oktober 2015

TURNHELG

God morgen :-) Håper dere har sovet godt. Jeg kunne ha sovet bedre, men det er ingenting en kaffe, og god stemming i heimen ikke kan fikse!

I dag er det høstens første kretskonkurranse i turn, for Maya. Konkurransene tat laaang tid, så her er det bare å ta med kaffe på kanna, småpenger (for å kjøpe kake i kiosken når sukkerbehovet ikke kan kontrolleres lengere, og et mykt sitteunderlag til de harde benkene. I dag er det kun Mays og jeg som drar, de andre i familien blir hjemme å forbereder kostymer og pynt til trappa, til halloween i kveld :) Flaks for meg er det så mange hyggelige foreldre fra turngruppen, så jeg blir ikke ensom!

Bildene nedenfor er fra "miniSTARS" konkurransen forrige helg. En rosa konkurranse for de minste, fordi oktober er en rosa måned. Jentene fikk pokaler og ministar t-shirt, stas!

Nå skal jeg føne håret så jeg slipper å se ut som en druknet katt ;-) Men først vil jeg tipse dere om min snapchat (marlennordby) hvis dere savner meg litt. Der har jeg såvidt begynt med videosnaps igjen...

Ha en strålende helg! Klem fra meg til dere <3

DENNE LÅTA


Nå har jeg hørt på denne helt for meg selv, i et par uker. Hver dag, flere ganger om dagen. Jeg får SÅ hang ups på enkelte ting.
Jeg har sunget den til dere på snapchat forresten (marlennordby)

 Kulden har satt kroppen min helt ut av spill, og nå humper jeg rundt med stokken igjen. Det er en god dag, og en dårlig. I dag har det vært litt greit, i går var det grusomt. Heldigvis går dagene unna, og jeg kan ikke legge meg ned å syntes synd på meg selv. Men sint, det er jeg. Men det er sunt tror jeg, å være litt sint noen ganger. Det gir meg en fighter i magen. Og da er det godt med musikk på ørene.. Helt i min egen verden.

❤︎

RASTLØS I SJELA

I perioder er jeg så rastløs. Ikke fysisk, men rastløs i sjela - rett og slett. Som sykemeldt/ufør/midtmellom og fremtiden er uvisst - så er ikke det så rart. Behovet for å utvikle meg lever jo videre, på tross av at kroppen sier "ikke nå, ikke enda".

Det er en vanskelig balanse.. Og jeg må bare holde meg fast til det gir seg. For det gjør det.. I mellomtiden vurderer jeg å begynne å bake til jul, eller lære meg å strikke? Det pleier å hjelpe. Å lære å strikke altså. Det har jeg prøvd før ;-)

Jeg er her altså. Selv om det ikke er mest oppdateringer, og innlegg for tiden. Men det vet dere vel, dere kjenner meg vel såpass nå. Det går litt opp og ned :)

HØSTFIN

Samarbeid

I går var det FN-kafé på skolen til Maya. All inntekt går til en god sak. Det var salg av vafler, pølser, kaffe og brus. I tillegg hadde barna laget forskjellige ting som ble solgt. Et opplegg for 1-7 klasse! Et kjempe opplegg, og en fin måte å engasjere barna og foreldrene på. Barna mine var meget fornøyde med middag på skolen! Det var også en fin anledning for å bytte ut skoletøyet, med litt penere klær. Maya (og Jenny som har lik i svart) elsker kåpen fra pomp de lux.




Kåpe // bukse // skjerf + lue // sko fra Kavat.


Nå har Pomp de Lux sine shopping advisors et kjempe tilbud! Kjøp 2, betal for 1 på en rekke varer! Dette varer fra 22-25 oktober! Besøk et "åpent hus", eller kontakt din shopping advisor for å få tilbudet! For å finne ditt nærmeste "åpent hus" eller shopping advisor, klikk her.

Nå skal jeg legge frem turntøy, og lage matpakker! Rett etter skolen setter jeg og 4 spente jenter vi kursen mot Holmen turnhall, og høstens første turnkonkurranse! Det blir en rosa kveld, med masse turning! Følg med på snapchat (marlennordby)

Ha en deilig fredag ❤︎

20.10.2015

God morgen!
Mens jeg sitter her med kaffen og ser gjennom gamle bilder, kom jeg over disse matpakkebildene fra 2013. Jeg kjenner det stikker litt i magen.. Hver høst, august/september så er matpakkene til barna så fine og kreative, men så dabber det av.

