OC BLOGGER

Oc blogger // varme tottiser

Reklame

Hei alle sammen! 

Nå er det lenge siden mamma lar latt meg skrive noe til dere. Ja, faktisk var siste innlegg dette. Håper dere har hatt en fin start på det nye året? Det har jeg! Jeg har ikke vært noe syk siden før jul, og det er jeg veldig glad for. Mamma også. Hun snakker om det hele tiden.. Til pappa, mommo, vennene sine og hvertfall de som jobber i barnehagen min. Hun sier også at hun tror det er like før jeg blir syk, hele tiden. Jeg har lest som sånne "hysteriske mødre" og hun er på kanten til å bli en sånn. 

De i barnehagen sier det ikke er så rart da. Jeg har jo tross alt vært mye syk. 

For at jeg skal holde meg frisk så lenge som mulig så må jeg ha på meg mye klær. Jeg kan ikke være ute å leke, da begynner jeg å hoste. Jeg må ligge på lammeskinn i sengen, bruke ullpysjen min nesten hele tiden (hun tvinger meg til å bruke den hele dagen i helgene, fordi den er så varm visstnok). Jeg må bruke ull så mye huden min klarer. Noen ganger kan huden bli litt sår av all ullen, men det har også gått mye bedre denne vinteren.

I tillegg til det må jeg alltid være varm på tottene. Enten det er i barnehagen eller hjemme. Jeg har fått to forskjellige tøfler som jeg bytter på å bruke. Det ene paret er Lynet Mc Queens crocs. Mamma sier de er fine, men jeg ser på henne at hun ikke mener det så veldig. Hvis jeg er skikkelig bestemt så lar hun meg bruke de med tjukke ullsokker. Da blir det litt klumpete men det bryr jeg meg ikke om. 

Det andre parret er løpetøflene mine. Mamma sier at jeg løper ekstra fort med de, og det merker jeg selv. Jeg tror ikke de i barnehagen er så glad for at mamma fortalte meg det, for nå løper jeg hele tiden når jeg har de på. De er grå, og av ull - sier mamma. De heter visst Kavat og er fra Sverige. Mamma elsker kavat. Hun pleier å fortelle til andre at hun er sånn ambasadør, eller noe. Jeg vet ikke hva det betyr men vi har masse sko fra kavat. Både vintersko og tøfler. Maya og Jenny liker også de skoene, og bruker de hele tiden. Vi er aldri syke fordi vi er varme på bena, sier Jenny. Vinterskoene vi bruker er disse.

Se så fine de er! De andre tøflene kan jeg vise en annen gang, mamma rakk visst ikke ta bilde av de også..

I dag skal jeg til astmalegen, det gleder jeg meg til. Kanskje Miriam som jobber der skal synge for meg mens jeg tar pustetesten. Og den snille doktoren som alltid tøyser. 

Nå skal jeg spise litt frokost sammen med Maya og Jenny. Vi skal spise havegrøt.. Det er godt fordi mamma alltid tar oppi mye syltetøy så vi skal spise opp alt sammen. Hun tror sikkert at vi ikke hadde spist opp, hvis vi ikke hadde fått masse. Jeg tror jeg er litt mer lur enn mamma noen ganger. Hun kaller meg prins OC, og kronprinsen av Ullerudkroken når jeg lurer henne sånn.. Litt usikker på om det er fordi jeg er en prins, eller hun vil at jeg skal være det. 

Maten er klar så nå må jeg gå.. Jeg håper det ikke blir så lenge til neste gang! Hadetpåbadet!

OC IS ONLINE

"Kommer snart tilbake. Texter når jeg vet mer. - OC"

"Ring på dette nummeret hvis det er krise.. Mamma lar meg bruke iphonen hennes tiden. PS. Det er ikke iphone 6 as"


To timer senere...

- Halla gutta! Fett at dere ringer! Hva jeg driver med om dagen?

Dere veit.. Chillern med mamma. Får hva jeg vil å drikke og spise. Tasser rundt i boxern, og bruker smokken 24/7. Bryr seg ikke når jeg raser lysestakene hennes med vilje.. Sånne digge ting. For å si det sånn, gutta.. Tror jeg blir hjemme et par dager til as. 


FLY MED MEG - AV OC

Hei alle sammen! Nå er vi på plass i Spania, nærmere sagt Estepona. Det er her vi feirerer fordi vi har leilighet her nede. Det er helt supert, men det er ikke det jeg skal fortelle dere om i dag. I dag skal jeg skrive om flyreisen nedover. Flyreisen på 3 og en halv time, fra RYGGE til MALAGA. Flyreisen som mamma tilsynelatende tok med ro siden jeg har sovet de andre gangene jeg har fløyet ned hit. Nå har jeg faktisk blitt 1 år, hva i all verden fikk mamma til å tro at jeg skulle ta dette med ro?

