man etter et tappert forsøk at det ikke fungerer så gjør det så ryddig som mulig på barnas vegne. Velg deres ord med omhu. 

- Ha god kommunikasjon med barnehagen. Ikke forvent at barnehagen skal ta seg av den mest kritiske perioden, men forhør dere og vær ydmyk. De har en travel jobb fra før, om ikke de skal skifte 17 ekstra skift på en dag. 

- Ref punktet ovenfor; planlegg! Ta bleieslutten i en ferie, ved sykdom (som vi gjorde) det er selvfølgelig lettere å gjøre det under roligere og trygge forhold hjemme. 

Det var vel det jeg kommer på! Er det noe jeg har glemt så bare kom med spørsmål så skal jeg prøve så godt jeg kan å svare! 
Lykke til med bleieslutt! Det er ofte lettere enn vi foreldre innbilder oss! 

PS. Jeg har vært på tur og sanket inn små boxere til OC. Noen OC elsker, og noen mammaen elsker ;-) Bildet ovenfor er en typisk OC og pappa - boxer, mens i kveld kommer tips til litt penere (ikke arrester meg nå) og bedre kvalitet undertøy til små gutter. Stay tuned!

BABY OG BARN I PULK

Vi har prøvd noe nytt denne påsken, som jeg så vidt nevnte i et tidligere innlegg. Nemlig pulk! At det måtte bli barn nummer 3 før vi testet pulk er ganske utrolig. Det kommer faktisk av for lite informasjon. Jeg har alltid tenkt at dette er noe vi måtte kjøpe, og det er nokså dyrt.. Etter litt research fant jeg ut at vi kan leie (selvfølgelig...) Her i Trysil for eksempel leier vi pulk for ca 800,- i hele påsken. Siden jeg har lest meg opp litt, og vi har testet den noen dager tenkte jeg å legge ut litt kjekke tips!

▸ Pulken vi leide hadde kun isopor som underlag. Vi tok med ullteppe, dunposen han vanligvis har i vognen og skinn. Jeg la ullteppe i bånn, deretter skinn og dunposen til slutt. Der lå kan god og varm, og kulden fra bakken gikk ikke gjennom.. Se selvfølgelig an temperaturen, men husk at det er ekstra kaldt så nært bakken. Isolasjon er viktig!

 ▸ Sjekk om barnet er varm/kald gjevnlig. Er det skinnende sol kan det også bli altfor varmt, selv om det er et par minus i luften. Er det ikke solskjerm så vurder solbriller, caps? Og husk solkrem! 

▸ Det er lurt å pakke med litt snacks dersom den lille blir utålmodig. Dette kommer jo an på alder, men til min lille toåring var det veldig lurt med litt snacks. En smoothie, litt kjeks og rosiner. 

▸ I følge de som kan dette så skal man ikke ta med barn ut i pulk i mer enn -10 grader, eller når det blåser kraftig. 

▸ Barn under 6 mnd skal ikke ligge i pulk, de klarer ikke regulere egen kroppstemperatur. 

▸ Husk at påkledning er viktig. De turene vi har vært på har temperaturen vært -2 grader, og sol. Da lå han i tynn ull innerst, og en lillelam ulldress utenpå. Tjukke ullsokker, og dunposen godt dratt rundt han. Da var han helt perfekt temperatur etter 2 timer i pulken. 



Det er god plass i pulken, og vi fikk fint plass til kvikk lunch og drikke, samt litt ekstra klær! Supert alternativ for å få med hele familien på en litt lengere tur! Å dra selve pulken var heller ingen problem, og ikke spesielt tungt. Hvertfall ikke på føre vi hadde. Fest selene riktig så det ikke er skjevt så blir det bra! 

God tur :-)

LESER DERE FOR BARNA DERES?

Her forleden så fortalte venninnen min hvor gode rutiner hun har fått med datteren sin som går i 1 kl. Hver kveld så leser de for hverandre. Hun minnet meg på viktigheten ved å lese for barna våre, og jeg har tenkt på det siden. Jeg kan ikke skylde på aktiviteter etter skolen, eller at vi har 3 barn så tiden strekker ikke til. Dette er dårlige unnskyldninger når det er fremtiden til barna våre det er snakk om. Det høres kanskje dramatisk ut, og kanskje vil det gå helt fint med barna mine om vi aldri leser for de, MEN visste dere at:

  • Bøker er med på å øke barnas kunnskap. De minste barna lærer seg begreper gjennom pekebøker, og de større barna utvider kunnskapen sin gjennom det de leser om. 
  • Fantasi. For en fin gave å gi til barnet ditt. Muligheten til å fantasere om lage sine egne historier og bilder i hodet. Her utvikles kreativiteten! 
  • Den beste måten å forberede til skolestart er å lese! Håvard Tjora (kjent lærer) sier at de barna som har blitt lest for har lettere for å lære seg å lese, og forstå hvordan teksten fungerer. Sett av 15 minutter hver kveld og les for den kommede skolejenta/gutten og se språket og ordforådet utvikle seg. 
  • Kit (Gobokens spesialtist på barn og lesing) forteller at dette skyldes at til og med barnebæker har mer sjeldne ord enn vi bruker i dagligtale med våre barn. Og det er nettopp mengde ord barnet for høre i løpet av de første årene som er avgjørende for framtidige leseferdigheter.
    Koselig og rolig hyggestund i en travel hverdag. Det er trygt for barna å ligge inntil mamma eller pappa, og bli lest for. 


Maya går i 2 klasse og leser hjemmelekse hver dag, men vi skal bli flinkere til å lese bøkene hun låner på biblitoteket. Skape en rutine på det noen kvelder i uken. Jenny er 5 år, og begynner på skolen neste høst - hun har alt å vinne på at vi leser. Om vi kan gi henne et springbrett inn i skoleverden så vil vi selvfølgelig det! La henne se vår leserglede, og det vil smitte. Hun skriver flere bokstaver og flere navn og er oppriktig interessert. Vår jobb er å opprettholde den interessen. 
Pekebøker og med dyr, barn, klær, husartikler o.l er perfekt for OC. Sette navn på ting å snakke om hva vi ser.
 
En storesøster er så godt å ha. Sommeren 2014.. 
 
Siden jeg selv fikk en påminnelse om viktigheten ved å sette av 15 min hver kveld, så ønsker jeg å tipse dere om det samme. Det finnes mange forskningsrapporter liggende ute på nett, og alle sier det samme. Hvor viktig det er! 

