hits

april 2014

29.04.2014


God morgen ♥ Ville bare øsnske dere en deilig tirsdag. Vi er snart på farten, må bare smøre tre matpakker, kle på en gjeng og fikse litt hår. For ikke å glemme å lage frokost. Men først, morgenkaffe mens galskapen regjerer rundt meg. Christian har reist på jobb, så det er bare meg mot de små menneskene mine ;-) Etter levering er det rett på trening for meg og OC. Vi ses senere ♥

DAGENS LYKKEMAMMA




Dress // Culture

Jeg har ikke ord. Sommeren har vært på besøk og det kjennes på hele kroppen! Jeg har gått i fra og draaa meg opp kl 07.30 til å sprette opp sammen med OC kl 06. Solen varmer når vi går til skolen, og vi har tatt frem sommerkjoler. Og enda bedre, treningslysten er på topp når været er så fint, så i dagen i dag ble avsluttet med en sykkeltur ute i det fri. Fy søren, det hadde jeg savnet!

Nå skal jeg spise opp kveldsmaten min, å gå å legge meg. Å stå opp kl 06 tar på. Øyene mine svir og kroppen er helt utslitt! Satser på et lengere blogginnlegg i morgen - om trening å sånn. Og hvis noen lurte på hvorfor amene mine fortsatt ser utrente ut, så kan jeg bare si: It´s coming!! Jeg må visst bare være litt tålmodig. Rom ble ikke bygget på en dag, har jeg fått beskjed om ;-)

LÆRE Å SYKLE PÅ STORJENTESYKKEL


Se hvem som har lært seg å sykle! 4 år og 4 måneder gammel! Det er bra jobba! Hurra for Jenny og pågangsmotet hennes!

Siden jeg har to jenter som har lært seg å sykle på 1 år, med 2 års aldersforskjell kan jeg gi dere noen tips. Maya lærte seg å sykle i fjor sommer, da var hun 5 år. En helt naturlig alder og lære å sykle på. Det kommer jo an på interessen og hvor mye man har syklet tidligere.. Hun var klær for å lære, og det gikk ganske greit. Vi fjernet støttehjulene og satte ned sete så hun hadde god kontroll på sykkelen. Jeg holdt i ryggen og støttet helt til hun lærte sykkelen å kjenne såpass godt at hun kunne trille i slak nedoverbakke selv. Derfra gikk det fort, og hun begynte med pedalene alene. Vips så syklet hun alene! 

Jenny er 1 år yngre enn hva Maya var da hun lærte seg det. For henne har det vært veldig lett å mestre tohjulssykkel fordi hun har brukt balansesykkelen/løpesykkelen sin siden januar. Den er helt genial! Nå gjaldt det bare å minne henne på å tråkke på pedalene + bremsing. Det tok kun 2 dager med litt øving så fikk hun det til! Den største utfordringen er at sykkelen er stor til henne, og det er vanskelig å starte. Men selve balansen og å sykle er lett som en plett, fordi hun har sittet timesvis på balansesykkelen. I hele vinter hadde hun den inne. Den ble brukt som fremkomstmiddel fra stue til kjøkken ;-) Vi ble litt lei, men til gjengjeld så sykler hun som bare det på stor jente sykkel nå! Hun er så stolt!!
Så folkens! Ut så sykle! Vi skal på sykkeltur i dag :-) 

DAGENS OC



Bukse LEVIS // boblevest "timberland" // genser Kappahl // sko "ponni" // caps from spain.

God morgen! OC og jeg er oppe å deler en deilig frokost med brødskive og blåbær. Snart skal jentene vekkes. Faktisk veldig snart når jeg ser på klokken.. Christian hører vi oppe i dusjen og den lille guttebebisen min lyyser opp av lyden av pappa. Pappa er hans store helt, allerede. Når jentene er levert i skolen og barnehagen så skal vi rett på trening og lekerom! Det spørs om ikke han lille ettåringen min sover seg gjennom treningsøkten, han våkner nemlig svært tidlig om dagen, og må ha sin første lur ganske tidlig. Det er helt i orden for meg, jeg trives som morgenfugl - hvertfall når det er så fint vær! Etter trening så skal vi i 1 års dag til en liten prinsesse, for en fin fredag!! 

