hits

desember 2015

Smil til bloggen da, OC!

Christian, kan du ta et bilde av oss til bloggen?

Sånn, skal vi se... Smiiil!

Følg med da OC, mamma trenger bilder til bloggen...

Ja der ja! SMIL! ... Men ikke for mye, vi vil ikke ha bollekinn over hele bloggen.

#bloggerkidslife ;-)

Vi er på vei hjem! Det blir fint å komme hjem til hus, mac, familie og venner. See you ❤

Ski, fyll og hjelpeløse barn

Jeg plukker opp tråden om de som er så tjukke i hodet, fordi de ikke bruker hjelm. For det finnes flere.. Mange flere faktisk, men for å starte med noen:

Da jeg var 18 år var jeg på jentetur i Trysil. Vi var nærmere 20 jenter på påskeferie. Det var utrolig gøy, slitsomt og et under at alle kom hjem levende.

Når jeg er i Trysil etter å ha fått barn tenker jeg ofte tilbake på den gangen. Jeg skammer meg over en ting. Hvordan jeg kunne drikke meg full og stå på ski samtidig. Midt på lyse dagen i værste påske mylderet, blant barn, mammaer, pappaer og andre forsvarsløse mennesker. Grillpølser, appelsin og solbærtoddy på termos.

Jeg hadde vært på Knettsetra, et serveringssted midt i slalombakkene i Trysil. Det er ikke mulig å gå eller kjøre dit, du må stå på langrenn eller slalom. Det var en vanvittig folkefest. Jeg husker jentegjengen og jeg sto på scenen sammen med Jan Teigen og sang "optimist". En av de morsomste minnene fra den tiden.. Det ble bøtter med øl, solen varmet og det kokte på Knettsetra. Det eneste som plager meg er hvordan vi kom oss ned til hytta igjen.

Den gangen tenkte jeg ikke over det..

De som var mest hengedrita ble kjørt ned med snøscooter, men gjengen min som var lystig og sjanglete spratt i skiene og satte utfor. Jeg husker jeg kjørte gjennom både snowboardparken og familiebakkene. Så vanvittig uforsvarlig!

Jeg deler dette med dere så dere ikke skal tro jeg er en moralsk bedreviter, som sitter på min høye hest og aldri har gjort noe galt. Slik at dere kanskje ser budskapet jeg prøver å få frem, og ikke hvor dømmende jeg kanskje virker.

Jeg har ikke gjort det siden, og skal heller aldri gjøre det igjen.

Hvor sinnsykt er ikke dette? At det er lov å servere bøttevis med alkohol midt i en slalombakke, med forsvarsløse familier man MÅ møte når man kjører videre. Det er ingen annen mulighet å komme seg hjem enn å spenne på seg skiene. Gå ned hele slalombakken er langt, og er ikke et alternativ. Spesielt ikke når vi vet virkningen av alkohol: "verdensmester" og "det ekke så farlig".

Så hva er formålet med dette innlegget?

1. Folkens! Ta ansvar! Ski og alkohol har ingenting med hverandre å gjøre. Hvis du vet du skal stå mer, så ikke drikk mer enn du har vett på. Spør du meg burde det vært samme promillegrense som ved bil.

2. Burde ikke steder som dette hatt et ansvar? Tanken er idyllisk. Konserter på helligdagene, en øl i solen, kakao med krem til barna, og lykkelige nordmenn og svensker. Men dette er bare starten på dagen. Sluttresultatet er i mine øyne fyll, ski og barn. Å svinge innom for en kopp kakao med barna er uaktuelt på helligdagene. Hengedrita voksne som ser skibakken som et påskudd og skalkeskjul for fyll er svært ubehagelig, og ikke noe barn bør utsettes for.

Å kjøre i de beste familiebakkene i påsken er en risikosport. Jeg vet aldri når det kommer en drita full påskehare fra Knettsetra dundrende inn i ryggen på 7åringen min, fordi han eller hun ikke klarte å beregne bremselengden, eller bare det å svinge..

Som jeg skrev.. Alkohol, ski og barn er tre vidt forskjellige ting - som ikke har noe med hverandre å gjøre.

For ordens skyld. Jeg snakker ikke om god gammeldags after ski for voksne.. Der man lar skiene stå etter en dag i bakken, danser på bordet og har det morro. Det er noe annet.

Foran oss har vi nyttårshelgen, vinterferie og påskeferie. Ferieparadis og idrettsarena for barna.. Hva betyr det for oss voksne?

Bruk hodet.

Lik / del - dette er viktig.

// Husk at jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤

Romjul

Vi storkoser oss på fjellet! Det er ikke mengder med snø, men barna er fornøyde. Det er nok til både julestemning og noen fine turer i bakken. I skrivende stund er jentene og Christian ute på kveldskjøring, men resten av oss kjører rolig tempo på hytta.

Julaften var magisk. Nesten teit idyllisk hvis dere forstår hva jeg mener med det. Hest og slede, gå rundt juletreet med resten av barna i slalombakken, snø og Trysil's barnemaskott "Valle" utkledd som julenissen.

På kvelden koste vi oss med kalkun, medbrakte julekaker fra Besse og svigermor, pakker og julegodis.

Over til gårsdagens innlegg. Jeg må få takke leserne som tok diskusjonene i kommentarfeltet ;-) Og til de kommentarene besto av hat, thank you - jeg føler meg som en toppblogger ;-)

Nå skal vi drikke kakao med krem, og spise enda mer julegodt. Ha en fin kveld, gode lesere!

Hvordan kan dere være så tjukke i hodet?

Jeg har vært i slalombakken i dag. Og jeg undres hvordan det kan være så mange voksne mennesker, som liksom skal være forbilder - som er så til de grader tjukke i hodet?

Jeg klarer ikke forstå hvordan noen kan kjøre uten hjelm?

Nå snakker jeg ikke om gruppen på unge mennesker som bryr seg mer om håret enn hodet, og derfor ikke bruker hjelm. De klarer tydeligvis ikke å forstå følelsene det koster hvis noen man elsker blir skadet, eller verre. Jeg forstår det ikke, men dette er den forklaringen jeg kommer på når jeg ser unge mennesker suse ned bakken uten hjelm.

Nei, jeg snakker om dere voksne som kjører sammen med barna deres, UTEN hjelm. Jeg begriper det ikke! Tror dere at dere er uskadelige supermennesker som ikke kan skade dere på samme måte som alle andre?

Tror dere ikke barna deres vil lide dersom dere skader dere i bakken? For det handler ikke bare om ferdigheter eller styrke. Det kan være ren uflaks, noen kan kjøre på deg eller det kan være is dere ikke har forutsetning for å se. Alt det vi begrunner ovenfor barna våre når de må bruke hjelm.

Og her kommer mitt neste punkt... Hva tror dere barna deres gjør ved første mulighet når de blir store nok til å kjøre alene? Tror dere virkelig de kommer til å bruke hjelm, når mamma eller pappa aldri har brukt det? Ord og handling er to vidt forskjellige ting! Hvorfor skal vi når pappa aldri gjør det?