Nå må jeg begynne på matpakker og vekke resten av huset. OC sitter ved siden av meg med et eple og ser på barneTV - koselig morgenstund med fantorangen og blogg ;-) 
Ha en fin dag! Vi snakkes senere ♥ ♥

VI ER I VG


God aften :-) Her har det gått i et i hele dag. Jeg fikk en god benøkt på trening i dag tidlig. Fantastisk og klare å starte uken med trening. Det gir meg en mestringsfølelse jeg sårt trenger.. Tenkte jeg skulle tipse dere om dagens artikkel i VG. Jeg har gitt tips om hvordan du redder barnas vintergarderobe uten å måtte bruke aaaltfor mye penger. 

For VG deler hun sine beste tips før flerbarnsfamilienes høsthandel:

* Planlegg garderoben, se over hva dere har, sjekk hva barna trenger, skriv liste
* Skill mellom hva de trenger, og hva de har lyst på
* Undersøk og sammenlign priser og kvaliteter i ulike butikker
* Legg litt ekstra penger i utedress med god strikk under føttene, da varer den lenger
* Kjøp dress med avtagbart fór ? så kan den brukes alle årstider
* Kjøp klærne litt for store ? men ikke så store at det blir ubehagelig for barnet
* Handle på salg, tenk også på neste sesong.
* Arrangér byttekvelder med venner og kjente der du bor
* Jakt etter pent brukte klær fra andre familier

Les mer av artikkelen her

I kveld blir det taco her. Det er fullt hus, og nå venter vi bare på siste rest som kommer fra jobb.. I mellomtiden spilles julemusikken, og årets første minijuletre fra IKEA skal plantes om. Julestemningen sniker seg inn! Ha en fin ettermiddag ♥

LEKSER I HVERDAGEN OG VÅRE RUTINER


Maya gjør lekser, jeg sitter ved siden av og spisser fargeblyanter mens jeg følger med. Jeg prøver å være flink til å følge opp Maya og leksene hennes. Jeg tror det er viktig for å unngå dårlige vaner, og slurv. Selv om hun er en pliktoppfyllende frøken som liker lekser, så skal ikke det ansvaret ligge hos henne. "Skrev jeg for fort nå? Kunne jeg skrevet penere? Er B den, eller den veien?" Dette er spørsmål jeg som foreldre skal hjelpe henne med. Og da mener jeg ikke bare å være i samme rom, mens hun gjør lekser som ville vært ganske lettvint.. Hun gjør lekser mens jeg lager middag. Jeg mener man skal sette av den tiden det tar og faktisk sitte sammen med barnet og gjøre lekser. Vise at man bryr seg og er engasjert, for hvordan skal de kunne bry seg om leksene hvis ikke de får inntrykk at vi gjør det?

Gudene skal vite at dette ikke er så lett som det virker. Med tre barn og fritidsaktiviteter 3 ganger i uken så flyr timene fort.. Men det gjør jammen meg skoleårene også, og plutselig sitter man der med et barn med store hull.. Dette er en prioritering. Mine tips til å klare å få med seg leksene på hjemmebane er som følger;  

- Lag dere så faste rutiner som mulig. Da blir det mindre rom for diskusjon som "må jeg gjøre lekser nå? Kan jeg ikke bare leke litt.." Vi har en fast regel at vi gjør lekser så fort hun kommer fra skolen. Kommer fritidsaktiviteter i veien et par dager så planlegger vi på forhånd når leksene da skal bli gjort, så hun er forberedt. Det kan være at hun gjør lekser fra to dager, på en og samme dag. Eller at vi våkner tidlig, lager kakao og gjør lekser på morningen. 

- Pass på hva dere sier. Barn hører. Ikke snakk negativt om lekser, eller vær oppgitt. Det smitter av på barna! F.eks diskusjonen om det burde være lekser.. En spennende diskusjon, men det har ikke noe å gjøre med barna våre akkurat nå. Leksene er her, og barna må gjøre de.

- Ha god kommunikasjon med læreren, og ikke vær redd for å be om hjelp. Har man et barn som syntes det rett og slett er et slit med lekser hver dag så snakk med læreren gjevnlig. De har vært borti dette før og har garantert gode råd å komme med.

- Så langt det lar seg gjøre, la barna gjøre lekser når de er uthvilt. Man vet jo selv hvor vanskelig det er å konsentere seg når man er sliten.

- Reflekter over dere selv og deres leksevaner som ung. Hva fungerte? Hva fungerte ikke? Hvorfor? Kanskje det kan hjelpe deres barn.  Det skader ikke å være innsiktsfull.

- Mange skoler tilbyr leksehjelp. For oss fungerte ikke det i det hele tatt (vi prøvde i 1 klasse) Nesten hver gang hun hadde gjort lekser på leksehjelp, måtte vi viske ut da hun kom hjem. Det ble rett og slett for lite oppfølging på så mange barn, og hun ble sittende å gjøre lekser alene, mens en voksen gikk rundt i klasserommet for å holde ro. Gå inn i dere selv, er det virkelig det beste for barna? Og er det faktisk tidsbesparende hvis de ofte må viske ut leksene uansett? For en eldre aldersgruppe kan dette sikkert være bra, men ikke fra 1-3 klasse, med mindre de kunne ha flere folk på elevene, og det er ikke sansynelig. På vår skole ble faktisk leksehjelp kuttet fordi kvaliteten ikke var god nok.  

Hvordan er deres leksevaner? Liker barna å gjøre lekser eller er det et slit på ettermiddagene?

Tipsene og refleksjonene er basert på barnetrinnet, da min lille frøken går i 2 klasse :-)  

KAN DU SE SMERTENE MINE?

Hei fine folk! 
Først og fremst, jeg har ikke glemt #24timermedlykkemutters, men jeg skal ha det i morgen i stedet. Jeg tenker det blir kjedelig å ha det hver tirsdag, uke etter uke. Så denne uken er det onsdag dere får følge meg, og det publiseres i morgen. Altså torsdag! 

Gårsdagen var tøff. 1 1/2 time med undersøkelser og samtale om noe privat og vanskelig. Heldigvis var det fantastisk personell. Det har generelt vært en tøff periode, sånn helsemessig. Ballen har begynt å rulle, og jeg prøver nye behandlinger jeg. Nå begynner det å gå opp for systemet rundt meg at ting kanskje aldri blir bra, og at vi heller skal fokusere på å bedre livskvaliteten min. Den virker kanskje så himla fin på utsiden, livskvaliteten altså, men det er ikke sånn det er.  Noen dager bryr jeg meg så mye om hva andre tenker. Jeg kan ta meg selv i å føle at jeg ser for "frisk" ut fordi jeg har en dose ekstra mascara på, eller litt rouge.. Tenk å bli så selvopptatt? Jo, ja.. Men det henger med at man er usikker. Hva tror andre om meg? Redd for å ikke bli godtatt eller trodd. Det er en skam å være sykemeldt. Jeg er lei for det, men det er sånn det føles. Det brenner i hele kroppen når det snakkes om på TV, blant venner eller artikkel i VG. Jeg blir sår, og skamfull. Og ofte kunne jeg ønske jeg hadde mistet benet mitt. Da ville det syntes hele tiden. Eller en bæsjepose på magen. Ikke blås opp dette, for jeg vet jeg skal være glad for at det ikke er tilfelle - men dere skjønner hva jeg mener. 