Jeg kan ikke skylde på tiden. Det tar nemlig ikke lang til å snekre sammen med litt hyggeligere matpakke enn 3 tørre brødskiver med prim..



Dessuten er ikke min minste spesielt glad i å ekspremintere med forskjellig pålegg i matboksen, det går liksom i det samme.. Jeg lurer på om det vil være hakket lettere å smake noe nytt hvis matboksen ser litt mer morsom ut?

PS. Hipp hurra for min lillebror som har bursdag i dag!!

NATTÅPNE BARNEHAGER

Hei!

Oslo byråd ønsker kvelds- og nattåpne barnehager! Har dere fått med dere dette? VG har bl.a skrevet et par artikler rundt det.

Mens jeg leser artikler og i kommentarfelt så lurer jeg på hva jeg egentlig mener.. Når jeg leser argumentene MOT nattåpne barnehager så er enig i det. Når jeg leser argumentene FOR så blir jeg enige i det også.. Dette er en vanskelig sak, og jeg kjenner at jeg er takknemlig for at dette ikke er et tilbud vi trenger i min familie.

Men jeg tenker også at verden ikke er svart/hvit. Jeg blir trist av å lese i kommentarfeltet til VG, der de spør "ville du latt barna dine tilbringe natten i barnehagen."
Det er så mange som skriver at de som jobber turnus (det er jo her behovet ligger) aldri burde få barn, eller at man bare kan bytte jobb.

Men det er jo ikke så enkelt? Å få jobb innenfor barnehagetiden er ikke alltid lett, jobbmarkedet er tøft og det er mange om benet.

Og hva skjer med de som jobber turnus i omsorgsyrker? Jeg er så takknemlig for den omsorgsfulle sykepleieren som møtte oss på akuttmottaket klokken tre på natten, da OC var syk. Hun utstrålte en varme og trygghet som bare foreldre kan vise for andre barn (følte jeg) og OC var så rolig i hennes nærvær. Takk og lov for at hun var der! Skal ikke hun få barn fordi hun har den jobben hun har?

Det er mange enslige foreldre der ute, og ikke alle har familie rundt seg som kan steppe inn når man må jobbe natt. Sånn er det bare. Det er ikke gunstig, men det er realiteten!
Vi lever i en annen tid enn tidligere, og før kunne mor/bestemor steppe inn som barnevakt, og bidra, men nå jobber jo alle! Det er sånn det er i dag. Det er ikke rart behovet forandrer seg.

Er dette til det beste for barna? Nei, det tror jeg ikke. Men vi må se på løsninger. Igjen, verden er ikke svart/hvitt og det er ikke så enkelt som at da må man la være å få barn. Det er heller ikke bare å la barnehagedøren stå åpen etter stengetid, slenge inn en voksen og si ja til overnatting. Her kreves det nøye planlegging, makstid, osv osv. Men dette sier seg vel selv?  Det er ikke snakk om et tilbud for foreldre som trenger litt alenetid, eller en tur på byen..

Det blir et helt annet behov i barnehagen. Det må være faste personer, faste sengeplasser, makstid osv. Også er det jo ikke snakk om mange dager i måneden? Hvor mange nattevakter har man i løpet av en måned?

Det er maaaange spørsmål å stille, og det kan hende dette er en dårlig idé og at det aldri skjer. Jeg er ingen barnepsykolog, og jeg lar det være opp til faglærte å vurdere dette, MEN jeg syntes IKKE folk skal lire av seg simple kommentarer som "bare bytt jobb" eller "ikke få barn om du ikke klarer å passe på de". Det blir for firkantet.. Jeg forstår alle som tenker at det ville jeg ALDRI gjort, jeg tenker det selv - men det er ganske enkelt her jeg sitter med min hverdag. Jeg har alikevell respekt for at andre ikke er like heldig.