Vi leser om mennesker som skader seg i bakkene hvert år. Noen mister til og med livet!

For 10 år siden var min lillebror på slalomtrening. Han kjørte MED hjelm, takk gud. Men han falt. Det så ikke så ille ut.. Ingen av de som var vitne til fallet skjønte omfanget før den lille gutten ikke reiste seg. Han gikk i 3 klasse.

Luftambulansen kom fort, og det var ingen tvil. Omfattende hjerneskade, vi visste ikke om han ville overleve.

Mathias overlevde. Etter mange mange dager i koma. Men ikke til det som var. Han var helt borte. Livet ble snudd på hodet. Sakte, veldig sakte har han kjempet seg tilbake. 10 år med daglig opptrening etter et treningsprogram fra USA. Der har Mathias vært 2 ganger i året, i 10 år. Takk og lov for Family Hope Center (FHC)

Denne uken har det vært en rørende artikkel om Mathias i lokalavisen her i Drøbak (www.amta.no man må være medlem for å lese akkurat den artikkelen) Det setter selvfølgelig følelsene i sving. Derfor skriker jeg på innsiden når jeg ser dere uten hjelm i bakken. Det var kun uflaks at min lillebror falt - og han brukte hjelm. Neste gang kan det bli deg, uten hjelm. Hva tror du skjer da?

Som overlegen på sykehuset sa - du ville ikke overlevd.

Og dere.. Det er ingen unnskyldning å ikke ha råd. Det er gratis utleie ved de fleste skisentere.

Slalomsesongen er i gang, bruk hjelm! Om ikke for din egen del, så for de som er glad i deg. Ung som gammel, foreldre eller ei.

// Lik hvis dere bruker hjelm i bakken //

// Husk at jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤

Finn meg på snapchat

I all hast på vei ut døren så tok jeg en avgjørelse på å la mac ligge hjemme i julen. Nå angrer jeg en smule.. OC ligger sovende på sofaen, jentene og C er i bakken, og her sitter jeg.. Men men. Ville bare si ifra at jeg er å finne på snapchat i julen, mest sansynelig mer enn på bloggen.

Heldigvis er det ingen problem å blogge fra mobilen, men mobilbilder er jeg ikke veldig fan av. Dere får holde ut :-)

God lille julaften, alle sammen! Jeg skal feire dagen med å lære meg en ny rett. Hilsen hun som er skremmende dårlig på mat, tross hun nærmer seg 30..

Juleklem til dere❤

PS. Snapchat: marlennordby

På vei til jul

Vi er pakket og på vei til dette. Kun oss 5. Julefilmer i baksetene, fine samtaler med mannen. Vi er uendelig takknemlig. 

God jul ♥︎

Dagens planer

God morgen!

Her står jeg, ved kjøkkenbenken. Drikker min daglige dose med vitaminer, jeg har blitt helt avhengi - sikker på at det er det som holder meg gående. OC er så astmatisk om dagen. Hoster, hoster og hoster. Han blir utlitt, og feberen hopper fra 37 til 39 annen hver time. Det er ikke så mye å gjøre med, annet enn å gi medisiner og komme oss best mulig gjennom nettene. Det er ikke så rart da.. Med tanke på det ustabile været. Kaldt - varmt - kaldt - vått, og varmt.. 

I morgen reiser vi til fjells. Vi pakker med oss julegaver, pynt, pariapparat og vintertøy. Det skal blir så kos!

Nå skal vi starte dagen vi. Jen og OC har to dager igjen (OC blir hjemme da) i barnehagen, mens Maya har tatt juleferie fra skolen. Vi som er hjemme skal pakke og vaske til jul. I ettermiddag er det nest siste turntrening før juleferie.. Christian jobber til det sekunder vi drar på fjellet, vi henter han på jobb faktisk. Sånn er det å drive butikk, jeg er overlykkelig for at han i det hele tatt kan dra. 

Ha en fin 22 desember - takk for at dere leser ♥︎


// Husk at jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤︎ 

NO WORDS

...Kan beskrive hvor gøy jeg har det med disse jentene. Jeg har hatt så mange latterkramper det siste døgnet at jeg er utslitt.

Nå er vi på vei hjem, bare en liten pitstop innom Nordbysenteret.

Jentene handler litt, mens jeg sitter godt plassert på en cafe med kaffen.

Nå skal jeg titte gjennom alles snapchat stories, og le meg skakk litt til.

Om litt setter vi kursen hjem, gleder meg til å se gjengen min selv om det kun er 24 timer siden sist. Det skal ikke så mye til før man føler man har vært borte i en evighet fra de man elsker som mest.

Ha en fin 4. søndag i advent <3

ÅRETS JULEKJOLE PÅ BUDSJETT

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å bruke jule-nyttårs-bursdagskjolen fra i fjor, men plutselig dukket denne blå saken opp. Jeg var ute å handlet de siste julegavene og stakk innom HM. Der hang den.. De hadde også en variant i sort med pjuskeglitter (?) Men jeg falt for den blå.. 



Den er akkurat så klassisk og dannet som jeg har behov for å føle meg. Den kunne vært hakket kortere da. Kjoler som går under knærne er gjerne uheldig for meg og mine 160 cm, men så lenge jeg bruker heler så funker det med denne kjolen. 

Kjolen kostet 299,- 

For å få siste finishen kjøpte jeg earcuffs fra Gina Tricot (69,-) og noen enkle øreringer (49,-). Glidelåsen bak på kjolen er "gull", i tillegg er det gulldetaljer på min gamle sorte veske. Det tror jeg blir bra! Enkelt, men fint. 
... For ikke å glemme en god hold-in strømpebukse da! Det er et must ;-) Ære være hold-in med rumpeløft!

Hele juleantrekket til ca 400,- 

Nå er jeg klar for morgendagens julebord! Jeg har pakket, dusjet, shavet leggene (wohoo) og forberedt meg på å la mammaen være igjen hjemme. 

Girls - I can´t wait!! 


// Husk at jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤︎ 

HJELPE MEG, JEG SKAL PÅ JULEBORD

Æh! Om akkurat 23 timer blir jeg hentet!

Hold dere fast; Jeg skal på julebord i GØTEBORG! Sove på hotell. Spise på resturant. Ikke bare middagen, men lunsj også! Vi skal sitte timesvis til bords, drikke vin og nyte livet. 

Jeg blir hentet av 5 vakre, smekre, freshe og nydelige jenter. Venninnene mine fra videregående. Noen er single, noen har samboer, noen er gift, en annen har barn. Alle 6 er på vidt forskjellige steder i livet. Det er ingen hindring til godt vennskap, MEN 

Til dere andre småbarnsmødre: Ehh hjelp?

For det første. Jeg har lagt på meg ca 4 kg siden sommeren. Vinterkåpen er på, for å si det sånn. Det kunne ikke passet dårligere.. 