Jeg hører ofte "men kan du ikke bare ta en enkel jobb, da? Som kassa på Rema, da kan du jo sitte mye?" Problemet er at jeg kan ikke sitte lenge av gangen. Den siden som er nummen/lam/ødelagt - kall det hva du vil, verker etter 20 minutter sittende. Det stråler langt ned i benet, og det eneste jeg føler da blir sinne og aggresjon. Fordi det er så vondt. Andre utfordringer er selvfølgelig gange. Hver eneste skritt i løpet av dagen teller. Beveger jeg meg for mye, får jeg svi for det mange dager etterpå. Da vil jeg heller ikke være i stand til å stå opp dagen derpå. 

Jeg tester ulike nervemedisiner, men bivirkningen av de har ikke vært heldige så langt. Sløv, svimmel, hodepine, nummenhet i hele kroppen, osv. Og dette skal ikke testes i en dag, men over en periode. Jeg skal troppe opp, og jeg skal troppe ned. Det tar tid, og det sliter stort på psyken. I disse dager skal jeg prøve noe nytt. Håpe at bivirkningene ikke blir verre enn det smertehelvete jeg allerede har. Veie opp, hva er værst?

Det som ofte føles værst er toalett-problematikken. Det er overhodet ikke noe jeg vil gå mer inn på, men som jeg har skrevet tidligere, jeg må ha et toalett i nærheten når jeg trenger det. Og DET er en påkjenning det. 27 år. Ferdig å få barn. Klar til å erobre verden med mitt kreative hodet, og ekstreme lyst til å utvikle meg - Nei, vent! Jeg må bare ha med meg et toalett på slep....  Og joda, det finnes mange alternativer og måter å leve med dette på. Jeg har lest og snakket med mange, men det er bare så himla kjipt.

Det er massevis av utfordringer som følge av min nerveskade, men dette skal ikke bli et innlegg der jeg skriver punkt for punkt hvorfor det er synd på meg. Men jeg håper dere ser tegningen. Jeg vet hvor lett det er å dømme etter blogg, instagram og facebook. Eller å dømme etter utseende og væremåte. "Hun er jo så himla blid hele tiden, det kan jo umulig være så alvorlig det der.." HUN ligger annen hver natt, våken og gråter. HUN tvinger seg selv til å se lyst på livet fordi det er det man gjør. Man gir ikke opp. HUN ser gleden i å ha friske barn og et forhold og familie så fylt av kjærlighet som bærer alt vondt. HUN velger å le så hun griner sammen med venninner, fordi galgenhumor er ofte redningen og undervurdert. 

Innerst inne vet jeg hva som er rikitg for meg. Men noen ganger blander tanker om hva andre mener og syntes seg inn.. Da mister jeg fokus og begynner å strebe etter aksept. En aksept jeg føler jeg trenger. Hvorfor er det sånn? Hvorfor bryr vi oss så mye om dette? Det gjelder ikke bare i min situasjon som sykemeldt, men også på ungdomsskolen, jobb og som forelder. Jeg tror vi ville vunnet mye på å ikke bry oss så mye om hva andre tenker. INGEN kan forstå deg og dine avgjørelser, bedre enn deg selv. Vær tro mot deg selv. Det skal jeg prøve mer av ♥
 
Nå skal jeg logge av følelsesmessig og stenge denne døren. Ikke på en usunn måte altså, jeg er veldig klar over mine egne følelser. Men det er sånn jeg gjør får å nyte hverdagen så godt som mulig. Jeg skal gå opp på badet og pusse tennene, før jeg skal til tannlegen. Jeg skal også støvsuge og gjøre klart for en liten lunch med naboen, før det blir middag for min lillebror som fyller 18 i dag. Noe helt spesielt at akkurat han har bursdag.. Derfor er jeg ekstra sentimental i dag. Mathias overlevde, da ingen trodde han kunne.. Men mer om det en annen gang.

Smil en ekstra gang i dag, kanskje til det menneske som ser ekstra sterk ut. Vi aner ikke hva som foregår på innsiden. Takk for at dere leser ♥

// Herregud.. Nå har jeg sittet på "lagre som utkast" og "publiser" knappen i over to timer. Klarer ikke bestemme meg for om jeg skal publisere dette, eller ikke. Det er så sårt. Så privat. Bloggen min er personlig, ja - men ikke privat. Der går grensen. Samtidig vet jeg at jeg har så mange lesere i lignende situasjoner. Og selv setter jeg pris på åpenhet. Shitt! Jeg gjør det. Nå trykker jeg bare..  Jeg har jo skrevet om det før. Da fikk jeg 200 likes, og over 100 støttende kommentarer, det var på dette innlegget. Dere er så gode. Jeg publiserer..!