Kommer innom i kveld igjen, forhåpentligvis med bilder av dagen og update på treningsfronten :-) Enn så lenge så ønsker jeg dere en finfiiin fredag <3

HIMLA FIN PÅSKE // BILDERAS


Hei alle sammen! Endelig! Jeg er tilbake på bloggen, og det føles bra! Påsken gikk så fort unna at jeg måtte nyte hvert sekund med barna mine, og tro det eller ei - det tar sin tid å blogge ;-) Nå er hverdagen tilbake og jeg kan gjenoppta min kjære hobby! Jeg har lastet opp en del bilder fra kamerarullen og instagram, og tenkte å dele med dere hva jeg har gjort i påsken:
Trent. Faktisk alle øktene jeg skal ha! Jeg ELSKER styrketrening, og har nesten fått litt dilla tror jeg. Hadde PT time nr 2 i går, og update på den kommer i eget innlegg. Bildet er fra heisen til treningen!

Mens jeg har trent så har barna vært på barnepass. Ypperlig å sette min lille gjeng inn der mens jeg trener. De digger det! 

For å komne oss til treningen har vi syklet. Det er det eneste kroppen min orker på litt lengere distanser med flere enn et barn ;-) Jenny og OC i sykkelvognen, og Maya syklet selv. Måtte sette av tid til å plukke hvitveis, selvfølgelig. 

Lånt klokken til Christian. Sånn går det når han ikke er hjemme ;-) Dessuten syntes jeg nesten den er finere på meg. 

Drukket morgen + lunsj + ettermiddagskaffen i fred og ro, mens jeg ser på barna som hopper på trampolinen a.k.a barnevakten. Oh yes! Om dere lurer; dette er morgenkaffen. 

Vi har vært på middagsbesøk hos fiiiine folk! 

... Med nydelig dekket påskebord!















Spilt yatzy. OC har badet masse. Hans favoritt ting!
Trent litt til...
 
Spist påskegodt!

Vært crazy, over my head avhengi av Sons of anarchy. Sett siste sesong, nemlig 6 - og holdt på å stupe. Kan ikke skrive så mye om det, vil nødig gå tilbake til sørgeklær..

Passet på å unne meg litt vin i solen! (Dårlig kombo med trening, men jeg er så glad i påskekos!)

Vært sammen med denne gjengen ♥

Og denne ♥

Funnet påskeegg i hagen!
 
Vært på mer påskemiddager med gode venner ♥

Fortsatt veldig begeistret over mine ikkesånye bord, så jeg har nytet syne av de.

Syklet litt rundt på Herr og Fru.. ♥ 

Det var min påske i korte trekk! Christian var på fjellet hele påsken, mens jentene var litt her og der. Det fungerte bra, og vi koste oss maks begge to - men neste år skal vi være sammen kjenner vi. Det var ting jeg skulle ønske jeg ikke gikk glipp av på fjellet, og det samme med han her hjemme. Man lærer så lenge man lever! Ha en fin dag, folkens! It´s´good to be back!

GOD MORGEN

Hei påskeharer! Har dere startet ferien enda? Her har gjengen min nettopp kommet hjem etter 4 dager i Trysil.. Det var godt å være etbarnsmor noen dager, men det er jammen meg godt å få de hjem igjen. Selv om det er mye arbeid med 3 barn, så er det samtidig mye hjelp. Bare tenk på hvor mye de underholder hverandre, og ikke minst Casillas. I skrivende stund sitter på vår nye, men arvede trampoline rett utenfor kjøkkenvindu. Stor stas for alle 3! Egentlig for alle 5, med tanke på at C og jeg kan sitte i kjøkkenbenken med kaffen i hånden og følge med. Perfekt start på denne onsdagen! 

Senere i dag blir det ei litta treningsøkt. Jeg skal ha ny måling om akkurat en uke! Og ja, RETT etter påske. Det er kjekt i grunn.. Faktisk litt ugreit, men veldig inspirerende da! Og i ettermiddag blir det middag hos fine venner, før C reiser tilbake til fjells med gutta i morgen! Barna og jeg fortsetter påsken her i Drøbak, og blir veldig fint siden store deler av familien er hjemme, og det er meldt opp mot 15 grader i helgen! Ønsker dere en fin dag, folkens! See u soon :-)

DAGENS OC



Lue "newbie - Kappahl", fleece (sponset) fra "pompdelux", levisbukse fra "junior", sko arvet fra Jen. 

God formiddag! Kanskje "god morgen" for mange, men her sto vi opp kl 06.00 i dag.. OC la seg sent i går fordi vi var hos venninnen og koste oss litt senere enn vanlig. At han er i seng til 21.30 er ikke noe problem, han holder humøret oppe og sover normalt sett i 12 timer på natten, uavhengi av når vi legger han. Veldig praktisk! Men siden jeg jinxet det i går, våknet han selvfølgelig tidlig i dag. Man kan vel si at jeg angrer litt på at jeg hadde sons of anarchy - maraton til langt på natt da.. Aner ikke når jeg sovnet, men det var mellom to episoder - på et tidspunkt så var jeg mellom drømmeland og våkentilstand og klarte ikke skille på virkeligheten! Sånn er det når man ikke gir seg mens leken er god. 