Bare en tanke jeg ville dele :)

DENNE DAGEN ER OVER 

Hei i kvelden

Nå er denne dagen over, endelig. Heldigvis hadde jeg kun 2 dager til å grue meg.. Det var ikke store inngrepet, jeg skal ikke klage, men det å se det lille mennesket mitt forsvinne inn i en kunstig søvn, og bli helt livløs var ikke noe særlig hyggelig. Plutselig var jeg ikke så tøff og sterk lengere. Alt i alt har det gått kjempe fint. Legene og sykepleierne var upåklagelig og gjorde vårt lille opphold veldig fint. Nå sover OC i sengen sin, en falsk mandel fattigere, og to dren rikere. Jeg har virkelig tro på at dette vil gjøre susen, og at han vil slippe ørebetennelser i hytt og pine.

Jenny er på vei i seng, og Maya kommer hjem fra turn om litt. Når alle tre sover skal jeg ligge langflat i sofaen og se på the perfect wife, mens jeg savner Christian. Gleder meg til å se han i morgen. Og det vet jeg han gjør også.. Det var ikke akkurat planlagt at OC skulle operere mens C var borte, men jeg føler jeg klarte å gjøre det beste ut av det :-)

Ønsker dere en fiiinfiin kveld ❤︎

STATUS 18.10.15 BARNA

Hello!

Dagens siste oppdatering!

Vi har hatt en fin uke med barna. De har vært friske, så og si - med unntak av noen turer til legen. Våre tre små er og blir luftveisunger alle sammen, der den yngste og eldste er mest utsatt. Torsdag var Jenny, Christian og jeg på kino sammen, bare oss tre. Det var veldig koselig, og jeg tror alle barn like å være alene med foreldrene sine noen ganger. Det gjør hvertfall våre! Vi spiste der hun ville - McDonalds... og så på "Knudsen og Ludvigsen" på kino.

Ellers har det vært mye turn denne uken. Det er jo mye turn hver uke, men denne uken har vi andre sett på, og vært til stedet. Det er viktig!

OC liker best å løpe i bena på jentene, kaste seg rundt i skranken og søle med magnesium. Når han ikke kan forstyrre jentene er det kjekt med litt "Pelle politibil" på telefonen til mamma..


På torsdag var det gratis sukkerspinn til barna på Vinterbro senteret. Gjett om det var poppis!?

Fredag var OC og jeg på ahus. Som kanskje mange av dere vet, hvis dere følger meg på snapchat? Vi skulle til kontroll av de tette ørene hans, og ny vurdering av dren. Legen så raskt at det ikke var noe bedring siden sist, heller forverring. Med tanke på ørebetennelsene som kommer alt for ofte var det ingen tvil om dren, og mulig fjerning av falske mandler. Vi fikk time uken som kommer, og jeg kjenner at det blir godt å få det overstått. Stakkars lille OC, han bor jo i en tønne.. Det er hvertfall sånn det høres ut for han.

Det er tid for kveldsmat med barna mine. Ha en god kveld :)

STATUS 18.10.15 TRENING

Hei igjen!

Uken som har vært har jeg trent 5 dager i strekk. Mandag - fredag. Styrke og cardio om hverandre, og det føltes SÅ godt. Jeg gruet meg så til å komme i gang at jeg til slutt måtte gi det en helsikkes kickstart, og det klarte jeg å gjennomføre! Klapp på skulderen til meg, og de to andre som har dratt meg på trening denne uken.

Som jeg har skrevet tidligere høsten en tøff periode for meg. Det blir kaldere og det kjennes så godt fordi smertene jeg går med til daglig forverres. Skikkelig! Da vil jeg ikke utfordre kroppen på noe vis, spesielt ikke trening. Når jeg trener får jeg mer smerter i benet mitt, etter trening. Men jeg liker å kalle det sunne smerter. Trening må til, hvis ikke vil ryggen min og resten av kroppen få svi fordi benet mitt ikke fungerer 100%. Det blir en vond dominoeffekt.

Derfor prøver jeg å benytte meg av anledningen når jeg føler meg litt optimistisk, og det gjør jeg nå! Vinteren kommer og jeg SKAL være en så aktiv mamma for barna mine som jeg kan. Det er min motivasjon.. For ikke å snakke om alle fordelene ved å trene: mer energi, vi føler oss bedre til sinns og det er bra for kroppen!

Møt min venninne, Malin. Hun er gal, spesielt på treningsfronten. En gammel turner med en kjernemusklatur herfra og til månen. Hun trente meg på mandag. HJELP sier jeg bare. Hun måtte nesten løfte meg ut av Stamina. Dette bildet er fra snapchat (marlennordby) FØR burpees og pike roll out. Da ante jeg fred, og ingen fare..