24 TIMER MED LYKKEMUTTER // 15.10.14

05.12 OC våkner av hoste, igjen. Han er trist. Tar han med inn til C og meg. Vi sover videre.
06.11 Våkner av tårer i hele ansiktet, og tottisene til OC i siden. Har drømt at Angelika (svigerinne) døde i en eksplosjon, og jeg klarte ikke redde henne. 
06.13 Tørker tårer foran speilet og ser de sinnsykt hovne øyelokkene (!) som nesten ikke vil åpne seg. Finner ikke min deo, så bruker Christian sin (!) Går ned å setter på kaffe, og skriver dagens blogginnlegg. 
06.45 Jentene kommer ned og spiser frokost. Jeg lager matpakker. 
07.28 Hvor ble det av tiden? Skal møte på skolen som trafikkvakt kl 08, og må vekke OC først. Stresser litt for å få jentene klare. 
07.47 Ut av døren og setter kursen mot skole og barnehage. OC må spise frokost i barnehagen i dag. Sitter litt i sjokk i vognen. Øyelokkene mine er fortsatt sykt tunge..  
07.59 Åpner porten til barnehagen som ligger ved siden av skolen. Ber Maya levere OC, og hun lyser opp, samtidig som hun blir litt overrasket. Jen spør om hun også kan levere OC alene en dag, og jeg sier hun må vente til hun blir 5 år. Maya triller vognen frem til avdelingen og de går inn, mens Jenny og jeg går i stiller oss opp som trafikkvakt med gule vester. 
08.20 Skravler med Maya sine venninner som har kommet ut for å leke i skolegården. Snakker også med pappaen til en gutt i klassen som også er vakt. Jenny fryser på hendene og angrer på at hun ikke hørte på meg da jeg tilbød henne vanter før vi dro.
08.45 Ferdig vakt, og tenker at dette er et bra tiltak. Mange små barn, og flere biler som har det travelt og skal slippe av barna sine.
08.50 Jenny levert på sin avdeling. Ikke helt i humør, men det kommer seg når jeg minner henne på høstkaffen vi skal på avdelingen til OC i ettermiddag.
09.03 Mottar SMS fra Carine (svigerinne) om trening. Jeg trente i går, men frister å trene i dag også. Godt for kroppen.
09.09 Hjemme. Christian sitter ved kjøkkenbordet og jobber. Jeg rydder opp etter frokosten og svarer Carine at jeg vil trene.
09.14 Snapper med Angelika om nattens drøm. Hun sier hun lever i beste velgående og sender meg et bildet av seg selv som bevis. Jeg blir glad av å se det fine ansiktet hennes. 
09.23 Sender ny melding til Carine og angrer på at jeg sa ja til å trene. Prøver å snike meg unna siden jeg ikke har bil, og ikke orker å gå. Carine svarer raskt at hun kan komme å hente meg, og forsøket på å skippe trening går i vasken. Egentlig litt digg, jeg vil jo trene. Og skravle med Carine.
09.45 Lager kaffe og irriterer meg over hodepinen. Tenker det er pga det tunge været og for lite væske. Sjekker bloggen. Sjekker instagram.
09.12 Carine henter meg, sammen med tantebarna mine Ludvig og Jacob. Jeg blir glad når jeg ser de i bilen. Ludvig sier at "bilen er Marlen sin" og "Huset er Marlen sitt". Jeg ler og tenker at nå skulle C hørt han.
09.19 Christine (venninne) ringer og ler. Hun så meg med gul vest langs veien da hun leverte på skolen i dag tidlig. Syntes det var kledelig. Spes de hovne øyelokka!
09.33 I gang med trening.
10.04 Snakker med Carine om hvor rare vi er. Hvorfor trener vi, og kommer i form. For å så spise godteri og slutte å trene i 2 mnd og ødelegge alt? Hva er logikken i det? Kan nesten føles som selvskading til tider.. Prøver å legge en slagplan for å bli kvitt godismagen.
11.40 Ferdig trent. Sitter på med Carine til Drøbak City. Ludvig skal klippe seg og sier han skal dele på håret sitt. C henter meg på Drøbak city. Jeg må gå minimalt om dagen, har mye vondt. 
11.56 Sulten. Har ikke spist siden 06. Irriterer meg over kaffen jeg glemte som står kald på kjøkkenbenken. Lager meg en proteinshake. Og setter på ovnen så jeg kan lage kylling.
12.06 Tar oppvaskmaskin og sjekker mail. Sender noen snaps med Camilla (lillesøster) om å treffes før jeg skal på undersøkelse på ahus, i morgen. 
12.16 Lager kakao til Christian som jobber ved kjøkkenbordet. Setter med sammen med han og spiser lunsj. Kylling wrap. Blogger om lus, som skal publiseres i ettermiddag.. Hater lus. Sjekker jentene hver dag og blir gal. Syntes de klør i tide og u-tide.  
12.56 Går opp for å begynne på de to store kurvene med klær. Har så vondt i hodet så må legge meg på sofaen. Får dårlig samvittighet av å legge meg ned. En fucka følelse av å tilate meg selv å hvile som jeg stadig sloss med.. Legger meg alikvell ned. C kommer opp å legger seg siden av meg. Kiler meg, og erter meg for ett eller annet jeg ikke husker i farta. Kjenner jeg savner kjærsten min, det har vært så mye i det siste. 
13.15 C går ned, mens jeg skal bare hvile pittelitt i sengen. Undres om det fortsatt er været + lite væske som plager meg, eller om det er migrenen. Skjønner at det kan være medisinene jeg har begynt på. Klarer ikke holde øynene åpne, og jeg sovner. 
14.45 Våkner av C som forteller hva klokken er, og minner meg på foreldrekaffe på avdelingen til OC. Føles som at noen har gitt meg en dose sovemedisin. Jeg har ikke sjans til å våkne, og lurer på om hva som skjer. Jeg tillater meg ALDRI å sove på dagtid. Får dårligsamvittighet. Er fortsatt i svett treningstøy. Lukter blanding av svette og manne deodorant. Håper ikke de andre foreldrene på kaffekos i barnehagen skal sitte nær meg.. 
15.10 Har hentet Maya, som henter Jenny. Jeg går i forveien opp til OC sin avdeling. Spiser kake og drikker kaffe på avdelingen. Begynner å våkne. Skravler med de hyggelige foreldrene.. Jentene kommer. 
15.50 På tide å tusle hjem. Middagen venter. Christian er hjemme å lager. Kunne ikke bli med på foreldrekaffe pga mer jobb på PC.. 
16.10 Møter Christian i døren. Barna stormer inn. Han spør om jeg kan dra på butikken å kjøpe melk til sausen. Blir irritert. Hodet verker og jeg vil ikke dra i butikken. Gjør det alikvell. Banner i bilen. 
16.20 På vei hjem igjen. Har endret humør til blid. Fant ut at jeg ofte gjør samme greie.. Ber han dra i butikken i det han setter bena inn døren..
16.35 Spiser middag. Kylling, deilig saus og pasta. OC gidder ikke spise. Putter en bit på skjeen og slenger i veggen. Alle prøver å ikke le, men ingen klarer det. Han ler høyt selv.. Great!
17.03 Jentene rydder av etter seg. De har blitt så flinke. Maya skifter til turndrakt og Jenny går til nabo-venninnen.  
17.15 Jeg rydder kjøkken og sjekker blogg + insta. Legger merke til gode lesertall og tenker på hva som folk liker å lese. Hvilke overskrifter trekker lesere.. I dag var "dagens OC" en hitt. 
17.35 Christian kjører Maya på turning, og så ukeshandlel i butikken. Jenny og venninnen kommer hjem. Leker på rommet oppe. OC og jeg ligger på stuegulvet og leker. Jeg filmer han mens han kaster ball. Han kaster en basketball i ansiktet mitt, mens jeg filmer og jeg legger den ut på instagram og hasttagger #gutt med spørsmålstegn ? 
18.02 OC begynner å bli trøtt, så jeg putter han i badekaret, det elsker han og tiden flyr. Jentene kommer og vil bade de også.
18.22 Jeg tar Casillas ut av badetkaret, det ble for mye folk oppi. Jentene har fest og bråker høyt så naboen må høre det. De har latterkrampe og jeg setter på "Karsten og Petra" musikk. GOD stemning i gruppa!
18.54 Kveldsmat for OC sammen med C. Jeg vasket håret til jentene, og putter i prinsesselukt. Begynner å stresse fordi jeg skal på møte i kveld. 
19.14 OC i seng. Håper han legger seg pent og skjønner at det ikke er rom for hamring på dører og 1000 turer ut av sengen i kveld. 
19.24 Jentene rene og pene, og vi følger venninnen til Jen hjem.
19.42 Jeg kjører ned til Frognhallen og ser Maya turne i 10 minutter, mens jeg skravler med de andre mammaene. 
20.00 Er presis på DFI´s (Drøbak Frogn Idrettslag) hovedstyremøte som finner sted i samme bygg som Maya turner. FInner meg en plass, og gjør meg klar til to timer med snakk. 
20.03 Undrer over at jeg ikke kjenner igjen noen ansikter.
20.04 Lurer på hvorfor det står "foreldremøte for fotballgutter 04" på tavla.
20.06 Forstår at jeg er i feil møterom og sniker meg ut.. Crap.. Typisk meg.
20.07 På plass der jeg skal. Og møtet begynner..
22.06 Møtet er over, og jeg ringer Malin (venninne og turntrener) opplyser om møtet. Kjører hjem.
22.29 Legger på med Malin. Sitter på kjøkkenet i mørket og stirrer ut i lufta. Huset er stille. Det er deilig å bare synke ned.. 
22.32 Sjekker facebook og vurderer å gjennomføre prosjektet mitt. Ta avstand fra sosialemedier en periode. Det tar så mye tid.. Ikke bloggen da. Skulle vært det eneste jeg behold. Sløser så mye tid på å sjekke alt mulig. Kunne vært en slags kampanje? 
22.43 Innser at det ikke er riktig tid for det enda.. Og tror nok aldri det vil bli det heller. 
22.54 Sjekker nyheter og mail. Er trøtt. Kommer på at jeg enda ikke har dusjet etter trening. Byttet bare klær før møtet. Har jeg luktet mann og svette i hele dag? Flott.. 
23.12 Går i dusjen. Pusser tennene.. Legger meg med vått hår og forbanner hvordan det kommer til å se ut i morgen. Jaja. 
23.28 Tenker på morgendagens sjekk på ahus. Jeg må være ærlig. Si ting som det er. Være tøff, og sterk. Ikke utgi meg for å være bedre enn jeg er. Det er vanskelig. 
23.33 Ruller inntil kjærsten. Han er så varm og trygg.. Sovner fort. 
06.13 Våkner og blir glad fordi alle fortsatt sover. Går ned, tenner stearinglys og blogger. Irriterer meg over at jeg ikke har bilder å legge til, men håper dere vil forstå.. Så tross alt sånn her ut: 