Jeg våknet hvertfall av at lille OC ropte etter smokken sin. Fortsatt i drømmeland med sons of anarchy og Jax i spissen så løper jeg inn på rommet, i den sterke tro om at vi har forsovet oss. At Maya må forte seg på skolen, brødskivene som ligger fryst må opp fort som pokker så jeg rekker å smøre matpakke - at regntøyet som må være rent til barnehagen fortsatt ligger i vaskemaskinen, vått og surt, ikke har blitt hengt opp. Dramatikken når nye høyder med andre ord! Jeg slenger OC under armen og løper brutalt inn på rommet til jentene. Ingen der. Kobler fortsatt ikke at de er på fjellet. Løper ned på kjøkkenet med OC fortsatt hengende under armen i sjokk (han var jo ikke helt våken, men ville bare ha smokken sin) kun iført trusa og håret til alle kanter, på leting etter Christian og jentene. Da slår det meg, mens jeg smiler pent til avismannen på utsiden av kjøkkenvindu - at det er lørdag. Crap! Det er lørdag! Og hele gjengen min er jo på fjellet. utentatt den lille - nå storfornøyde, ettåringen som var i halvsøvne og ville bare ha smokken sin for å sove videre, men nå lysvåken. Jaja, da var det bare å slå på DORA DORA og legge seg godt til rette i sofaen. Han med sin Dora dora og jeg med instagram. 

At jeg ikke lærer.. Dette skjer sånn ca hver 5 lørdag. Anyways.... Sjekk dette søteste antrekket! Jeg må innrømme, jeg er nesten mer opptatt av klær til OC enn jeg var til jentene. Det kan være alderen, eller rett og slett at det finnes så mye kult til smågutter! Det er nok ikke like "rett foran nesa på deg" som med jenter, så man må lete litt og derfor mer gøy syntes jeg. Nå sover faktisk OC igjen og det er jo en fordel ved å våkne tidlig, og jeg skal rett og slett se ferdig episoden av Sons fra i natt. Liiiitt usikker på hvor langt jeg kom ;-) God lørdag folkens!

GLA PÅSK

Hurra for påsken! Den er i gang og vi starter påsken hos kjæresten til OC. Bare meg og han :-) Jentene og C har reist til fjells noen dager, mens vi blir hjemme og feirer påsken i Drøbak. Vi skal ikke feire påsken helt alene altså, de kommer hjem om et par dager.

Har dere forresten husket å bli med på ICA konkurransen? Der kan du vinne 10.000 i dagligvarer - hvis du tar et bilde av deg selv og påskeharen som er på plass i butikken fra 16-18 i påsken (7-16 april)! Bare husk å tagge bildet med #icanorge. En vinner hver dag trekkes på facebooksiden til ICA her

Nå skal jeg ta er stort glass vin med gode venner, for å feire påske ;-) Ha en fin kveld!! Vi ses i morgen!

LAST DAYS





Denne uken har vært bra! Kroppen har overlevd ny hverdag med trening. Jeg er sliten, men jeg har så tro på at dette er riktig. Smertene må bare overvinnes. Lettere sagt enn gjort, men denne uken har det gått greit! Jeg har mye støtte i de kjære svigerinne mine, og det hjelper. Denne uken trener vi sammen, har guttene våre på barnepass sammen, og avslutter dagen - før henting i barnehagen med lunsj, sammen. De har trent lengere enn meg og vet så mye mer, heldige jeg som får så mye gratis input og hjelp! Det gledes stort over en god uke ♥

I dag er det treningsfri, og jeg skal ta det helt piano. Jeg kan kanskje virke svært aktiv, men sannheten er at jeg holder igjen mye.. Det blir en del timer på sofaen når muligheten er der. Hvile, og spare på krefter til ettermiddagen. Trikset er å prioritere. Ikke verdens enkleste jobb, jeg skulle så gjerne vært 10 steder på engang ;-) Apropo, nå er det et sted jeg må være, nemlig følge seksåringen min på skolen! Ha en fin dag, folkens! PS. Har dere sjekket ut de sjarmerende filmene jeg har lagt ut på instagram? Verdens morsomste app, jeg ler så jeg nesten skvetter i trusa!! 