Nå gjelder det å klamre seg fast til halmstået og gjøre så godt jeg kan. Jeg kan ikke forutse sykdom - det er dette som gjør at jeg faller av lasset, men jeg kan ta en dag av gangen.

Uken som gikk har jeg trent et styrkeprogram (uten tatt økten med Malin) jeg fikk av min PT i fjor vinter, etter juleferien. Hehe. Et program som gir musklene en kickstart og svetten siler. Jeg liker høy puls, og det får jeg av dette programmet. Det er mange øvelser i ett (supersett) både på ben og overkropp. Et mentalt tøft program, men det er godt når du ikke rekker å tenke på noe annet enn øvelsene man skal igjennom, noen ganger. Jeg skal prøve å holde ut noen uker ;-)

Nå skal barna mine få lunsj! Siste status kommer i kveld, og blir om barna! Vi sees ❤︎

STATUS 18.10.15

Hei dere!

Er dere klare for en dag med masse innlegg? Jeg har sittet å skrevet på et innlegg, en skikkelig oppramsing av uken som har vært, men det ble så mye rot og uoverskikkelig så jeg slettet alt. I stedet laget jeg et innlegg med status over trening, et over barna og et sånn generelt! På den måten blir det litt action på bloggen i dag!

Første status: Sånn generelt!

Helgen har vært full av venninnetid! På fredag var det tapas night sammen med den fine gjengen min fra ungdomstiden. Vi planla årets julebord, og lo oss i hjel over gamle traumer. Perfekt! Det ble en tidlig kveld for min del siden jeg er alene med barna denne helgen. Christian er noen dager i Estepona sammen med nærmeste familie (sett bort i fra oss) Lørdag formiddag pakket vi tursekken med kakao, pølser og sjokolade og gikk tur. Barna elsket det og det var så avslappende. På ettermiddagen spiste vi grønnsakssuppe hos mamma sammen med nydelige små tantebarn og resten av gjengen. I går kveld fikk jeg besøk av fine Kokos og mammaen hennes. Jeg var i seng såpass tidlig at dagen i dag bare er fin, men så sent at jeg fikk dekket mitt sosiale behov! En sosial helg med andre ord, og det passet fint. Jeg tror det hadde blitt trist å være hjemme alene hver kveld denne helgen. Det er ikke lenge siden Christian og jeg var fra hverandre i flere uker, og vi var ikke helt klare for alenehelg enda. Men, men. Det er sunt å savne <3

Møt Kokos! Liten fransk bulldog.


Neste status kommer om et par timer. Da skriver jeg om trening!

DA JEG SKULLE PLANTE HØSTLØK 

Nå har jeg omsider plantet høstløk. HURRA! Men veien dit har vært noe flau..

Først av alt, dette er IKKE mitt felt. Jeg prøvde å plante høstløk i våres, fordi jeg ville ha tulipaner til 17 mai, men det viste seg å være vanskelig.. Av en eller annen grunn så falt det meg naturlig at høstløk plantes på våren. Derfor slang jeg meg med en dag i begynnelsen av april, da Christian skulle til "Hageland" for å kjøpe bark til buskene våre. Jeg fortalte han om mine planer for blomsterbeddene, jeg fortalte om tulipanene jeg skulle plante. Han stusset og spurte forsiktig:

"Er du sikker på at du får kjøpt løk på denne tiden av året?"
- Jeg bare.. Ehh, JA! Når skal man ellers plante tulipaner til 17 mai? Jeg er jo til og med tidlig ute!
Han bare trakk på skulderene, og la den ballen død.

Inne på "Hageland" møtte jeg en mann i 40 årene. Underbevisstheten min dømte han nedenom og hjem, før han i det hele tatt hadde åpent munnen. Hvordan kunne denne "unggutten" vite mer om hagestæsj enn meg? Jeg gikk rakrygget, med den største selvtillit (på tross av at jeg befant meg på ukjent terreng) og sa høyt og tydelig:

"Hvor har dere høstløk, jeg skal plante tulipaner!"

Han smilte lurt med øyene sine og svarte; "det får vi ikke inn før om 4 måneders tid."
Jeg kjente jeg ble varm. Kanskje visste underbevisstheten min at jeg dreit meg ut, men det hadde tydeligvis ikke resten av kroppen fått beskjed om enda, så jeg fortsatte:

Ehm.. JO. Jeg skal plante tulipaner til 17 mai, og vi er i april.. Veldig rart hvis dere ikke har det?!