I august kjøpte jeg nemlig kjolen. Den som skulle være min julebordkjole, juleaftenkjole og nyttårskjole. Og siden Maya og Jenny har bursdag i januar.. Bursdagskjole. 
Den er så fin! Sort, trang men ikke tacky, off shoulder, og med et nydelig snitt, og akkurat passe lang. 

Vell, den passer ikke. Jeg klarer å presse den på, men den mistet brått hele sjarmen med mine 4-5 kg +. 

Når det gjelder håret mitt så er jeg TAKK OG LOV relativt nyklipt, men jeg har ikke farget det på... Tja.. Hva har det blitt? 1-2 år? Det legger jeg plutselig merke til når jeg skal ut  på egen hånd. Litt sånn musegrå i topplokket. Flott. 

Sminken min.. Den burde byttes ut før jeg drar. Mascaraen er knusktørr fordi en viss frøken ikke satt på lokket da hun "gjemte den" bak sengen.. Men det kan jeg alltids få lånt. Solpudderet, eller hva det heter er 3 år gammelt. Jeg tipper den har mistet litt av glansen..

Pafymen er tom. Så jeg må nesten bare lukte som jeg gjør... Jeg får passe på å ha nyvasket hår da. Så jeg kan spre rundt lukt fra den gode shampooen "FROST". 

At mitt sosiale liv har vært litt labert i det siste kan jo bli et problem. Er jeg i stand til å snakke om annet enn meg selv (jobben min er jo å skrive om, hold dere fast; meg selv), ellers så omgås jeg barna. Eller foreldrene til barnas venner.. Som jeg møter i barnehagen, eller på turninga.. Så det går stort sett i barn! 

Husker jeg hva man snakker om? Noe som ikke omhandler astma, vond kropp, turn, lekser, oppdragelse, vannkopper? 
Jeg håper dette ordner seg. Jeg vurderer å dele ut røde kort til jentene. Hvis jeg sporer av, så kan de vise det røde kortet. 

For ikke å snakke om humoren.. Jeg ler meg skvett i hjel av humoren til barna mine. I går slo OC en svett osteskive i panna på Jenny. Det var så teit at jeg lo så jeg grein. Eller når OC ikke klarer å ta av den trange genseren helt over hodet, og den blir sittende igjen rundt ansiktet. Priceless!

Nei, jeg må nok bare starte letingen! Letingen etter Marlen. Marlen uten mamma/kone rollen. Just me. The one and only. Børste vekk støvet.. Jeg skal nok klare det! Med frost lukt, dårlig maskara og 5 kg +. Heldigvis er disse fantastiske jentene glad i meg uansett. 


PS. Jeg har funnet en ny kjole, til en nydelig pris av 299,- Vil dere se?

PS 2. Lik og del gjerne småbarnsmamma galskapen ;-)


// Husk at jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤︎ 

VINTERENS FØRSTE ANFALL

Jeg er aldri forberedt. Jeg er aldri forberedt på å bråvåkne til lyden av at barnet mitt ikke får puste. Det sekundet fra jeg løper opp av sengen og inn på rommet, er i et eneste byks. Likevell føles det som 20 sekunder.. Jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg røsker han opp av sengen, skrur på lyset og ser den anstrengte kroppen gispe etter luft. Lungene trekker seg desperat sammen, nesevingene står i spenn og ansiktet blekner mer og mer for hvert sekund. 

Jeg nøler ikke. Jeg ringer 113 mens jeg roper på pappaen hans. Jeg har nok erfaring til å vite at hvis det går over mens ambulansen er på vei, så er det bra - men vi har ikke tid til å avvente. 

Det gjelder å roe helt ned, prøve frisk luft og medisiner selv om det sjeldent har hensikt, men da gjør vi hvertfall noe. 

Ambulansen bruker 5 - 7 minutter, avhengi av været. Det er noe av det første jeg ser etter ut av vinduet. Da vet jeg tiden det tar til de kommer.

Pappaen hans er rolig og gjør han trygg, hvertfall så trygg det er mulig å bli. Jeg snakker med 113. 

I natt fikk vi kontrollen selv. Litt etter litt forsvant de blå ringene under øynene. 

Det ble lite søvn, men han lille sovnet straks kroppen roet seg. Jeg ble liggende på vakt. 

#astma


// Husk at jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤︎ 

Processed with VSCOcam with x1 preset


NATURLIG Å BADE NAKEN MED BARNA 

Den danske komikeren, Torben Chris har lagt ut et bilde av seg selv i badekaret, sammen med sin datter på 2 år. Vågalt vil jeg si. Med tanke på denne sketipske og fordømmende verden vi lever i. Torben ville vise verden at det er helt naturlig å være naken, og faktisk veldig sunt.

Jeg er helt enig. 

Han har mottatt flere kommentarer om pedofili. Tenk det? En pappa som bader med barnet sitt. Hva skjer da? Det første jeg tenker er faktisk, "hva har skjedd disse menneskene som tenker pedofili om en far som bader med toåringen sin." Og det er trist. Om det ligger noe i det vet jeg ikke, men det er det første jeg tenker..

Når det er sagt. Hva mener disse menneskene? At vi foreldre ikke skal vise oss nakne for barna våre? Hva skjer med illusjonen om hvordan en kropp skal se ut da? Som Torben også nevner, hvordan skal det gå hvis det eneste stedet der barna vokser opp og ser lettkledde voksne er på reklamer og TV?

Nakenhet er sunt, og for at barna våre skal få et realistisk syn på hvordan en kropp ser ut, i tillegg til å bli trygg på seg selv naken - dette er viktig, tenk hva som skjer hvis barnet aldri ser foreldrene sine nakne. Da vil de automatisk føle at det er unaturlig, og dermed blir det unaturlig og være naken selv etter hvert som de blir eldre. Den dagen det er tid for å dusje med klassen etter gymmen kan det fort bli utrolig ubehaglig. 

Jeg er ingen psykolog, men jeg kan forestille meg at dette kan skape sjenanse og usikkerhet. 

Nei, folkens. Bading og dusjing med barna er helt naturlig, og det samme er nakenhet.

Foto: Side2 - Torben Chris som bader naken med sin datter. 

14.12.2015

God morgen!

Håper alle har hatt en fin helg? Det har jeg. Vi har ikke gjort de store greiene. Vi har bakt pepperkakehus, gått tur til butikken og handlet lørdagsgodt, ryddet utenfor huset og sett på flere julefilmer. Christian jobbet både lørdag og søndag, så det har stort sett vært meg og barna. 
Lørdag kveld var jeg hos Hanne og fikk litt etterlengtet venninnetid. Det har vært særdeles rolig på den fronten siden sommeren, jeg trekker meg inn i min egen boble når jeg har vondt i kroppen.. Heldigvis har jeg gode venninner som er der uansett. Vi lo så krampa tok oss hele kvelden, drakk deilig rødvin og bare koste oss. Jeg var faktisk ikke hjemme før langt på natt.  