Til slutt; Verdens beste mamma - gratulerer med dagen ♥♥

VINN DAGLIGVARER FOR 10.000 HOS ICA

Annonse                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     
Har dere sett det? Hos ICA kan man vinne sinnsyke 10.000 kroner i dagligvarer, HVER dag - hele påsken (7-16 april) ! For å være med på dette så må dere dra til nærmeste ICA butikk, finne påskehåren som er i butikken mellom 16 og 18, og ta en selfie med den! Da gjelder det å legge vekk blygheten, og dra frem mobilen! Hoho! Ta med barna også, jeg hører rykter om at påskeharen deler ut påskegodis ;-) Når du har tatt en selfie av deg og påskeharen så må du legge bilde ut på instagram å hashtagge #icanorge . Som skrevet, det trekkes en vinner hver dag på ICA sin facebookside HER.
Er ikke dette en fantastisk konkurranse av ICA? Ti tusen kroner i dagligvarer er utrolig mye! Tommel opp for ICA og denne morsomme konkurransen! Håper dere finner påskeharen og sender inn deres selfie ;-) 
Konkurransen kan du leser mer om HER. Og husk å se om dere vinner da dere - HER  Jentene mine og jeg skal lete etter påskeharen i morgen ;-) 

NYTT DØRSKILT

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   // Sponset 


På tide? Absolutt! Vi må jo ha OC på dørskiltet også! Og etter min mening så har jeg fått verdens fineste dørskilt utenfor :-) Det er fra GH design, og kan bestilles her. Jeg anbefaler nettbutikken på det varmeste pga den personlige servicen. Man kan enten bestille lik som et av formatene som vises på siden (mange fine), eller designe ditt eget. Det er løpende kontakt på mail hele tiden, og man får det akkurat som man ønsker. Fint, ikke sant? Vi er superfornøyde! 

Nå skal jeg få barna i bhg og på skolen, og så blir det lekerom på OC og trening på meg. Jeg håper det går bra, jeg er nemlig så syyykt støl.. Satser på at litt oppvarming gjør susen! Vurderer å ta med kamera å ta litt bilder, men jeg vet ikke om jeg tørr enda ;-) Vi får se! Ha en fiiin onsdag da dere ♥♥ PS. OC maser om å skrive et blogginnlegg snart. Er dere klare for det? 

VERDENS BESTE TE





Hei! Her om dagen spiste jeg lunsj sammen med en god venninne. Det er viktig å kose seg inne i mellom livets travle hverdag. Vi spiste sushi (ikke laget av meg) drakk verdens beste te og skravlet. Er du en teelsker? Har du drukket teen fra teapigs? Hvis ikke, så må du faktisk smake. Det er min kjære svoger som jobber med dette gjennom stili mat . Denne teen er best fordi det kun blir brukt hele blader, og tetemplene er laget av nedbrytbart materiale. De smaker så mye mer enn noen annen te jeg har smakt! Her kan du lese om de forskjellige smakene. De har maaange deilige! Og for å ikke glemme. Dette er også den "hotteste" teen på markedet om dagen, den ble servert på Oscar utdelingen, bl.a ;-) Du kan kjøpe den HER, eller melde deg inn i facebookgruppen her, for å bli med på konkurranser, o.l

Selv er jeg veldig glad i kaffe, men med måte. Te drikker jeg når jeg har fått min daglig dose kaffe. En tekopp i hånden på kvelden er noe av det koseligste som finnes.. Som i dag... Det øspøser ned! Håper solen titter frem snart! Ha en fin kveld :-)



DIGGER DERE


Det er det jeg gjør! Det er jo ikke rart at jeg ønsker å dele personlige ting med dere, bare se på all omsorgen og de vakre ordene jeg får i retur. Det fester seg rett i hjertet ♥ Det er fantastisk at når jeg åpner min "dør" og skriver om tøffe tak, så gjengjelder dere det ved å skrive tilbake. Jeg får en følelse av å ikke være alene.. Tenk så rart, men så fint. At det er mulig via en blogg? Jeg stusser ofte over hvorfor jeg blogger. Faktisk så har dette vært et tema i hodet mitt både i terapi og når jeg legger meg om kveldene. For å være ærlig så har jeg tenkt ved flere anlendinger at det kanskje ikke er så sunt? Gjør jeg det av riktig hensikt? Både ja og nei.. Nei delen må vi nok vente litt med ;-) Men Ja delen ved blogging er ting som dette.. Når dere forteller meg at jeg inspirerer til at dere skal ta tak i eget liv? DET er sterke ord! Så TAKK for at dere gjør blogging helt riktig for meg. Jeg digger dere!