Jeg klarte til og med å lire av meg.. "Jeg tror de har det på mester grønn ASSA".

På dette punktet begynte jeg å skjønne at noe var feil. Han gliste stort, og var selvsikker. Men igjen, hva vet vell en 40 år gammel mann om høstløk?!

Han visste tydeligvis alt.. Han hadde jobbet der siden han var ung, og hadde peiling på alt som vokser og gror.
Med et lurt smil ønsket han meg lykke til, og sendte meg opp til mester grønn.

Da vi kom i bilen hadde Christian et ansiktsuttrykk som om et av barna våre skulle oppført seg som troll i butikken. Flau. Jeg ignorerte det, og ba han kjøre til mester grønn. Der var det høstløk - garantert!

Jeg marsjerte inn på mester grønn, og møtte en godt voksen dame som virkelig så ut til å kjenne sine saker. Jeg spurte henne litt forsiktig om de hadde fått inn høstløk, eller om det var litt for tidlig enda.

Hun svarte hyggelig at høstløk plantet man på høsten, men hun hadde mye annet fint jeg kunne plante..

Jeg skjønte at slaget var tapt.. Og tasset tilbake til bilen.

På vei hjem spurte Christian forsiktig: Har du glemt at når det er ting du ikke kan så godt, da er det lurt å spørre de som kan det? I tillegg slenge inn en dose ydmykhet..?

Det stakk litt i magen. Crap.. Hvorfor hadde jeg plutselig blitt en liten hurpe? Jeg pleier aldri å være så påståelig (mener jeg selv hvertfall - don´t ask Christian)
Jeg tror jeg har funnet grunnen. Jeg er rett og slett er litt flau! Jeg kan ingenting om hage, og i tillegg dømte jeg mannen på Hageland, noe som ikke er greit! Jeg som er "husmor", selvfølgelig kan jeg mer enn han om sånt.. Dårlig tankegang, i know!

Lesson learned. And don´t judge a book by his cover.

Langs hele blomsterbeddet kommer til vakre fine tulipaner til våren! Sammen med 3-4 rosebusker ekstra blir det så fint!

HEI høstløk, som jeg planter på HØSTEN...




Nå er vi klar for kaldere tider! Trampolinen er ryddet inn, sommerblomster er fjernet, lyngen er plantet og løkene (høhø) er vel plassert i jorden. Nå gjenstår litt raking (les: MYE raking) og litt ekstra omsorg for plenen, så kan snøen komme.

11.10.2015

Vi har en rolig start på søndagen. Perfekt! Kaffe i sofakroken med Lykke, mens barna ser på "den lille havfruen". Jeg tror OC er litt småforelsket i Ariel.
Denne helgen skulle vi egentlig til Oslo på middag hos gode venner, men vi måtte avlyse på grunn av sykdom. Litt synd, men med tanke på de få timene jeg har sovet siden jeg kom hjem fra Estepona så var det kanskje lurt. Dessuten er det ikke greit å dra bort hvis det er en sjans for at vi drar med oss sykdom..


Denne helgen har jeg sovet lenge, fått servert alle måltider (jeg tror Christian syntes det er hyggelig å ha menneskene sine hjemme igjen). Gårsdagen hadde vi dugnad (vi som var friske) og nå begynner det å bli klart for vinter. Kun et par ting gjenstår, men det skal jeg ta i dag.

Ha en fin søndag fine lesere! Vi ses <3

VINNER AV GAVEKORT 

FRA POMP DE LUX MED DENNE KOMMENTAREN: 

cecilie

01.10.2015 kl.21:17

http://www.pompdelux.com/nb_NO/gutt/19468/norfolk-lt-cardigan?focus=26615

Synes detta va så søtt, og såg ikkje minst veldig behageligt ut ! Har fått min første gut for 1 veka sio, så med 2 jenter frå før av har eg lyst å gå bananas å kjøpe masse fine gutte kle 😊 har ikkje så masse kle til han endo så vi ikkje visste kva kjønn det blei, så her trengs det shopping for alle penga 😊 det vil jo bli litt t storesøstrene og,då pomp de lux klena e såååå fine til begge kjønn att da e jo imuligt å ikkje få bananas 😊


Gratulerer Cecilie! Send meg en mail, så sender jeg deg videre til riktig person :-) Min mail er marlen.nordby@online.no

SÅ GODT Å VÆRE HJEMME, MEN...