Ops.. Har visst glemt det tredje lyset. Har det virkelig vært tredje søndag i advent allerede?

Jeg starter uken min med noe veldig hyggelig! Jeg skal være sammen med klassen til M i dag, og jeg gleder meg. Frisk pust i hverdagen!

Håper dere har en bra start på uken! Vi ses ♥︎

TAKK FOR NÅ

Min lille vannkopp! 

Takk for god innsats! Uansett hvor mye prikkene har forsøkt å ta over dagene dine så har du stått imot med godt humør, og din humoristiske sans. Selv da vi lå våkne en hel natt i kampen mot kløen. At du sparket meg i ansiktet 1200 ganger den natten gjør ingenting altså, full forståelse for det. 

Det har vært en uke med vannvittig mange turer med togbanen, ikke minst bygging. For ikke å snakke om alle timene med "Knerten", "Cars" og "Pelle politibil". 
I kombinasjon med omslag på vond kropp, masse kos, blåsing på kløete vannkopper og løping frem og tilbake for å gi det alt du ønsker deg, enten det er vann, mat, toget ditt eller kos og smokk. 

Det hele toppet seg da du fikk en radiostyrt Lynet McQueen i gave, og kjørte med den i timesvis. Ikke visste jeg hvor mye lyd den lagde... 

Vi har vært sammen døgnet rundt i 8 dager, natt og dag, lille frimerket til mamma ♥︎ Heldige er jeg som får passe på deg når du er syk. 


Det skal bli godt med barnehagen igjen! Også er det vel snaue to uker til neste gang vi skal ha "camp OC og mams" med enten ørebetennelse eller omgangssyke. La oss håpe det lar vente på seg til januar ;-) 

#småbarnslivet

IKKE SKAP UTAKKNEMLIGE BARN

Jentene våre har bursdag i januar. Desember er det kalender (vårt valg) og julaften er det en overflod av gaver. Knappe to og tre uker senere er det bursdags bonanza, først med barnebursdag, familiebursdag og kanskje familiebursdag nummer 2. Hvordan i all verden får vi barna til å sette pris på dette? 
To hele måneder kun med sus og dus, forventinger og gaver. De må jo bli nummene og utakknemlige, og havne i en transe der kun gaver står i fokus. Det ville ikke vært rart om det var sånn. 

Men det ville vært ødeleggende, og lite trivlig. 

Vi tenkte ikke stort over dette de første leveårene til jentene. Men da de fylte 3 og 5 år eksploderte det. Etter uker med "fest" var de irritable og utakknemlige, og det var selvfølgelig ikke deres feil. Det var vår. 

Da jeg leste artikkelen "Hvordan få takknemlige barn" på familieverden i går kveld kjente jeg straks at her har jeg noe å komme med.

Om barna våre er takknemlige for alle julegavene er ingen tilfeldighet, det er noe vi har fokus på! Og ikke bare i desember, da er det for sent, spør du meg. 

Vi har fokus på dette hele året. 

F.eks:

Min datter ønsker seg seng til jul. Hun flyttet inn på nytt rom til bursdagen hennes i fjor (snart 1 år siden) og da ble sengen hennes værende igjen. Min mellomste arvet sengen, og min yngste arvet sengen hennes igjen. Vi var i manko på en seng. Siden da har hun ligget på en madrass på gulvet. Ingen vond madrass, så hun lider ingen nød over hodet, men det er fint med en ordentlig seng. Planen var å kjøpe en så fort som mulig. 

Ukene gikk, og plutselig nærmet vi oss sommerferien. Hun var fortsatt uten seng, og siden hun ikke savnet det voldsomt eller spurte så forsvant det i glemmeboken. 

Etter sommeren kom spørsmålet om seng. Hun ønsket seg en med skuffer. Det første jeg gjorde var å kaste meg over finn. Selvfølgelig skal datteren min få seng, stakkars liten. Sovet på en madrass på gulvet siden januar.. Det stakk i hjertet av dårlig samvittighet. 

Mens jeg hadde både finn.no, ellos, ikea og andre møbelforretninger oppe så tok jeg meg i det. Dette er en gyllen mulighet for å få frem takknemlighet. 

Vi fortalte datteren vår at hun kunne ønske seg seng til jul. Man skulle tro hun ville syntes det var "urettferdig" for seng er jo noe man skal ha, men nei. Hun sa seg enig (skjønte nok at dette var muligheten for å få seng), og siden har hun ønsket seg seng til jul. 

I et svakt øyeblikk fikk jeg dårlig samvittighet da jeg så madrassen på gulvet som hadde sklidd ut fra veggen, og dynen som alltid faller i mellom. Jeg spurte henne hva slags seng hun ønsket seg. Hun svarte at det fikk være opp til nissen, slik at det blir en overraskelse til jul - også blunket hun lurt til meg. 
Jeg kjente jeg ble så stolt. Av henne og av oss. Hun er så heldig, hun har alt hun kan ønske seg i verden, også klarer vi å få frem takknemlighet over en seng. Hun ønsker seg virkelig en seng, og hvis julenissen er så gavmild og legger en seng under treet i år, vet jeg at min datter ikke tar det som en selvfølge. 

Min andre datter ønsker seg ski (og Frost ting... ) Det har hun gjort siden juleferien i fjor. Skiene hennes sklir dårlig, og er litt korte. Hun merker det når hele familien går på ski sammen, og sklir forbi. Jeg syntes synd på henne, da hun gråt av frustrasjon, men igjen - en fin mulighet til å lære at man ikke kan få alt med engang. (Jeg kunne jo solgt hennes ski, og kjøpt noen andre brukt, men det handler ikke om penger akkurat her) Vi fortalte henne at det kunne hun ønske seg. Da vi var på fjellet i påskeferien var det bestemt. Hun skulle ønske seg ski til jul. Det ønsket har hun stått ved, og hun ønsker seg fortsatt ski til jul. Hun ønsker seg det med stor glede og spenning! At julenissen var på opphørssalg før sommerferien og kjøpte ski til henne vet hun ikke. Tanken på å gi det til henne der og da var selvfølgelig der, men det ville vært en kortvarig glede. Det ville også frarøvet henne gleden ved å virkelig ønske seg noe, over lengere tid. 

Situasjoner som dette skaper takknemlighet på en naturlig måte, mener jeg. 

Å føle takknemlighet er en god og varm følelse, den skal vi ikke frarøve barna våre. Det er vårt ansvar å skape denne følelsen. Hvis man ikke har fokus er jeg redd vi skaper egoistiske og utakknemlige barn, og det er ingen god følelse - for barnet altså. 

For at vi skal få takknemlige barn så har vi fokus på, 

1. Ønsker oss nødvendige og praktiske ting, som seng, nytt ulltøy, sengetøy, osv. Tar barna med på disse ønskene, og skaper situasjoner så de ønsker seg det selv også. 
Hvis ulltightsen får et hull på kneet så trenger jeg ikke løpe ut å kjøpe en ny. Økonomisk gjelder ikke dette alle, men det gjelder mange. 