I dag regner det som rakkern! Jeg prøver å se det positive, nemlig at alt blir så grønt og fint! Planen for dagen er ikke lagt helt enda, men siden jeg har startet med trening så må jeg hvile mye. Jeg gir alt og mer til både psykisk og fysisk med tanke på nerveskaden i benet, så det er viktig å hvile og ikke belaste mer enn nødvendig. Jeg nekter å gå med stokken konstant! Nå sover OC så det eneste som er sikkert i dag er at jeg skal gå å brette klær. Verdens kjedeligste jobb men det må gjøres.. Blæh! Vi ses senere :-) Eller på instagram! Der er jeg @ lykkemamma ♥

Å, en siste ting! Svigerinne C (her er bloggen hennes) har hjulpet meg så bildene ikke blir så blåish i fremtiden. Ser at dette også blir nokså blått.. Er ikke helt rutta på kamera enda, men nå er lysinnstillingene riktig. 

TABU? JEG GÅR TIL TERAPEUT ..

... Ja, det er sant. Jeg går til terapeut. Sånn nå er det sagt. Og det føles godt! Jeg håper og tror at jeg ikke blir stemplet som deprimert eller "på kanten av stupet" av den grunn. Vi er tross alt i 2014. MEN, det som faktisk er tilfellet er at det er TABU å si det høyt. Nå er jeg forsåvidt helt enig at det er ikke alt man trenger å snakke om.. Vi er alle forskjellige, og har forskjellige behov - men hvis utfallet av at ingen vil snakke om det, blir til at terapeut og psykolog er noen man besøker mens man vippes av pinnen eller verre, så er jo det veldig synd i mine øyne. 

Selv har jeg hatt et tøft år. Faktisk to ganske tøffe år. Jeg har hatt noen heidundranes tøffe fødsler på mine 3 barn. Jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme under hele det siste svangerskapet og har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg var innlagt, alene og langt borte fra de to små jentene mine hjemme. Jeg har en fødselsskade som påvirker meg hver bidige dag, og gjør at jeg ikke er i stand til å jobbe per dags dato. Jeg har smerter hvert sekund i døgnet, og føler meg som 90 år. Jeg ble slått ned på åpen gate, på vei hjem fra Oslo en kveld i fjor høst. Det er ikke til å skyve under et teppe at de siste årene har vært litt tøffe. Men det går bra!! Jeg smiler, og lever livet til det fulle, så langt det går. Jeg er flink til å utnytte gode dager, og jeg erkjenner de dårlige. MEN det er mye som ligger å koker inne i meg. Mye som må legges vekk fordi det ikke er "tid" til å føle på akkurat nå. Jeg har 3 små barn og er gift med et fantastisk menneske, jeg har masse venner og en stor herlig familie. Jeg har et travelt og godt liv, så når skal jeg ha tid til å kjenne på litt tyngere ting? Jeg har det jo så bra med alt som ligger rett foran nesa mi! 

Dette er tanker som slo meg etterhvert som jeg merket at kroppen ble mer og mer utslitt i høst. Jeg var ikke ulykkelig, men jeg klarte ikke sitte rolig et øyeblikk. Jeg var rastløs og urolig, I frykt for at det tunge skulle "komme å ta meg". Jeg har jo ikke tid til det! Men det jeg absolutt ikke vil er å ende opp sliten, skilt og deprimert i en alder av 45 år - fordi jeg ikke hadde tid til å føle på mine dypeste følelser. Det er klart det kommer tunge følelser når man opplever noe vondt. Det er menneskelig. Men det er også veldig vanlig å presse disse følelsene langt langt inn i hjertet, legge lokk over, og faktisk låse igjen. Det positive da er at livet kan gå videre, barna blir tatt hånd om og ekteskapet blomstrer på overflaten. Det negative er at en dag vil det opp og frem. Det vil koke over - og da er det vanskelig å forutse hva det vil gå utover, og i hvor stor det vil prege livet ditt.

Uansett hva det kan gå utover så er jeg ikke villig til å risikere det. Livet tar så brå vendinger, og livet er så travelt. For at jeg skal stå med begge bena planen på jorden, ta hånd om familien min og samtidig være nokså lykkelig må jeg hvertfall ta tak i tunge tanker og opplevelser som så lett kan presses langt vekk.. 

Jeg har lært mye om meg selv de siste månedene i terapi, og det har ikke vært snakk om de voldsomt mange timene heller. Jeg har lært hvordan jeg skal håndtere meg selv, og det livet jeg velger å leve. Vi er alle oppvokst forskjellig, og har ulike måter å leve på. Hvordan vi er oppvokst og oppdratt av våre foreldre og familie bærer vi med oss, og vi kan selv velge hvordan vi skal oppdra egne barn. Det handler om å bli bevisste.. Dette kunne jeg skrevet om i dagesvis, det er virkelig noe jeg er interessert i - det har jeg alltid vært. Derfor er det ekstremt givende å få hjelp av utenforstående som kan sakene sine, til å se ting fra en annen vinkel. 