.... Vi rakk knapt å sette fra oss kofferter før sykdommen kom kastet på! Vi landet på gardemoen rundt 11, og ble møtt av verdens fineste mennesket. Så rørende å se de tre barna våre løpe om kapp, og kaste seg i armene hans. Jeg tror jeg aldri har sett to små ben løpe så fort som det OC sine gjorde i går. Selv var det vannvittig godt å kjenne på sommerfuglene i magen som kastet seg rundt i magen min da jeg så han. Tenk at det fortsatt er mulig etter 15 år.. En utrolig god følelse.

Vi rakk noen timer sammen som familie før hverdagen slo til. Onsdag er turndag for jentene (en av tre) og de spurte og maste om de være så snill kunne få dra. Med en avtale om at de måtte sove litt først, så var det greit. De kom seg gjennom turn etter vi kom hjem, mens jeg tilbragte kvelden på foreldremøte i barnehagen. I natt har vi både brynet oss på falsk krupp (jeg har skrevet et innlegg om det her) og oppkast - oh no. Det var den natten! Heldigvis kom dette etter vi kom hjem, og ikke på flyet eller dagen før vi skulle reise fra Estepona. DET hadde vært krise det.

I dag har vi fyrt i peisen, og de to barna som er syke ligger i hver sin sofa og ser på TV. Jeg satser på å holde meg frisk, og forbreder meg til foreldremøte på skolen i kveld. Jeg er klassekontakt, og skal snakke litt om mobilbruk og nettmobbing. Et uhyre viktig tema, selv for en 3 klasse. Det starter tidligere og tidligere, og vi kan ikke være nok våkne!

Jeg trekker en vinner av konkurransen med Pomp de Lux i kveld - titt innom :-)

AND OFF WE GO!

Vi har hatt en grei siste dag! Siste bading, siste sandkrig (!) OC har sjarmert gjengen på beachbaren siste gang for i år. Vi har vasket og ryddet, lagt kofferter i bilen og lagt frem klær. Vi har vasket vekk sand og er klare for å fly hjem grytidlig i morgen. Vekkerklokken ringer 03.30 Heii hvor det skal gå! Barna har lovet å skape god stemning i gruppa, og jeg har gjort det samme!

Takk for denne gang, verdens beste Estis!

Nå GLEDER vi oss til å se mannen i vårt liv. Han henter oss på flyplassen, og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til snufse litt på flyplassen. Jeg kjenner sommerfuglene komme snikende - det er en god følelse det!

GLEDESTÅRER

Jeg står på toalettet til resturanten, på stranden vi har vært på i to uker. OC skal vaske hendene selv, og tar seg god tid. Jeg venter litt utåmodig mens jeg hører jentene som står på utsiden og tøyser med de som jobber der. Vi har blitt gode venner. Plutselig hører jeg et jubelhyl! Jenny roper "Mammaaaaaaaa" i fryd og begeistring mellom klapping og hojing! Hun kommer løpende inn på toalettet med Maya og to servitriser hakk i hel.

"Tannen er ute!! Min første tann er endeliiig ute!!"

For en lykke for en liten førskolejente! Med gledestårer i øynene sto hun med en liten melketann i hånden, og et stort smil! Hennes første melketann!

Jubelhjul er på sin plass når man har mistet sin første melketann!

I går kveld sovnet hun nærmere midtnatt. Hun lurte på om det var tannfeen, storesøsteren til tannfeen eller moren til tannfeen som kom til å komme. Og ville tannfeen ta med seg tannen? For ikke å snakke om, ville tannfeen legge igjen norske eller spanske penger? Mange spørsmål for en liten femåring.

// De små øyeblikkene som betyr så mye ❤︎

ENSOM


Du kjære ukjente dame på stranden i dag, tusen hjertlig takk for dine gode ord.

Jeg våknet i dag tidlig og følte meg litt tom. Jeg hadde ingen verdens grunn til det, men vi bestemmer ikke over følelsene våre. Jeg kjente på ensomheten, usikkerheten og savnet etter de hjemme. Barna var blide og klare for en ny dag på stranden, jeg var ikke det. Jeg lot ikke følelsene ta overhånd og bestemte meg for å nyte nok en dag i vakre Estepona sammen med de fine barna mine. Jeg er tross alt privilgert som får tilbringe tid med de.