2. Når behovet for ting kaller, ikke kjøp det med engang. La barna rekke å virkelig ønske seg noe, fordi de trenger det. Så langt de ikke går ute å fryser da ;-)

3. Vær takknemlige selv! Våre barn kopierer vår oppførsel! Vis takknemlighet, og ikke kjøp hva enn du trenger med engang selv. Kanskje vent, og ønsk deg det til jul? Husker du den følelsen av å virkelig ønske deg noe? Jeg tror så mange i dagens samfunn ikke rekker å ønske seg noe. 

4. Når selve julaften kommer, snakk med barna. Fortell hvor heldige vi er, på en fin måte. Ikke en preken, men en fin historie eller noe annet de kan relatere seg til. 

At vi får gale og overivrig barn på julaften er en selvfølge, (de sitter ikke stille med en pakke i 3 timer liksom) men dette er en pekepinn til hvordan vi lager en grunnmur hjemme hos oss. 

God førjulsstid! Bruk tid med barna ♥︎ PS. Lik og del hvis du ønsker deg takknemlige og lykkelige barn til jul ♥︎

// Husk at jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤︎ 


I fjor fikk de lillebror til jul.. 


10.12.2015


Hei dere! 

I dag har jeg gjort siste innkjøp av julegaver, de siste som jeg kan handle på nett. Handler dere julegaver på nett? Det er ca 50/50 her.. Nå er jeg ferdig, utentatt en julegave til en liten prinsesse. Det blir nesten den beste til slutt, jeg savner å handle til søte små babyjenter. Det er jo en stund siden mine jenter var bebiser.. 

Det var ikke stort mer jeg hadde på hjertet i dag. Litt tom og trøtt i hodet. 5 dagen hjemme med OC og alle vannkoppene hans.. Det tar på, spesielt når jeg ikke får mine 4 timer med "fri" til å samle meg midt på dagen. Han er bare søt altså, men det er liksom noe hele tiden. Enten han vil leke med Thomas toget, se på Dusty på TV eller spise litt. 

Nå kom Maya og en venninne inn døren. Jeg skal lage litt kakao til jentene og prøve å skape litt julestemning i heimen. 

Vi ses plutselig :-)

ORD FRA FREMMEDE

Det er rart hvor mye ord fra fremmede kan bety. Men dere er ikke fremmede heller, dere er gode mennesker som titter innom bloggen min.. Jeg merker det på hvordan dere skriver, at dere leser og forstår.. Og det varmer og støtter så veldig! Tusen takk gode mennesker, som tar dere tid til å bli kjent med meg gjennom bloggen min. Og tar meg for akkurat den jeg er. Det er dette som gjør det så fint å skrive. 

Stearinlysene er tent, noen av barna ser på julekongen, noen leker med brio tog. Jeg hører på Kurt Nilsen sin Himmel på jord - den er så fin. Kjøkkenet er rotete, men det kan ryddes senere.. Håper kjæresten kommer hjem fra jobb snart. 

Takk for at dere gjorde denne dagen så fin, selv om det er en helt vanlig onsdag. 

ET SLAG I TRYNET

I helgen gikk jeg på en smell. En psykisk smell.. 

Jeg skulle hjelpe til med årets store begivenhet til turngruppen, juleshowet. Jeg visste om denne dagen i god tid, og jeg visste godt hva jeg gikk til. Jeg sitter i styret og har en del av ansvaret. Vi snakker kiosksalg, kaffekoking, flying hit og dit.. Tusen spørsmål osv.. Ja, dere vet jo hvordan sånne arrangement funker, enten det er med fotball, håndball eller skigruppa!

Treningen ble skippet denne uken. For å ikke bruke kroppen mer enn jeg må. Jeg tok det rasende med ro dagene før, selv om det ikke egentlig har noen betydning. Det bare føles bedre.. Jeg våknet denne lørdagen og visste at i dag skulle jeg smile, være tilgjengelig og være i aktivitet i nærmere 6 timer. Jeg gledet meg faktisk! Jeg drakk mine vanlige 3 kopper kaffe, og jeg skippet frokosten. Dette for å ha kontroll på inntak VS uttak - hvis dere skjønner.. Dette er jo en stor belastning og ikke noe jeg er stolt over. 

Jeg sminket meg, fikset håret og tok på meg skjørt og halvhøye heler (selv om jeg ikke burde). Pyntet meg litt for anledningen, og syntes selv jeg ble ganske fin.. Hvertfall med tanke på hvordan jeg har sett ut de siste ukene. Ja, faktisk månedene. Det er en grunn til at det ikke har vært noen dagens lykkemamma innlegg siden sommeren.

Dagen startet og jeg la tankene om hvordan morgendagen kom til å bli helt vekk. Jeg hadde bestemt meg, jeg gadd ikke ta hensyk til meg selv i dag. Jeg orket ikke, det i seg selv kan faktisk være ganske belastende og slitsomt - og alltid skulle ta sånn hensyn.. Ikke kunne bruke pene sko -  da får jeg vondt i ryggen. Ikke gå de trappene -  da kommer smertene snikende. Ikke kunne hjelpe til fordi jeg har nok med meg selv.. Dere skjønner tegningen. 

I dag bidro jeg som alle andre, og det var så fint! For det var sånn det var før.. Da var jeg aldri redd for å bidra.. 

Halvveis ut i dagen hadde jeg skjært opp 20 kaker, kokt 30 kanner kaffe, løpt hit og dit, sett på fantastiske turnjenter og snakket med mange foreldre. Jeg storkoste meg og regelrett dreit i at kroppen skrek S T O P P på innsiden. Ingenting skulle stoppe meg fra å være meg. Ikke engang en dum nerveskade.. Ikke i dag, for i dag var jeg mammaen til Maya og Jenny - og hun bidro skal dere vite!

Jeg snek meg en rask tur innom snapchat.. Sendte en snap fra showet. Så en tur innom bloggen.. Det skulle jeg ikke gjort, for der lå det en kommentar å ventet på meg. Min største frykt sto svart på hvitt og lyste mot meg, og jeg fikk klump i magen. 

"Det er fasinerende hvordan du kan forsvare at du er ufør, med det aktivitetsnivået du har. Provoserende rett og slett."

Midt i folkemengden sto jeg, mens jeg kjente angsten melde sin ankomst i rakettfart. Jeg fikk lyst til å rive av meg både sminken og smilet.. For tenk om folk tenkte det samme? Dessverre er dette min største frykt.. Jeg angret på at jeg hadde fikset håret, tatt på meg pene sko og skjørt. Det jeg egentlig burde gjort var å stille opp sånn jeg føler meg. DA hadde jeg faktisk følt meg mer bekvem. 

Jeg turte ikke engang vise kommentaren til venninnen min som sto siden av. I frykt for at hun også skulle tenke det samme. 

Litt sånn: "Ja når du sier det.. Jeg stusser over hvordan du klarer dette". Det hadde jo selvfølgelig ikke skjedd, men så paranoid ble jeg. Trist, men sant. 