Jeg mener ikke at hver enkelt sjel i Norges land skal oppsøke psykolog eller terapeut, men hvis det ligger noe å koker på innsiden så ikke vent til det koker over. Ikke vær redd for å bevege deg utenfor komfortsonen, og ta tak i gammelt rusk som ødelegger for deg i hverdagen. Dette er min anbefaling, og jeg må innrømme at det føles ekstremt å skrive dette så alle kan lese, men jeg brenner virkelig for å ufarliggjøre nettopp dette. 

Da Christian og jeg var en del yngere og visste at vi skulle få barn å bli en familie, ble vi satt i kontakt med en terapeut. Ikke fordi vi var på nippet til å gå til krig, men fordi vi ville gjøre oss forberedt.. Forberedt på fremtiden. Når to mennesker skal leve sammen, som kommer fra to forskjellige familier med forskjellig oppvekstvilkår, i tillegg skal sette et nytt liv til verden som man skal samarbeide om. Assa? Det er jo VANSKELIG! Vi lærte så mye om hverandre, og ble bevisste på hva slags ønsker og forskjeller vi hadde. Dette er flere år siden, men når ting er tøft i hverdagen - ikke nødvendigvis mellom oss to som kjærester, men generelt, så oppsøker vi samme person som hjalp oss da. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette har hatt stor effekt på vårt forhold.. Vi snakker om det ofte, og vi kan le og spøke med det. Det er ikke en mørk hemmelighet, men noe vi er stolte av. Vi brannsikrer huset, før det eventuelt kan begynne å brenne.. Og det føles godt. Og trygt! 

Nå er det kanskje flere som tenker at dette må koste haugevis av penger, og det har man ikke råd til... Det kan være sant. Men man kan også oppsøke f.eks helsestasjonen. Det finnes det mye hjelp og informasjon! Hvis man ikke venter til livet står på hodet og alt ser mørkt ut, kan man kanskje unngå mye. Man kan aldri bli ferdig utlært, og vi er bare mennesker alle sammen ♥  Bare et lite råd meg. 

PS. Makan til privat innlegg.. I know.. Men det er litt viktig noen ganger.. Dessuten mangler jeg filter ;-) Klem til dere. Og god mandag! 

TRENING MED PT // UPDATE 1



Genser fra HM // Skjørt fra just female 

Ja, min første PT time på Stamina... Hva kan jeg si? Treneren virker er super! Han lever opp til ryktet sitt, hvertfall så mye som jeg har sett, så det blir veldig spennende! Når det gjelder kroppen min så fikk jeg meg ei litta smell, for å si det sånn.. Vi startet med "test sykkelen". Der skulle jeg sykle det jeg kunne i 5 minutter for å finne ut hvor god kondis jeg hadde.. kremt.. Jeg har litt å jobbe med, for å si det sånn. Det var ingen overraskelse, og heller ikke så spennende, dette visste jeg jo. Det som derimot var veldig spennende var denne beryktede testen av fettprosent, osv. Målinger svart på hvitt om hvordan man ligger an. Jeg har aldri tatt en sånn test før, men jeg var ikke sånn kjempe bekymret. Jeg har jo ligget på en okey vekt de siste månedene, så hvor ille kan det være? Jo da.. Fettprosenten var relativ høy den! Det ser kanskje ikke sånn ut, men når man ikke eier muskler, da går det feil vei ;-) Men nok om det, det skal jeg alltids klare å fikse på!

Vi gikk nøye gjennom skaden min, og sjekket både fleksibiltet, styrke, målte forskjellene på bena, og stabilitet. Det er ikke noe tvil at den venstre siden hemmer meg stort, men med en sterk kropp så vil jeg klare å "bære" benet mitt, og ikke dra det etter meg. Det vil igjen gjøre at jeg ikke kompanserer på feil måte. Jeg har virkelig troen på at dette er helt afla omega. Om jeg vil få tilbake styrke og følelse i benet mitt etterhvert aner jeg ikke, men det får jeg ikke gjort så mye med, annet enn å holde meg aktiv og ha troen. 

Jeg fikk et tilpasset og rolig program for hele kroppen, og jeg skal trene 3 ganger i uken. Det bør jeg klare med tanke på hvor mye jeg trenger dette for å unngå unødige smerter! Er dette spennende? Det er jo såå mange inspirerende treningsblogger der ute så jeg er usikker på hvor mye jeg skal skrive om dette.. Den kan nok bli kjedelig, for jeg er ingen ekspert eller veldig spennende innenfor den fronten. Vi får se!