Timene gikk og vi koste oss på stranden. Barna lekte så godt sammen. Skulle tro de følte at det var lurt å være på sitt beste i dag, mamma er litt sliten. Forkjølet og sliten satt jeg på stranden og fulgte med. Det er slitsomt å følge med på tre barn samtidig.. Det er faktisk vanvittig slitsomt! Den ene må på do, den andre vil bade og den tredje fikk sand i øyene. Hvordan fikser man det? Jo, med gode dialoger. Alle tre må bli med på do - der kan vi samtidig vaske vekk sand i øynene, og hun som ville bade får straks bade hvis hun hjelper lillebror å holde badebuksen mens han er på do. Da går det fortere! Sånn har vi holdt på med de siste to ukene, og det har gått så bra! De har vært fantastiske og hjulpet til med alt, de har hørt på mammaen sin, og de går aldri lengere enn jeg kan se de. Med noen påminnelser, selvfølgelig.

Dagene har gått rasende fort og jeg har hatt det så fint, men i dag følte jeg meg ensom, og sliten. Sliten av ansvaret for tre barn i et annet land.

Utpå ettermiddagen ble barna sittende i vannkanten å bygge sandslott. På strandresturanten 5 meter unna spilte de live musikk, det var fullt av mennesker og alle solsengene var opptatt. Jeg lå på min solseng alene, mens jeg holdt øyene på barna. OC er tøff og har lite respekt for vann. Han tok med seg flyet sitt ut i vannet, og før han skjønte noe rakk vannet han til magen. En bølge kom, og han ble slått overende. Jeg løp de 4 meterene ned til vannet og fisket han opp. Han klarte det ikke selv, og lå med hodet vendt ned. Jeg løp så fort at jeg datt den siste meteren, slang meg liksom bort til han for å få tak fortest mulig. Jeg røsket han opp, og så det skremte ansiktet. Han gråt og klemte meg mens han sjekket at "Dusty" fortsatt var i den lille lanken. Det var han.

Det gikk veldig bra. Etter et par minutter var han klar for sandslott igjen, og jeg gikk tilbake til solsengen. Alene, og litt skremt etter hendelsen. Jeg så for meg hvordan det ville vært hvis jeg ikke fulgte meg. Hvor fort det kan gå. Plutselig kjente jeg det vanvittig store ansvaret. Noen ganger er det så overveldende.  Aldri ta øyene vekk. Ikke i butikken, ikke på parkeringsplassen, lekeplassen eller resturanten.

Mitt i denne lille tankeprosessen smiler en dame til meg. Hun forteller at hun har fulgt med meg og barna mine. Hvor rolige barn jeg har, og hvor rolig jeg er. Hun beundret kontrollen jeg hadde over mine tre små. Selv hadde hun sett at OC falt etter at bølgen traff han. Hun skulle til å løpe, men da var jeg allerede på vei.

Smilet, og de gode ordene gjorde dagen min! Og det fra en totalt fremmed! Jeg følte meg plutselig stolt over hva jeg mestret, og stolt over barna mine! Det lille hun sa ga meg så mye. Og det minnet meg på hvor viktig det er å være snill! Hun hadde ikke trengt å si noen ting, hun hadde ikke trengt å bry seg - men det gjorde hun. Og det reddet dagen min! Det dro meg ut av min lille boble, og gjorde så jeg så "the bigger picture".

Tusen takk snille fremmede dame på stranden. Du minnet meg på å smile, og ser jeg noe fint så skal jeg huske å si det! Selv om det ser ut som vedkommende ikke trenger det, så vet vi aldri hva som foregår på innsiden. Jeg tror ingen på stranden ville gjettet at jeg følte meg litt trist i dag..

Takknemlig ❤︎

TIL DERE MED ASTMA BARN

God morgen!

Et par dager tilbake la jeg ut et lignende bilde på snapchat (marlennordby) og tipset dere om denne reddende tingen her. . For den har reddet oss denne uken. OC har astma og blir fort dårlig. Så dårlig at han må ha medisiner, og ikke bare via spray men pariapparat. Den vanlige maskinen astmatikere bruker er stor, bråkete og trenger strøm. I fjor fikk vi en reisevariant som er helt motsatt: liten, lydløs og går på batterier!