Midt blant foreldre, barn og sjokoladekake begynte jeg å svare.. "Hvordan våger du å skrive noe sånt, du aner ikke hvor mye jeg sliter, og bla bla bla" men så stoppet jeg. Hvor kommer jeg med det? Burde jeg heller skrive om møkkadagene mine på bloggen kanskje? Vil hun som kommenterte tro meg da? 

Med dette innlegget vil jeg egentlig bare minne oss på at ting er sjeldent som vi tror. Ikke døm, og ikke lag egne oppfatninger av andre og deres liv. For hva vet vi egentlig? 

Jeg sverger.. Det er en grunn til at jeg har den hverdagen jeg har. Den gagner meg overhodet ikke. Det er ingenting ved den jeg liker, men det er blitt livet mitt og jeg forsøker alt i min makt å gjøre det så bra som mulig. Det er så mye mer enn det som vises på bloggen. 

Jeg vet jo at jeg eksponerer meg selv på nett, og at dette kan skje siden jeg er så åpen og skriver en blogg. Men alternativet er å ikke skrive blogg, og det er ikke noe jeg vil.. Dette er jo jobben min på en måte, og en hobby jeg brenner for. Mitt fristed ut til dere, i en ellers så ganske asosial hverdag. 

Her kan du lese mer om min fødselsskade etter keisersnitter med OC.

VINTERTØY // JENTENE

Da er omsider vintertøyet til jentene i boks! 

MAYA: 
Noe kan hun bruke fra i fjor, som vinterjakke og vinterbukse. Begge er fra MOLO og jeg er helt frelst. Hun var verken våt eller kald engang forrige vinter, og kvaliteten er så god. 
Hun vil ikke ha dress, og det er helt okey så lenge hun har seler på buksen (kjøpes ved siden av) så hun ikke får snø oppover ryggen når hun leker/står på slalåm. 

Vinterskoene er fra kavat. Jeg har brukt sko til barna fra kavat leeenge, og i år var jeg så heldig å få plukke meg sko til barna. Disse vinterstøvlene er så godt som vanntette, varme og lette på foten, og går oppover ankelen så det skal godt gjøres å få snø i skoen. Dessuten er de perfekte for travle barn som ikke har tid til for mye snøring da det bare er å tråkke oppi. OC og Jenny har de samme og jeg har allerede fått kommentarer fra barnehagen at de er SUPRE. 

1. Vinterjakke MOLO (jeg kjøpte Maya sin på samsofie i fjor, men jeg tror den er utsolgt. 2. vinterbukse MOLO og 3. vintersko KAVAT (spons)

4 & 5. Ribbeull fra nøstebarn 6. kåpe fra zara. 

Maya trengte nytt ulltøy i år, og siden troll (som Jenny har) ikke gikk opp til 128 så falt valget på nøstebarn. Det ble selvfølgelig ribbestrikken, som vi alle vet varer og varer. Hun som turner flere ganger i uken kan enkelt dra ullbuksen over treningstightsen på vei til trening. God og varm!

Hun har også en ekstra kåpe til pent. Siden ytterjakken hennes blir brukt til både skole, slalåm og lek får den gjennomgå, og jeg gidder ikke vaske den hver uke (de blir jo så møkkete når det ikke er snø!) Hvis vi skal i bursdager o.l liker hun å bruke kåpen sin. 

JENNY:
Denne førskolejenta trengte alt nytt i år, og siden de vokser forskjellig så var det ikke stort å arve av Maya denne sesongen. Hun har fått seg både vinterjakke og vinterbukse fra Reima, sponset av junior barneklær (butikk på storo, Manglerud, Sandvika og i Drøbak her jeg bor) i tillegg til ribbeull fra Troll. Også fra Junior barneklær Snakk om å være heldig! Og jeg har selvfølgelig valgt meg ut produktene selv.. 

Både Reima og Troll er merker jeg kjenner godt til og vet er gode. Det blir ingen overraskelser med våte eller kalde barn. 

1. vinterjakke REIMA (spons) 2. vinterbukse REIMA (spons) 3. Sko kavat (se link overnfor - spons)

4 & 5. Ribbeull fra TROLL 6. Kåpe fra Pomp de Lux (Kåpen fra pomp er ikke en vinterkåpe (hun ønsker seg faktisk til jul) men siden vi har hatt så mild vinter så har hun brukt den frem til nå.)

Nå holder jentene seg gode og varme i vinter! På de kaldeste dagene kjører vi ull, lag på lag! Nå venter vi bare på masse snø og litt minusgrader :-) 

TIPS // INTERIØR

God morgen!

Her startet vi uken med null søvn og et lite menneske som ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Ikke noe gøy. Hell i uhell - så har jeg vært borti MYE sykdom med det lille mennesket, og vi kjenner hverandre ganske godt i sånne situasjoner. Har ikke tall på hvor mange netter jeg har sittet oppreist og vugget han i søvn.. Heldigvis har astmaen ikke vært brutal i disse vannkoppdagene. Bank i bordet. 



Jeg slenger med et lite tips! Duftlys fra Mester Grønn! Det er både stort og fint, også lykter det deilig.. Perfekt i denne førjulstiden. (Prisen er til å juble av, 130,- det er ikke gærnt for et så stort duftlys.. )

I dag håper jeg å få dratt denne kroppen på trening, den trenger det sårt.. Men vi får se. Hvis det lille frimerket mitt er like kristret på som tidligere så spørs det. De sykes behov først, spesielt når de syke er de små ❤︎

Ønsker dere en super dag! Neste innlegg blir om vintertøyet til jentene - som jeg har lovet så lenge nå! Stikk innom litt senere i dag ;-)

VANNKOPPER

Oh yes. Vi har fått vannkopper i hus! OC har fått ca 1000 vannkopper tror jeg.. Og jeg som trodde den ene blemmen i hodet i fjor var en vannkopp. Så feil kan man ta.. Eventuelt så er dette runde nr 2, for det kan skje! 

Heldigvis er dette siste mann ut. Begge jentene har hatt det. Nå biter vi tennene sammen og kommer oss gjennom.. Jeg mistenker at vi ikke har nådd toppen enda, det blir gjerne verre før det blir bedre. 

Heldigvis er vi i mål før juleferien..
Så til dere han eventuelt har smittet denne uken før vannkoppene kom til syne: God jul a (englefjes med glorie over hodet...)

Noen tips utenom hvitvask fra apoteket, og febernedsettende til en varm liten gutt? 

GOD LØRDAG


God morgen!

Frokosten er inntatt, 3 kaffekopper unnagjort, to jenter sendt på oppvarming til årets juleshow med turningen og jeg tar en pust i bakken før det braker løs med turn, vaffelsteking, kaffekoking og kakesalg! Det er sånn jeg skal tilbringe første del av lørdagen! Jentene gleder seg, og jeg gleder meg til å se hva turngruppen skal vise frem! 