Nettopp våknet. Fortsatt i svett treningstøy, luktende som en mann. 5 min til foreldrekaffe i bhg..

FLERE BARN, ELLER IKKE?

Jeg har fått noen spørsmål om hvordan jeg syntes det er å ha 3 barn. Er det noe jeg anbefaler til de som er usikre, og kanskje allerede har 2 barn og vurderer en til?

Det første jeg tenker når noen spør meg om dette, er et soleklart JA! Det er helt fantastisk å ha 3 barn. MEN det er en del ting som bør være på plass.

Dette bør du tenke over: 
- Har du et godt forhold til partneren din? Jeg anbefaler et solid forhold, uansett barn nr 1 eller 4. Men det krever mye samarbeid og kommunikasjon jo flere barn som kommer, hvertfall etter min mening. 
- Plass? Hvor mye bryr du deg om plass, ligger det til rette med et barn til? 
- Økonomi. Selvfølgelig spiller dette en rolle.. Og man kan si til seg selv at penger og plass ikke betyr alt i verden, det som betyr noe er et barn til og kjærlighet og alt det der. Men saken er at virkeligheten kommer for en dag når babyen er på plass, og da nytter det ikke å bli deprimert eller klage på forholdet som plutselig ikke holdt likevell pga dårlig rå, eller lite plass o.l. Selvfølgelig kan dette skje uansett, men man skal tenke seg godt om. Det bør være noe begge foreldre ønsker.

Når det er sagt; Det er fantastisk å ha 3 barn! Jeg kjenner faktisk ikke så vanvittig mye til den store forskjellen. Vi var allerede inne i barne-boblen, så et barn til hadde ikke ekstremt mye å si når det gjelder alt det som liksom er slitsomt. At vi har to storesøsken hjelper mye, og det er så mye skjult "barnevakt" i de begge. De underholder og leker med han på en måte vi voksne ikke orker mer enn 20 minutter.  

Utstyr har man gjerne mye av når det er barn nr 3 som kommer. Med mindre det er en atpåkladd da, det kjenner jeg ikke så godt til. Og når vi er inne på atpåkladd så kunne jeg aldri i verden tenkt meg å ha det. Jeg vil ha den gjengen med barn jeg skal, også nyte deres alder mens jeg selv blir eldre. Jeg kommer selv fra en familie mamma fikk to kull. Jeg er eldst, sammen med min lillesøster, også fikk hun 2 barn til da jeg var 10 og 13. For meg var det helt topp, men hun var mamma 24/7. Ut å løpe etter treåringen på morningen, og ut å løpe etter fjortisen på kvelden. Jeg tror ikke hun satt stille i et sekund faktisk! Derfor har jeg alltid vist at jeg vil ha alle i samme kull. Jeg kjenner flere som har det helt omvendt. Kommer fra en familie der søskene har kommet som perler på en snor, og ønsker seg selv atpåkladder. Rart det der ;-) Kunne dere tenkt dere atpåkladder? Jeg ser for meg å reise til mindre barnevennlige steder sammen med barna mine når de blir litt større, da funker det dårlig med en ny 1 åring ;-) 

Økonomien merker vi det litt på da. Spesielt siden vi fikk en gutt etter to jenter så er det en del klær og utstyr han trenger. Også koster det jo å mette et lite menneske til. Samt nok en barnehage å betale. Men det regner man med på forhånd, barn er ikke gratis.