Den oppbevares i en liten veske, og jeg kan ta den med overalt. Selv om han er "frisk" så må han fortsatt få medisin regelmessig og denne saken gjør det hele såå mye lettere. OC sin astmalege søkte om akkurat denne typen, så det er nok lurt å forhøre seg med legen. Måtte bare tipse dere om denne igjen, da denne uken har reddet oss andre fra å være låst hjemme, til å være litt mer fleksible.

Nå skal vi spise is! Estisklem fra oss ❤︎

DAGENS LYKKEMAMMA 03.10.2015

Hello!

Da er denne høna all alone i Estisfestis, med mine 3 små herlige avkom. Mamma og lillesøster har dratt hjem til Norge. Det føltes litt rart å bli igjen, men samtidig så har jeg vært veldig klar på at alle dager skal nytes til det fulle så vi setter pris på våre siste 4 dager her nede.

Vi har vært på stranden i dag også, tross litt skyer og min sinnsyke forkjølelse. Det har vært over 30 grader i dag, og da har barna det best i vannet. Ikke Casillas da. Han tar det med ro på stranden. Herlighet for en runde med sykdom han har hatt her nede. Jeg kjenner jeg får klump magen av å tenke på den ene natten da det sto på som verst. Jeg er glad det er over.. Derfor tar vi forhåndsregler og alt av hopping og svømming under vann får han ikke lov til. Det holder med astmaanfall og våkennetter alene for denne gang.

Selv om vi nyter hver time med sol så begynner jeg virkelig å glede meg til å komme hjem. Dere vet når dere gleder dere så mye til å se et menneske at man ser på bilder, filmer og hører på sanger som minner dere om vedkommende? Vell, sånn har jeg det nå. Jeg savner kjærsten min så voldsomt mye at jeg får sommerfugler i magen bare jeg tenker på han, eller det tikker inn en melding. Det er en så god følelse. Å savnet kjærsten sin, og bare kjærsten sin. Ikke pappaen til barna dine, eller samabeidspartneren, men kjærsten.. DET er en god følelse det.

Nå skal jeg hoppe i seng. Jeg kommer til å sovne på et blunk. I morgen er planen å vekke barna tiidlig.. Vi skal begynne å komme inn i hverdagstider igjen, og får å slippe en skikkelig kjip morgen på onsdag og torsdag så begynner vi så smått nå.. God natt alle mine snille fine lesere. Setter pris på dere :)

SMINKEFRI

10 dager uten sminke! Det er deilig det! Det var ikke helt planlagt, bare litt.. Jeg la bevisst igjen alt hjemme. Mascara, solpudder, concealer, øyebrynspen og blush. Ingenting av det trenger jeg, utentatt mascara og øyebrynspenn - men det skulle jeg kjøpe på taxfree siden det straks var tomt uansett. Ikke tenkte jeg at det kanskje ville være litt utfordrende å finne den perfekte mascara (jeg vil prøve en ny) på taxfree klokken seks på morningen med to ivrige småtroll på slep... For å si det sånn.. Jeg tok en rask titt på sminkeavdelingen, men besluttet etter 1/3 dels sekund at det var uaktuelt.

Nå tenker jeg meg en tur innom Sephora (fortsatt med kids på slep, men da hakket mer uthvilt) for å kjøpe ny mascara. Tips anyone? Hvilken bruker dere? Og er det noe annet jeg bare måååå ha på Sephora?

Vi er på stranden. OC er straks helt frisk, og stemningen er god! Siste dagen med mamma og Celine, før de reiser hjem i morgen. Barna og jeg blir noen dager til :-)

VINN GAVEKORT PÅ 1500,- FRA POMP DE LUX

Samarbeid

Woop woop! Det er klart for konkurranse på bloggen! I samarbeid med Pomp de Lux gir jeg bort et gavekort på 1500,- Hurra!! For 1500,- for du et helt antrekk, vintertøy (dress, eller jakke og bukse) pentøy til jul, eller påfyll på verdens beste basics!



For å bli med må dere må dere gå inn på Pomp de Lux sine hjemmesider, finne deres favorittplagg, og linke inn i dette innlegget med en kommentar!

Jeg trekker vinneren om en uke! Lykke til!

hits