Andre del av lørdagen skal gå til lørdagsgodt, overnattingsgjester (av den mindre varianten) og kos. 

Det eneste som ikke blir så bra ved denne dagen er at C skal jobbe... Men men, sånn er det bare.. 
Nå skal jeg hoppe ut av morgenkåpen og finne frem litt klær. 

Og jo! Får dere som lurte på gårsdagens snap: Jeg var på pinnekjøttlag i Oslo hos et vennepar. Koste oss stort, og spiste oss stappmette! Julen er i gang ❤︎

Ønsker dere en super lørdag - med juleshow eller ei :-)

BRIDE TO BE

Om litt under 7 måneder skal svigerinnen min gifte seg. Som jeg gleeeder meg til det! I går var jeg så heldig å få være med til Brudekjolen i Oslo for å finne hennes perfekte brudekjole. Jeg tror vi fant den... Angelika sin forlover selvfølgelig også med, og best av alt - hennes 8 dager gamle bebis! Hun smeltet hjertet mitt totalt.. Og jeg som trodde jeg var ferdig med bebiser...

Det finnes ikke noe bedre enn en nyfødt liten baby. 

The bride to be and her maid of honor ❤︎

Næreste og vakreste som finnes. En mor og hennes nyfødte ❤︎

Oh crap.. Kjenner igjen det blikket der...

Jeg hadde aldri verden gjettet at denne fine jenta fødte for 8 dager siden. Verdens sprekeste mamma!


#angelikaogchristopher #juni2016

24 TIMER MED LYKKEMUTTERS//03.12.15

07.31 Maya vekker meg og spør om jeg snart skal stå opp. Spør også om hun, Jenny og OC kan åpne dagens kalender. Jeg kommer til meg selv og skjønner at det er morning.
07.34 Morgenkåpen er på, og jeg tasser opp til barna som åpner kalenderen. I dagens luke var det en liten sjokolade. 
07.45 Frokost på bordet men kun til Maya. OC og Jenny må spise i barnehagen, jeg har dårlig tid for en gangskyld.
08.08 På vei ut døren, men OC vil ikke ha på støvler. Kun høstskoene som han elsker. Han legger seg på gulvet og sier "neiheiheieheiiiii" 
08.12 Jeg forteller OC at jeg faktisk må gå til barnehagen og følge jentene, jeg kler på meg sko og jakke og roper hadet.. Da kommer han!

08.27 Barn levert!
08.32 Ringer Carine, men hun tar den ikke. Legger igjen på svareren og forteller at jeg savner henne.. 3 dager uten kontakt - krise!
08.37 Hjemme igjen. Kaster i meg et rundstykke og lager kaffe, mens jeg løper opp og tar på en dæsj deodorant.. Poeng for å huske det!
08.43 Pusser tennene. 
08.50 Sender en melding til Camilla (turnmamma - venninne) at jeg er på vei. 
08.56 Plukker opp Camilla og setter kursen mot sverige og innkjøp til juleshowet til turngruppen på lørdag. 
10.04 Vel fremme på Nordby. Vi tusler en tur innom sportsbutikken og kjøper treningsshorts og topp til jentene våre. 
10.19 Handler noe for besse på helsekost + C og D vitaminer til meg selv. 
10.34 Inn på godisfabrikken og kjøper brus!
11.13 På matbutikken for å kjøpe kylling til meg, og mel til Besse. 
11.28 I bilen på vei tilbake. En rask tur i sverige i dag fordi jeg må hjem med bilen, Christian skal på jobb.
12.32 Slipper av Camilla og all brusen hos henne. 
12.39 Hjemme - møter Christian i døren og ønsker han en god dag med et suss. Han spør om jeg har ordnet bil til i kveld, og det har jeg. Mommo stepper inn og henter Jenny i bursdag.. 
13.02 Ringer Carine.
13.19 Prøver å ringe Christine, men ingen svar.
13.34 Maya kommer hjem fra skolen. 
13.42 Lager lunsj til Maya og meg, hun gjør lekser. 
13.50 Hjelper Maya med matteleksene, hun har et skarpt hodet. MYE flinkere enn det jeg var i matte. 
14.09 Lager kakao til Maya.
14.32 Ringer mommo og avtaler middag og henting av Jenny i kveld. 
14.33 Sender en melding til Besse og inviterer henne på middag i ettermiddag. 
14.38 Sjekker bloggen.. For 119 gang i dag - bare glemt å nevne det.. Så gøy med mye lesere! 
15.03 Serverer Maya mat før trening - laks med fullkornspasta. 
15.25 Går til barnehagen for å hente Jenny og OC. 
15.32 Jenny først... Hun var ikke vanskelig å ta med seg, hun gledet seg til bursdag på hurlumheihuset i ettermiddag. 
15.39 OC next.. Han var litt verre, ville ikke hjem og ville ikke ha på støvler..
15.41 Det ga seg heldigvis litt lettere i dag. 
15.50 Møter Maya i døren hjemme, hun skal på turning og går sammen med en venninne. 
16.05 Jenny skifter til pentøy. OC finner frem bilene sine og ser på barneTV. 
16.13 Jeg rydder... 
16.23 Fikser håret til Jenny, to dotter med hårbøyle til. 
16.32 Jenny blir hentet av en pappa som skal kjøre til bursdagen. 
16.35 Fortsetter å rydde.
16.48 Mommo og Baas (kallenavn for Mathias som er min lillebror) kommer. Vi skal lage laks alá Trines matblogg!
17.00 Besse kommer - on time! Alltid on time!
17.06 Kutter grønnsaker og lager mat med mamma. OC, Besse og Baas leker med biler. 
17.16 Skravler med mamma mens vi lager mat.
17.43 Maten ferdig, det er kjempe godt ut!
17.47 Vi setter oss til bords. OC vil ikke.. Jeg sier at da må han gå et annet sted, for nå skal vi spise. Han går ut i gangen og sier han vil være alene. 
17.52 Vi begynner å spise.
17.57 Omsider kommer han, blid og fornøyd. Forteller at han har vasket racerbilen sin på badet og nå er han klar for å spise. Han sier unnskyld, og jeg sier at han må høre på mammaen sin.. 
18.26 Mommo drar for å hente Jenny og venninnen hennes i bursdag. 
18.39 Jeg går på badet med OC. Utfordrer han til å kle av alle klærne selv (vi har litt fokus på det om dageb, av og påkledning).
18.49 Yey! Alle klærne av og OC er SUPER stolt! Han tisser (på egenhånd) og vasker hendene. Så pusser vi tennene, litt han og så meg. 
19.06 Skal synge nattasang men han vil ikke at jeg synger "kjære gud" - han virker lei av den sangen. Har jo sunget den hver kveld i alle år, hehe. 
19.07 Vi havner på "på låven sitter nissen" og han ler mens jeg leker både julenissen og mus.. 
19.08 Sier "en tiiil en tiiil" og jeg synger to ganger til før jeg sier natta. 
19.10 Han på tisse iigjen.. 
19.15 OC er i seng. Jeg spør Besse om hun vil være her en time til så jeg kan løpe opp å se på Maya den siste halve timen. 
19.16 Kaster på meg jakken og forter meg opp i hallen.
19.17 Ringer Carine.
19.20 Ringer Christine.
19.20 Ringer Christian. 
19.21 Ser Maya, og de øver til juleshowet. Blir stolt, og rørt. Mer enn vanlig. Jeg tror det er fordi dette året snart er over. Hun har jobbet så hardt med turningen, og jeg er så stolt av at hun står i det og vet hva hun vil. Gruppen hennes har blitt en liten familie ❤︎
20.01 Hun er ferdig for i dag og jeg gir henne en kos, og minner henne på å være effektiv. 
20.07 Blir stående å skravle med en pappa, mange engasjerte foreldre som jobber for at turngruppen skal få fortsette som de har gjort. Dette brenner jeg sterkt for selv! 
20.19 Får til slutt med meg Maya, og vi tusler hjemover. 
20.25 Jenny er hjemme fra bursdag. Hun, mommo og Besse sitter på Tv stuen. Jeg gir henne en kos, og forteller at nå er det natta. 
20.35 Etter litt om og men er begge jentene i seng. Maya vil baaaare ta en bro, eller flikkflakk til men jeg er streng og sier at nå er det nok, de må sove. 
20.37 Ringer Malin og snakker om dagen i dag, og hva vi har gjort. 
20.48 Ringer Angelika, og gjør det samme. Vi avtaler at jeg skal bli med henne til Oslo i morgen for å prøve brudekjoler (yeeeey)
20.59 Setter med i sofaen med mamma, hun er her enda og ser på et program om drømmehus. 
21.07 Mamma drar hjem. 
21.09 Jeg sjekker nyhetene, blogg og andre blogger. Starter på "24 timers..."-
22.00 C kommer hjem ❤︎
22.04 Vi setter på nest siste episode av Broen. 
22.18 Lager kveldsmat.. Riskjeks med smak..
23.04 Setter på siste episode av Broen. 
00.05 Leggetid! Må bare sette på en skylling av regntøyet som jeg glemte å gjøre etter barnehagen.. 
00.10 ....Og pakke inn morgendagens kalendergaver. 
00.23 .... Og pusse tenner...
00.35 ... Og sjekke barna.. 
00.37 Omsider i seng!