Støynivået er det ikke så mye å si på. Vesentlig høyere støynivå. Usikker om det har med kjønn eller antall barn å gjøre, sikkert en blanding.

Søskensjalusi er vi ikke kjent med. Jeg har alltid trodd at det ikke fantes noe mellom eldste og mellomste (2 år som skiller de) fordi eldste var så liten da mellomste kom, men dette stemmer ikke helt siden mellomste var 3 år da yngste kom. Jeg har lest så mye forskjellige anbefalinger om aldersforskjell i forhold til sjalusi men jeg tror mye går på foreldrene. Bruk hodet og snakk med de andre voksene rundt dere så kommer man langt.. Og ikke vær så redd. Det bør hvertfall ikke være en grunn til å holde tilbake på flere barn. Søsken er noe av det vakreste og sunneste jeg har gitt mine barn.

Da vi skulle få Jenny var Maya kun var 1 år. Vi fikk mange tilbakemeldinger på at "nå var det bare å holde seg fast for dette ville bli ekstremt tøft", og lingende kommentarer som gjorde at vi stålsatte oss og trodde nesten vi skulle i krig. Jenny kom og jeg satt på mange måter å ventet på at det skulle brake løs.. Selvfølgelig var det utfordrende til tider,men ingen ting som lignet det folk neskrev for oss. "Smellet" kom aldri, og det gjorde det heller ikke da vi fikk nummer 3. Jeg tror det handler om å være realistiske til det livet man ønsker seg med barn, ikke minst bevisste.
Det holder med 3, da. Jeg kunne tenkt meg 4 - 5 babyer til. Men de blir eldre, og det kjennes, selv om det er herlig.. Se bare denne uken. Jeg skal i 4 møter, og alle gjelder barna mine. Nå har ikke yngste begynt med aktiviteter engang. Det er mye som skjer, men liker man det så kjør på! Vi elsker det! Og om det hadde vært rom for bare en siste, det kan kanskje være mulig, men det er ikke noe vi tør å ta sjansen på. Jeg tror faktisk ikke det er mulig heller. 

Hvis det er noe vesentlig jeg har glemt så legg gjerne igjen en kommentar så skal jeg svare dere der, og legge det inn i dette innlegget så andre kan lese. PS. Jeg blir kjempeglad hvis dere vil like/dele innlegget videre, så kanskje det dukker opp til noen som trenger å lese akkurat dette ♥

BARNEHAGETIPS

God morgen! I dag tenkte jeg å vise dere hvordan jeg gjør det med klær i barnehagen. Kanskje kan det inspirere til en ryddigere kurv i barnehagen og mer kontroll over hva som mangler og ikke. Det er jo så himla lett å surre det til. Ikke verdens viktigste innlegg, men jeg tipper flere barnehageansatte setter pris på det ;-)


I kurven til Jenny ligger det i gjennomsiktige små poser så hun lett kan se hva hun vil ha. For at det ikke skal bli rotete er posene også merket. En pose for sokker/truser, en for strømpebukser, osv. Nå gjelder det bare å ha det sånn utover vinteren da... ;-) Er dere flinke til å ha orden i systemet i barnehagen eller på skolen?

Jeg vil si jeg er offesielt over blogg-knekken min. Hvorfor har jeg ikke fortalt dere om den tidligere? Det er pga alle de omsorgsfulle og gode kommentarene deres at jeg virkelig føler jeg har noe å gi igjen. Om det bare er så enkelt som en repetisjon av dagen min. Så takk for det, jeg er heldig ♥

I dag skal det males.. Vi har jobbet mye med terrassen i sommer, og nå er den straks ferdig. Nå gjenstår litt (les; en del) maling og så er vi klare for lillesøsters konfirmasjon på søndag, som skal være her. Jeg kjenner jeg gleder meg og er så stolt. Min lillesøster som har blitt så stor.. Hun betyr uendelig mye for meg, av så mange grunner. Og alle disse grunnene skal ned på papiret og bli til en tale.. Hvordan skal jeg klare det uten å hulke? Tiden vil vise.. Nå roper malekosten. Vi ses ♥

JENNYPENNY.

Som lovet siden lite blogging de siste ukene, en oppdatering på hele gjengen i huset. Next up is Jennypenny! Hun er fire og et halvt år, og så himla morsom. For noen fargerike tanker hun har i det vakre hodet sitt. Jen har blitt "løvebarn" i barnehagen, og elsker at OC har begynt i avdelingen ved siden av. Hun ler masse, organiserer og styrer, hun turner hver torsdag og synger på "frost" sangen hver dag. Hun elsker nabohunden Marco og leke med gutta i gata. I ført gullsko med heler og brudekjole. Hun lever "in the moment" og stiller ærlige krav til foreldrene sine hver dag. Her er det ingen forskjell om man er liten eller stor. 

Jeg legger ved denne fine artikkelen jeg har funnet florende på facebook. Den er så fin så jeg håper dere vil dele den videre .

Dette skal en fireåring kunne:
1. Han eller hun skal vite at de er elsket betingelsesløst - hele tiden.

2. Han eller hun skal vite at de kan føle seg trygge, og vite hvordan de kan føle seg sikker i offentligheten,  sammen med andre mennesker og i andre situasjoner. De skal vite at de kan stole på sine egen instinkter når det kommer til andre mennesker, og de skal føle seg trygg på at de aldri trenger å gjøre noe som ikke føles riktig - uansett hvem det er som spør. Han eller hun skal kjenne sine rettigheter og vite at familien alltid vil være der og stå på deres side.

3. Han eller hun skal vite hvordan de skal le, oppføre seg fjollete og tullete, og hvordan de bruker fantasien. De skal vite at det er fullstendig i orden å tegne en himmel som er oransje og en katt som har seks bein.

4. Han eller hun skal kjenne sine egne interesser og bli oppfordret til å følge disse. Hvis de i øyeblikket ikke kunne brydd seg mindre med å lære seg å telle, så bør de få slippe å bli pålagt dette. Slapp helt av de, de lærer det nok etter hvert uansett. La de heller få kose seg med det som fanger interessene, og få lov til å dypdykke ned i dinosaurenes verden, tegne og male, romskip eller hva det måtte være de brenner for.

5. Han eller hun skal vite at verden er fortryllende og magisk, og at det er de også. De skal vite at de selv er vidunderlige, kreative, fantastiske, medfølende og unike mennesker. De skal vite at hvis de velger å bruke dagen på å lege med sølekaker eller flette blomsterkranser, så er det akkurat like verdifullt som å sitte hjemme for å lære seg bokstaver og tall.