Men dere, nok om trening. Jeg må legge vekk macen for en skål med smågodt venter på meg. Så sånn er det ;-) Vi ses i morgen. Muligens et nokså ærlig innlegg om hvordan jeg overlever alle nedturer, i virkeligheten. Jeg har ikke helt bestemt meg for om det skal publiseres eller ei, så jeg må nok sove på det ;-) Uansett, så ses vi i morgen! Ha en fin kveld!! 

KJERRINGA MED STAVEN

... Ønsker dere en finfin søndag! Her tar vi det med ro og slapper helt av etter en usedvanlig hektisk lørdag med trening, svømming og bursdagsfeiring av yndlings F. Update ang første trening med PT kommer ;-)

MIN FØRSTE TIME HOS PT


Holysmoly, jeg skal ha min aller første time sammen med en personlig trener i dag! Rett etter påskefrokosten i barnehagen så skal OC og jeg ned på Stamina. Han på barnepassen og jeg ut i ilden.. Jeg tror det er så viktig at resten av kroppen min er sterk og uttholdende når jeg har et ben som er det motsatte, og mer til.. Nå ødelegger det "døde" benet for resten av kroppen, derfor må jeg finne en måte og overvinne det på. Jeg tror løsningen er å ha en gjennomtrent kropp! Såååå, tenk på meg i dag, da dere. Jeg har ALDRI løftet vekter, det er ikke min "stil", men en gang må være den første for alt. Heldigvis har de spinningtimer som er det trygge gamle, som jeg har i bakhånd. Ha en fin dag fininger! Its friday!! 

TAKK FOR AT DERE TENKTE PÅ MEG

God morgen fintfolk! Først og fremst, tusen hjertlig takk for alle lykke ønsker og tanker ang rettssaken som var på mandag. Nå er det nok ute av verden, og godt er det. Det var min aller første gang i vitneboksen, og det var ikke så ille som jeg kanskje trodde.. Det har nok noe med at jeg bare skulle fortelle hva som skjedde med meg. Det skal sies at det var nokså ubehagelig å bli stilt spørsmål fra forsvarer, i tillegg til å se både den ene og den andre igjen. Men, man må prøve å se "the bigger picture". Jeg og vi var på feil sted til feil tid..

I dag var planen å rekke å legge ut bilder fra lunsjen jeg hadde med en god venninne i går, men macen jobber så tregt så det for bli i kveld. Før den tid skal OC og jeg til astmalegen - og vet dere, jeg gleder meg til å fortelle hvor bra han har vært i det siste! *bank i bordet*. Etter det så blir det kanskje en liten lunsj med mamma, før jeg skal til terapeuten min. For ja, det går jeg til! Og jeg har tenkt på det lenge, dette er ikke noe å skamme seg over - det er bedre å ufarliggjøre det hele. For det ingenting alvorlig galt med hodet mitt, jeg er heller ikke nær ved å "gå under". Mer om dette senere, det fortjener et eget innlegg :-)

Nå må jeg fjerne gårsdagens sminke under øynene, og OC må spise opp frokosten sin. Vi sees litt senere!

NYHETER FRA SIGDAL // INSPIRASJON

Har dere sett Sigdal sine nyheter innenfor kjøkken? De heter Line og Line inframe. Nydelige pasteller og lyse løsninger! Jeg er bergtatt! Spesielt av løsningen nedenfor, nemlig "Line". Et åpent rom, med en fantastisk kjøkkenløsning. Helt genialt når man virkelig må benytte seg godt av plassen man har. Jeg tror ikke jeg har sett et luftigere og lysere kjøkken enn dette. 









Den hvite nye kjøkkenmodellen heter "Line inframe", og er også kjempe fin! Jeg digger de glatte flatene, og all skap plassen - noe begge kjøkkenløsningene har masse av! Dette er jo Sigdal eksperter på. Det er nettopp derfor katalogene er så gode. De viser både selve kjøkkenet med løsninger, samt bilder tatt i "virkelighet." Her er det bare å drømme seg vekk.. Hvis dere vil se flere modeller, og vårkampanjen (de har en kampanje frem til 1 mai på malte og beisede kjøkken) kan dere klikke dere inn her. 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                               // Reklame

NÅR LIVMOREN REVNER UNDER FØDSEL

Det er ikke mulig å legge skjul på at jeg har dramatiske fødsel. Det er liksom min greie.. Takk og lov så har alle mine 3 barn, inkludert meg selv, overlevd. Men det har faktisk ikke vært en selvfølge. Jeg har lagt fødselene bak meg, så mye det er mulig - men i dag har jeg et stort behov for å skrive om da Jenny kom til verden - fordi nettavisen skriver om "fødende kvinner som fikk hjelp for sent". Dette gjelder for meg også! Faktisk så virker historiene helt identiske, men min Jenny kom ut i tide, og vi overlevde begge to. 