DEN FØLELSEN


Den følelsen.. Når hun leser for deg. Med full innlevelse, selv om hun ikke kan lese enda. Den følelsen når hun bare ser på deg og du får latterkrampe. Når hun later som hun faller om, og om, og om igjen - sikkert 100 ganger, bare fordi du syntes det er så morsomt. 

Den følelsen når hun synger nattasang for deg hver kveld. Når hun alltid er på ditt lag uansett hvor urimelig du er. Lar deg se din favoritt på TV hver dag, selv om hun egentlig syntes det er kjedelig. Den følelsen når hun bærer deg fordi du er sliten, selv om hun er sliten og liten selv. Når hun lar deg leke på rommet sitt selv om hun vet du roter ut alt.. Og når hun lar deg sove i sengen sin, hvilken som helst dag. 

Den følelsen når hun koser på på deg når mammaen eller pappa er streng, eller når hun stjeler en ekstra pepperkake så du kan få to. Når hun tar på seg skylden, selv om det egentlig er din feil.

Den følelsen ved frokostbordet.. Når hun tøyser og dere ler sammen, lenge lenge. 

Den følelsen.. Som bare storesøsken kan gi ❤︎


// Jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤︎ 

KJÆRE LINNÉA MYHRE.

Kjære Linnéa Myhre. Jeg hyller deg.

Tusen takk for at du tar denne. Selv har jeg to jenter på 5 og 7 år, i full fart mot et forvirret og overinformert samfunn rundt kosthold og trening, som du så fint beskriver det. Jeg er redd og bekymret for alt de skal igjennom, og spesielt dette tema som du så bra skriver i ditt innlegg i aftenposten

Jeg klarer ikke forestille meg hva du har vært igjennom. 10 år med spiseforstyrrelser og psykiatri. Men jeg forstår såpass at dette må være beinhardt.

Derfor setter jeg så inderlig pris på at du belyser dette.. For du har helt rett! 

Bilde: side2

Jeg får klump i magen ved tanken på at mine barn skulle sett det innslaget fra God morgen Norge, der en kjent personlig trener forteller at det er usunt å spise banan. For hvem vet hva barna hadde tenkt i hodet sitt. Uansett hadde den informasjonen lagt seg bak i hodet, og kanskje kommet opp ved en senere anledning når slanking/ vekt og trening kommer poppende opp i hodet. For de tankene kommer, og så vidt jeg vet kommer de bare tidligere og tidligere, helt ned i barneskolealder. 

Det er vårt ansvar å passe på at barna våre har sunne forhold til kosthold og trening, men det er vanvittig vanskelig når all slags informasjon er så tilgjengelig som den er i dag. 

Vi henger med så godt vi kan, så når du Linnéa tar et slag og roper så høyt du kan, klare jeg ikke annet enn å heie på deg!

Takk for at du tar ansvar og drar folket ned på jorda igjen. Og takk for at du tar ansvar for barna mine, for det gjorde du med innlegget ditt. Og jeg fikk meg en støkk. Dette er viktig, og det skal jeg ikke glemme. 

På vegne av meg selv (og garantert en gjeng andre vettskremte foreldre) tusen takk!


// Jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤︎ 

DA BARNA VÅKNET I DAG

God 1 desember!

Sånn så det ut da barna våknet i dag! 
Her ser dere de tre nye kalenderne som Christian kjøpte i forrige uke. Veldig tradisjonelle kalendere til kun 70 ,- Juletre med søte små stjernelys fra mestergrønn og en kalender med lommer (gammel) som er til Christian. Jepp - han får faktisk kalender i år han også! Jeg følte det var fortjent i år, han er så fin ❤︎  Det er ikke store gavene, bare bittesmå ting, men det er noe med overraskelsen og omtanken bak. Det samme gjelder den fine kalenderen som henger til venstre! Den er min! Tegnekalender fra Maya! En tegning annen hver dag som jeg kan åpne, helt hjemmelaget og med maaaassse omtanke! Den ble jeg glad for!


Om dere lurte, i dag fikk barna en minimini Bill - bok (han fra Lynet McQueen), mini sjakkbrett To Go og en stor Frost penn. Alt fra Nille! 

I dag skal OC og jeg til Øre Nese Hals. Jeg mistenker at drenet på den ene øret hans har falt ut. Jeg håper virkelig jeg tar feil.. Jeg tror det fordi han har klaget på ørevondt den siste uken, også rant det fra øret hans i forrige uke. Krysser fingrene for at det er vanlig, og at alt er på plass. 

Ha en kjempe fin 1 desember! 


// Husk at jeg har både snapchat (marlennordby) facebook og instagram, titt gjerne innom der også ❤︎