Jeg starter fra begynnelsen.. Da vi først entrer flyplassen og stilte oss i norwegian sin kø for innsjekk kunne jeg allerede se de fake «å så søt liten gutt» blikk vi fikk av de andre rundt oss. De lurte kanskje mamma til å tro at de syntes jeg var bedårende, men ikke meg. Jeg vet at det de egentlig tenker er: «Gud, hvis du hører meg nå - sett meg langt unna det lille menneske som kan lage så mye lyd.. « Fra det øyeblikket jeg fikk den kunnskapen, visste jeg det. JEG HAR MAKTEN! Vi sjekket inn og jeg var i kjempe humør. Det var så spennende å være på et nytt sted med masse lyd og mennesker at jeg kjente at den tidligere trøttheten forsvant. Klokken var jo faktisk 19.00 - noe som betyr leggetid! Det er ikke noen hemmelighet at jeg legger meg fast hver dag, kl 19 - derfor lå det i kortene at dette var noe som stresser mamma litt, selv om hun nektet for det. En annen grunn til at jeg var på kanten til å få adrenalinkikk allerede før vi gikk ombord på flyet, var fordi Eric var med. Det er fetteren min! Vi er nesten like gamle, og det er så morsomt å være sammen med han. Godfølelsen var på topp, og jeg lo av ALT!

Da vi omsider gikk ombord etter at mamma hadde stappet i meg altfor mye mat så jeg nesten ble kvalm - i den tro at hvis jeg bare var mett nok så ville jeg sovne ?! jeg skjønner ikke hvor hun har den ideén fra.. ble jeg så glad at jeg hviinte hele tiden. Og da skjønte jeg noe nytt Jeg har ikke bare makten over de andre menneskene på flyet, men også over MAMMA! Det var noe som endret seg i det vi gikk inn i flyet. Hver høye lyd jeg lagde så endret ansiktsformen til mamma seg. Det ble på en måte vrengt, og øyenene hennes lynte samtidig som hun smilte til meg, og de rundt seg. Hun var hva de voksne kaller falsk glad! Så raaasende festlig at jeg hadde all denne makten, og det i 3 og en halv time!! Her var det bare å gjøre det beste ut av flyreisen! Vi satt oss langt bak i flyet, der det var minst mennesker. Det var greit for meg siden vi fikk 3 seter for oss selv. Eric fikk også de,t så vi kunne se over til hverandre.. Det var dødsmorsomt! Noe annet som var dødsmorsomt var å hyle av latter så høyt jeg kunne! Da fikk mamma de rare uttrykket i ansiktet igjen, samtidig som hun smilte fordi hun ikke ville si «hysj". Jeg var jo bare glad! De som satt rundt oss gjorde det samme.. Livredde for at hylene mine skulle bety negativ skrik, så de snudde seg rundt fortere enn jeg noen gang har sett. Da de så at jeg var glad smilte de falskt.. Dette gjorde alt så gøy!

Etter hvert sovnet Eric og tante. Og da kom høydepunktet mitt! Mamma trodde faktisk at ved å legge meg ned på dynen, gi meg smokk og kos å «holde» meg fast så ville jeg roe meg ned, og kanskje sovne. Slutte å kaste meg rundt i setet - både forover og bakover.. Da jeg gjorde det så hørte jeg mamma mumle noe til tante om at jeg ikke skjønte konsekvensen av å kaste meg bakover, og at jeg var smådum? Dette er også rasende festlig. Jeg skjønner jo selvfølgelig konsekvensene, men jeg vet at mamma kaster alt hun har i hendene og slenger seg etter meg for å ta i mot. Hver gang! Så dette ble jo en slags lek! Makt er gøy! Uansett.. Eric sovnet og nå ville mamma at jeg også skulle roe meg ned. Jeg hadde hatt fest frem til nå, og mamma forklarte synet av meg som «noen som er på rave, eller no». Vi hadde fløyet halve tiden, og nå passet det fint om vi kunne sove litt. Jeg gjorde som jeg hadde planlagt: Å skrike hysterisk - det høyeste jeg kunne, så hele flyet snudde seg i sjokk om hva denne moren drev. Jeg sluttet ikke før jeg vekket Eric. Bevisst! Selv om mamma løftet meg opp igjen, og sa jeg ikke trengte å sove.. Eric våknet og vi kunne fortsette festen!

Sånn holdt jeg på helt til vi landet. Hoppet i setene. Klemte hardt på smoothien så alt sprutet rundt mens mamma så vekk i 2 sekunder. Kastet meg hardt og raskt bakover så jeg fikk testet refleksene hennes. Late som mobilen var en hammer i bordet. Virkelig fikk all hennes oppmerksomhet konstant, og fikk jeg ikke som jeg ville så stirret jeg henne i øyene, gjorde klar til et kjempe hysterisk hyl (dere vet det hylet som høres ut som at man blir torturert) og da fikk jeg alt jeg ville. Gang på gang! Hun ville jo ikke at jeg skulle skrike på nytt, å vekke mennenene som satt i dress, og sov med laptopen i fanget på radene ved siden av. Hun ville hvertfall ikke at flyvertinnene skulle komme og gi et medlindent, men strengt blikk som tenkte; «hold styr på ungen din», men sa «kan jeg hjelpe til med noe?» Da vi landet var jeg så trøtt at jeg sovnet i mandukaen da vi gikk av flyet. Veldig fornøyd med kveldens FEST, den gode starten på ferien og vel viten om at den samme festen skal gjentas om en uke! Lenge leve makt!

PS. Mamma hilser å sier at hun kommer innom senere! Vi har ikke nett i leiligheten enda, så hun blogger fra café til café. Klem fra OC

hits