Hva foreldrene til en fireåring skal vite: 
1. De skal vite at alle barn lærer å gå, å snakke, å lese og å regne i sitt eget tempo.

2. De skal vite at den aller beste måte å forutse om ditt barn kommer til å gjøre det bra på skolen, er å sørge for å lese for barnet ditt. Å være der. Det er ikke dataprogrammer, oppgavebøker, spesiallærere, blinkende og pedagogisk korrekte leketøy som gir barnet ditt den beste forutsetningen. Det er at mor og far tar seg tid hver dag til å sette seg ned med barnet og lese fantastiske og fine bøker sammen.

3. De skal vite at det barnet i klassen som tilsynelatende er klokest og får de beste karakterene, ikke nødvendigvis er det som er lykkeligst. Som foreldre er man ofte så travelt opptatt med å gi våre barn fortrinn i livet slik at de lettere skal lykkes, at man nær automatisk påfører dem et liv like fullt av stress som vårt eget. 

Den største fortrinnet vi kan gi våre barn, er å sørge for at de får en enkel og bekymringsfri barndom.

4. De skal vite at våre barn fortjener å være omgitt av bøker, kunst, natur - samt ha friheten til å utforske dette. De aller fleste foreldre kunne fint har kvittet seg med 90 prosent av barnas leketøy - uten at barna hadde savnet dem. Men det er noen ting som er viktige for barn å ha tilgang til. Som LEGO og andre byggeklosser, alle former for kunstartikler som maleskrin og tegneblyanter, musikkinstrumenter (både barneutgaver og ekte instrumenter), utkledningsklær og, ikke minst, bøker, bøker, bøker.

Barna har behov for friheten til å utforske alle disse mulighetene. De har behov for å ha lov til å rote og ødelegge, til å bruke maling, glitter og trolldeig på kjøkkenbordet - selv om det setter seg fast overalt. De har behov for å ha et lite området av hagen for seg selv, hvor de kan grave hull i bakken eller plaske i sølepytter.

5. De skal vite at våre barn mest av alt har behov for oss. Vi som foreldre har blitt alt for gode til å si at vi skal trenger å ta oss av seg selv, at noen begynner å bruke det som en unnskyldning for å få resten av verden til å ta seg av barna våre. Selvsagt skal vi ha lov til å ta oss tid til venner, til et pusterom, til et langt og uforstyrret bad innimellom. Men slik det er nå, så lever vi i en verden der forskjellige foreldremagasiner og -nettsider gir oss råd om å klemme inn 10 minutter med kvalitetstid med barna i kalenderen en gang i blant.

Les resten av artikkelen her.  

PIKNIK PÅ STRANDEN

//Samarbeid

Mon tro om vi er ferdige med stranden i Norge for denne gang? Jeg tror det! Bildet over er tatt pikniken vår noen dager tilbake. Solen varmet, barna badet (det er faktisk varmt i vannet enda) og vi koste oss med kjølebaggen full av digg mat. Kjølebaggen fra Victoria Secret av alle steder. Ikke kjøpt, men som en gave fordi jeg handlet så mye undertøy ;-) Ellers har jeg alltid med meg tørkearkene fra Serla. Jupp, jeg anbefaler en gang til! Denne har jeg faktisk brukt mye i sommer. Mitt forrige innlegg/samarbeid med serla kan dere lese her
 At det er tørkeark gjør det så mye lettere for barna å hente seg tørk selv, også for meg som gjerne har 1, eller 3 barn i fanget MENS jeg ordner med drikke og mat. Et must for familier spør du meg. Noen spurte meg sist hvor man får tak i selve beholderen, den er jo så fin - jeg ble brått litt usikker på hva som skjedde der, så jeg skal undersøke på nytt og legger inn et svar her straks jeg får tilbakemelding! 

Ses i morgen tidlig. Stor dag for oss, Maya begynner i 2 klasse!! God natt ♥ 

TIPS TIL BLEIESLUTT

Det ble etterlyst mine erfaringer rundt bleieslutt så here it goes. Merk at dette er mine tips basert på mine erfaringer med 3 barn. 

Jentene mine som nå er 6 og 4 år sluttet begge med bleie da de var 2 år og 4 mnd. De er begge født i januar, våren etter de fylte 2 år så sluttet de med bleie, men med litt forskjellig utgangspunkt. Eldste hadde så vidt sett en potte da vi bestemte oss for å slutte. Vi testet det ut og lot hun ble kjent med potten en ukes tid før vi sluttet. Da vi sluttet så var det ingen vei tilbake. Vi dro med oss potten overalt, og kastet bleiene sammen med henne. Det gikk kjempe bra, men det var noen intense uker med mye fokus på pottetrening og vasking. De første to ukene da det var mest fokus så fikk hun premier hver gang hun "traff potten/do" og det var noe så enkelt som plaster. Hun elsket plaster og på et tidspunkt var begge ben dekket med "hello kitty" plaster. Det funket som bare det ;-) 

Med nummer 2 så hadde vi som skrevet et litt annet utgangspunkt. Jeg hadde fått tips, og selv sett med mine egne øyne at det var lurt å sette barnet på potte så tidlig som mulig. Dette gjorde vi, og straks hun klarte å sitte selv i en alder av 6 måneder så satte vi frem potten på badet. Det var ingen organisert pottetrening, men hvis humøret holdt og hun hadde lyst så gjorde vi det morgen og kveld. Dette gjorde vi litt frem og tilbake helt til hun ble 2. Noen ganger med, og noen perioder glemte vi det litt. Hun foretrakk å gjøre nummer 2 på do eller potte, og syntes det var stas å tiisse på potte. Da våren kom og det ble varmere i været var det bare å kaste bleiene. Både på dag og natt. Det var sjeldent uhell, og hun var så trygg på både do og potten. 

Siden min erfaring med tidlig pottetrening er så god så er det en selvfølge å gjøre det samme med minstemann. Vi startet straks han kunne sitte selv, og nå er han 1 1/2 og gjør begge deler på do hver dag. Han er trygg og syntes det er gøy. Vi vurderte å slutte med bleier i sommer, men det er han ikke klar for. Han er ikke så bevisst på "handlingen" at det gjør godt for noe. Men straks han fyller 2 år i mars, så er jeg sikker på at han er klar. Vi fortsetter å være hjemme uten bleie, og husker å tisse på potte så ofte som han vil. Jeg skriver ned noen tips jeg er overbevist om er lure å følge nedenfor; 

1. Begynn tidlig. Tidligere enn du tenker er nødvendig. Lukkemekanismen er en øvingssak. Det handler om bevisstgjøring, og selvfølgelig må de være en viss alder men man vet aldri når den kommer, og foreldre er kjent for å lett undervurdere barna sine. Men MERK dere, det skal ikke være noe stressfaktor eller press inn i bildet. Gjør det til noe morsomt. Les en bok, klapp i hendene, dans eller syng.