Jeg hadde hatt et keisersnitt 2 år tidligere med Maya, i 2008. Et hastekeisersnitt. Under keisersnittet fikk jeg beskjed at livmorveggen min var tynn. Jeg var redd hele svangerskapet. Redd for at den lange smertefulle fødselen som satt brent i minne skulle oppleves på nytt. Redd for at livmoren skulle revne. Redd for å føde på nytt. Heldigvis så ble jeg tatt varmt i mot av "kjent jordmor" ordningen på rikshospitalet, gjennom svangerskapet. Der lagde vi en avtale om at når fødselen var i gang så skulle jeg få ha samme jordmor som jeg hadde blitt kjent med under svangerskapet, sammen med meg hele veien. Jeg skulle også si ifra hvis jeg kjente at fødselen var lik den forrige. 

Jeg gikk mot termin med godt mot, og prøvde så godt jeg kunne å tro på at jeg kunne gjennomføre en vaginal fødsel. Da riene startet 1 dag før termin var jeg kampklar, men livredd. Det eneste jeg ville var å komme meg på sykehuset for å møte jordmoren min. Vi reiste inn og der ble jeg møtt av en ukjent. En ukjent jordmor som ikke ønsket å vekke min "kjentjordmor". Jeg gråt og fortalte om avtalen, og hun nikket rolig og fortalte meg at "avtalen er å ringe jordmoren din når du er i fødsel, det er du ikke nå. Du har kun 2 cm åpning" For å være i såkalt aktiv fødsel må du ha 3 eller 4 cm. I mitt tilfelle var dette galskap, jeg kunne jo ikke få åpning.. Sist tok det 2 døgn med regelmessige rier for å få 9 cm. Jeg kjente på hele kroppen at dette var feil. Jeg hadde for sterke rier til å kun ha 2 cm. Fødselen var i gang, og det jeg fryktet mest skjedde. 

Jeg roet meg ned og gjorde som denne ukjente jordmoren sa. Jeg prøvde badekar, akupunktur og paracet. Ingenting virket. Kroppen min var i fødsel, men åpningen forble 2 cm. Etter flere timer med dette begynte smertene å gå over til ekstreme smerter, både som voldsomme rier, men også når jeg ikke hadde rier. Jeg visste at noe var galt, og både Christian og jeg prøvde så godt vi kunne å fortelle dette videre til den ukjente jordmoren. Hun kom med kommentarer som at "det er vanlig å være redd" og "latensfasen kan også være veldig vond". Vi kom ingen vei, og hun ville fortsatt ikke ringe jordmoren min. Det var ikke før smertene og hylene fra meg, gjorde så Christian slo hardt i bordet og virkelig la alt ansvar over på jordmoren, at hun ringte. Endelig skulle jordmoren min komme. Jordmoren som kjente til fødselsangsten min, og visste at jeg kjente kroppen min best. 

Jordmoren min kom, obsertverte 2 runder med heavy rier og tilkalte på legen. Legen undersøkte meg vaginalt og på noen få minutter var Jenny ute med keisersnitt. Det var ikke tvil, her var det en livmor som var i ferd med å revne. Og jeg visste det. Jeg kjente det på kroppen.

Det hele endte godt, men det var IKKE takket være den ukjente jordmoren som verken kalte på lege eller min kjent jordmor. Hun gikk bort i fra min avtale, og ønsket å mestre denne fødselen selv. Jeg har siden Jenny ble født i 2010 følt en aggresjon og sinne mot denne ukjente jordmoren. Helt til jeg møtte henne under en innleggelse i svangerskapet med OC, i 2013. Jeg følte hun hadde vokst, og jeg fikk ikke følelsen av en arrogant og kald jordmor som jeg møtte i 2010. Men når jeg leser artikkelen i dag, og små liv faktisk går tapt pga lignende hendelser. Da brenner det inne i meg. Jeg håper at med min og andres åpenhet at det vil bli satt fokus - ikke bare på jordmødre, men også på fødende. Første som 4 gangs fødende. Stol på deg selv, du kjenner din kropp, og ikke gi deg. Blir du ikke hørt, be om å få en annen. 

Til slutt vil jeg legge til at noen av de mest varme, omsorgsfulle og tøffe menneskene jeg har møtt, er jordmødre. All ære til dere! Jeg vet at den jobben dere gjør er tøff, og at ingen fødsel er lik. 
Og dere, dette er ikke ment som nok en historie om fødselen mine, altså. Det endte bra, og jeg skal ikke dra ut disse historiene gang på gang, men kan jeg være med å belyse en så alvorlig sak - så vil jeg det ♥