2. Når barnet er klar for å slutte, så bestem dere. Finn ut selv at dere er klare for noen intensive uker! Sier dere til barnet at de har sluttet med bleien, så har de sluttet. Det er dårlig gjort å gå frem og tilbake på dette. Spesielt når man gjerne sier ting som "så stor du har blitt som har sluttet med bleie"  "det er bare babyer som bruker bleie" og lignende, da er det dårlig gjort å putte på bleien igjen dagen etterpå fordi man ikke gidder å tørke mer tiss. Vær varsom, det kan ligge mye følelser rundt bleieslutt, det er en stor mestringsfølelse.  

3. Ref teksten over; snakk med barnehagen. Det er lurt å gjøre det i sommerferien, men noen ganger så er ikke det riktig tid. Ha barnehagen på lag, de er en stor del av barnas hverdag. Det er synd hvis det skal ødelegge fordi kommunikasjonen er dårlig. Når det er sagt så anbefaler jeg å gjøre det når man har en uke fri. Det kan være intensivt de første dagene og det spørs om barnehagen har kapasitet til å følge opp i starten.

4. Gjør det til noe gøy! En plakat ved siden av doen med klistremerker der dere fester et klistremerket hver gang hun/han er på do/potte. En liten premie som et plaster, tyggis o.l Motiver og vær positiv!

5. De første dagene eller ukene, alt ettersom hvor mye det er nødvendig - ta med potten overalt. I bilen, på tur (legg den under vognen) så det er lettere å unngå uhell.

6. Vær klar for myye fokus på do, potte, truse, vaske og oppmuntre. Det er slitsomt den første tiden, men det tror jeg ikke man kommer utenom. Hvertfall forvent det "værste", og bli heller overrasket hvis det blir lett.

7. Ikke kjeft! Noe av det mest grusomme jeg kan se for meg er barn som føler skam ved uhell. Noen barn syntes det er vanskeligere enn andre, sånn er det bare. 

8. Ikke undervurder barnet ditt. 

Håper disse tipsene kan gjøre det lettere å sette igang prosessen, og komme i mål.. Og igjen, dette er basert på mine erfaringer. Lykke til!

HVORDAN OVERLEVE PÅ STRANDEN MED SMÅBARN / TIPS

Flere har spurt meg "hvordan i svarte orker du å være på stranden en hel sommer med 3 små barn, også alene?" Well, here it goes: 

1. Du må selv like strandlivet. Selv elsker jeg å være på stranden, og har alltid gjort det. Jeg er en strandløve!
2. Gjør godt forarbeid. Smør rikelig med mat. Maten smaker alltid godt på stranden. Husk masse drikke! Vi drikker masse vann, men jeg tar også med en liten juiceboks tilfelle det blir vanskelig å få i de væske. Så varmt som det har vært i sommer så har det vært pri 1. Ta med en stor kjølebag så alt holder seg kaldt. Varm mat og drikke er ikke digg.. 

10. Bad med barna! Da blir de så glade! 
11.Husk parasoll, et lite fristed med skygge der de kan slappe av. Barna blir også slitne av all sol og bading. Viktig for å unngå solstikk. 


3. La barna pakke egne strandleker. So what om de vil ha med seg flytemadrassen og den tar stor plass? Hvis det gjør at de leker ekstra lenge på egenhånd så er det virkelig verdt det når du først ligger på stranden å vil få litt fred (men du følger selvfølgelig med de hele tiden). 
4. Legg vekk alle tanker om å bli brun. Er eneste stedet du kanskje blir brun er i øverst på ryggen. 

5. Regn med sand o v e r a l t . Og jeg mener OVERALT. Sånn er det bare, det kan ikke unngås. 
6. Noe som kan hjelpe når det gjelder sanden er mors egne solstol. Det er et styr å drasse med, men det er digg når man først får tid til å sitte stille et øyeblikk. Ref. strandmadrassen.. 
7. Kaffe på kanna er et must! Luksus! 

8. Dette er viktig! Gjør reesearch på forhånd! Finn ut hvilken strand i ditt nærområde som er best for deres behov. Er det toalett i nærheten? Kiosk med is? Kiosk anbefales, her kan man få noen minutter i stillhet hvis barna kan tusle å kjøpe is på egenhånd. Parkeringsmuligheter? Er det en stor strand med mye folk, eller liten og overskikelig? Langgrunt? Muligheter for krabbefiske? Masse spørsmål det kan være lurt å finne ut av på forhånd hvis man vil ha det mest behagelig. 

9. Gå gjennom reglene på forhånd. Vær alvorlig, og på kanten til militærstreng! Det er aldri lov å bade uten å gi beskjed. Null toleranse for sutrete barn, de må reise hjem. Alle må hjelpe til å bære, og rydde sammen. Ikke lov å mase. 

10. Bad med barna! Da blir de så glade! 
11.Husk parasoll, et lite fristed med skygge der de kan slappe av. Barna blir også slitne av all sol og bading. Viktig for å unngå solstikk. 
12. Smør på solkrem før dere drar hjemme fra. Sparer deg for mye masing på stranden!

13. Har du barn som sover så rigg til for gode soveforhold. Godt skyggested, mulighet for litt vind og gjerne litt unna de værste barneskrikene. Da er det ingenting i veien for at de pluselig sover i 2-3 timer, det er jo så deilig å sove til bølgesus. 

14. Vær raus med godsakene. Kjeks er så digg på stranden! Da sitter de litt stille og du kan kanskje få noen minutter alene på teppe. Man trenger jo ikke kjøpe de med mest sukker.. 

15. Gjør det mest mulig sikkert for deg selv. Bruk armeringer på barna som ikke svømmer alen. Vet de ikke hvordan de bader med armeringer eller badering så bruk tid sammen med de på å bli trygge. Dette får man mye igjen for hvis barna kan bade alene der det er grunt, MED DEG SOM FØLGER MED HELE TIDEN, SELVFØLGELIG. Det er litt deilig hvis man slipper å bade sammen, hver eneste gang. Er barna for små til å bade alene så fyll bøtter eller minibasseng i vannkanten. Da kan OC sitte i evigheter å leke. 
16. Ha med en god venninne som ikke har egne barn enda. Life saving <3 

hits